Det er ikke en bestemt alder som bestemmer om hesten trenger en endret sammensetning av fôret. Felles for alle (inkludert oss mennesker) er at når man kommer litt opp i åra blir det mye vanskeligere å bygge muskler, og for de enda eldre er det også vanskelig å vedlikeholde muskelmassen hesten allerede har. Dersom seniorhesten får skader som gjør at den blir stående mer i ro vil kroppen raskere få alderspreg, og det samme gjelder om hesten har tenner som ikke lenger er gode å tygge med. Hos noen merker man endringen før hesten har fylt 20 år, mens andre 25-åringer ikke har endringer som medfører at fôringen bør legges om. Du som hesteeier er vanligvis den beste til å plukke opp små tegn på at hesten må få endret fôringen, men spør gjerne din veterinær om hjelp om du er usikker!

Hva endrer seg når hesten blir gammel?

Dårligere tenner

Det er vanlig at seniorhester har dårligere tenner enn da de var unge. Nedslitte tenner gir dårligere effekt av tyggingen, og større partikler på fôret som svelges, noe som igjen fører til at fôret ikke utnyttes like godt. Det kan være flere årsaker til at det er smertefullt å tygge for den aldrende hesten, for eksempel løse tenner, fôrinnpakninger mellom tenner eller biter av tenner som har falt av. Mange seniorhester tygger for dårlig til å klare å få i seg nok fiber fra grovfôret.

Dårligere fiberfordøyelse

Opptaket av enkelte næringsstoffer blir dårligere enn da hesten var ung. Dette gjelder spesielt næringsstoffer som tas opp fra tykktarmen. Hesten tygger altså ikke bare grovfôret dårligere, den fordøyer også fibrene i fôret dårligere. For å dekke hestens næringsbehov må man derfor gi seniorhesten mer lettfordøyelig fôr enn tidligere i livet. La gjerne hesten ha fri tilgang til grovfôr, men den trenger mer kraftfôr ved siden av enn den gjorde tidligere. Velg helst et lettfordøyelig og proteinrikt kraftfôr.

Endret vitamin- og mineralbehov

Seniorhesten tar heller ikke opp alle vitaminer og mineraler like godt som tidligere. Det er spesielt fosfor den trenger mer av, mens kalsiumopptaket er omtrent som før. B-vitamin blir normalt produsert av mikroorganismer i hestens stortarm, men endringer i tarmfloraen fører ofte til at produksjonen ikke er like god som tidligere. Da kan ekstra B-vitamintilskudd være til hjelp for hesten.

Mer tid til å ete

Når hesten blir eldre er det ikke uvanlig at den faller i rang i flokken. Enkelte seniorer kan derfor ha problemer med å få nok etetid dersom de fôres på «fri tilgang» til en enkelt fôrkilde. Siden den også ofte bruker lengre tid på å tygge fôret kan dette gjøre at hesten ikke greier å spise nok grovfôr selv om den i teorien har tilgang til fôr store deler av døgnet. Det kan være en løsning å ta senioren ut av gruppen 1-2 ganger daglig og la den få kraft- og grovfôr uten konkurranse og stress i et par timer.

Langsommere tarmbevegelser

På grunn av at senioren har langsommere passasje av fôret gjennom fordøyelsessystemet enn yngre hester er den oftere utsatt for forstoppelseskolikk enn yngre hester. Mosjon øker passasjehastigheten, og det vil være til stor nytte for seniorens helse dersom den blir mosjonert så godt en gammel kropp tillater. Mosjon medvirker til at hestens bevegelsesapparat ikke stivner til, og har også mange andre positive effekter på kroppen for de aller fleste seniorer. Dersom ordinær trening ikke lenger er aktuelt for senioren vil så lite som en daglig 10-15 minutters leietur virke positivt på fordøyelsessystemets bevegelser.

Mindre kroppsfett

Følg ekstra godt med på seniorens hold! Om hesten taper seg i hold kan det være nødvendig å kle ekstra godt på den i kulde og vått vær. En hest med lite underhudsfett vil miste mer varme enn en som er i bedre hold, og det er unødvendig at en litt tynn hest skal bruke ekstra mye energi på å holde varmen når det kan reduseres med dekkenbruk.

Jevnlig veterinærtilsyn

Gjør gjerne en avtale med din veterinær om å se over din seniorhest minst to ganger i året. Både tenner og bevegelsesapparat kan raskt forverres hos en gammel hest, og det kan være til hjelp å få andre øyne til å vurdere endringer som har kommet over tid. Det kan også være vanskelig å avgjøre når hesten av dyrevernmessige grunner bør få slippe. En veterinær som følger hesten vil kunne hjelpe deg med å ta den rette avgjørelsen når du selv er usikker.