Så hva gjør vi nå?
Det er viktig at alle staller gjør et overslag over hvor mye grovfôr de kommer til å trenge i løpet av vinteren og fram til juni 2019. For mange innebærer dette at man må vite hvor lite grovfôr det er mulig å gi uten å risikere sykdom og mistrivsel hos hestene. Anbefalingene er at hesten bør ha minst 1,5 kg tørrstoff (TS) fra grovfôr per 100 kilo kroppsvekt daglig. Dette tilsvarer 7,5 kg TS daglig til en hest på 500 kg. Det er stor variasjon i hvor mye tørrstoff det er i grovfôret.
Friskt gress har 20-25 % tørrstoff, resten er vann. Når vi tørker gresset forsvinner mer vann jo lengre vi tørker det, og tørrstoffprosenten øker. I lagringstørt høy er tørrstoffprosenten rundt 82-85. Tørr ensilasje har ofte et tørrstoffinnhold på 70-80 %, mens fuktig ensilasje kan ha tørrstoff ned mot 50 % og enda lavere dersom det er lite fortørket. Med andre ord trenger hesten flere kilo fôr dersom det er fuktig, for det som ikke er tørrstoff er bare vann.
En 500 kilos hest trenger altså rundt 8,5 kg daglig dersom den får helt tørt høy (85 % TS), mens den må få 15 kg daglig dersom den får fuktig ensilasje (50 % TS).
Du kan lære mer om næringsinnholdet i grovfôr i filmen fra Hest360 her: http://www.hest360.no/Vlog22-H-ytyper-og-h-yets-n-ringsinnhold
Fri tilgang?
Mange lar vanligvis hesten få fri tilgang til grovfôr, og det har positiv effekt på helse og trivsel for mange hester. I et ekstremår slik som vi nå er inne i, vil de færreste ha mulighet til å la hestene få fri tilgang til grovfôr. Dersom du selv har nok grovfôr til å la hestene dine få helt fri tilgang oppfordres det likevel til å begrense grovfôrmengden til hestene, for heller å selge overskuddet med fôr til noen som ikke har nok fôr gjennom vinteren.
Det er ikke nødvendig å begrense fôret ned til minimumsfôring med 1,5 kg TS per 100 kg kroppsvekt, men mange hester som får fri tilgang på grovfôr spiser gjerne 2,5 kg TS per 100 kg kroppsvekt (15 kg tørt høy til en 500 kilos hest), og noen enda mer. I en sesong som den vi er inne i nå vil dette være sløseri, og lite solidarisk overfor andre som ikke engang har nok til å dekke hestens minimumsbehov.
Begrensning på fri tilgang
I naturen ville hesten brukt store deler av dagen til å spise, og den er konstruert for å spise mange små måltider. Likevel ville hesten i naturen ikke gått på uendelige frodige beiter, den ville også brukt mye av dagen til å bevege seg for å få tak i mat. Det er velkjent at lengre perioder uten grovfôr i magesekken er uheldig i forhold til å utvikle magesår, men det er likevel ikke nødvendig å la hesten overspise. Friske hester tåler fint 4 timer uten mat på dagtid, lengre på nattestid da syreproduksjonen i magesekken er mindre om natten. Man kan derfor fôre flere små måltider for å begrense mengden grovfôr hesten spiser, og la det gå helt tomt mellom hver fôring.
Dersom man ikke har mulighet til å fôre mange ganger om dagen kan man likevel heller gi hesten en tilmålt begrenset mengde grovfôr to ganger daglig, og beregne mengden slik at fôret er spist opp 3-4 timer før den får neste måltid. På denne måten kan man begrense mengden hesten spiser noe, samtidig som hesten ikke blir stresset fordi den ikke blir mett nok. Dette vil også for mange hester være positivt for å begrense overvekt, og det er ikke skadelig for friske hester å bli moderat sultne før de får neste måltid, på samme måte som vi mennesker tåler og i de fleste tilfeller har godt av å rekke å bli litt sultne mellom hver gang vi spiser.
En annen mulighet er å legge nett over fôret slik at det tar lenger tid for hesten å spise. Dette gir også en mer naturlig måte for hesten å spise på, da den i naturen sjelden ville kunne spise store munnfuller fôr uten å måtte bruke tid på å bevege seg mellom hver munnfull. Nett begrenser også mengden fôr som blir trampet ned og ikke kan spises. I den kommende vinteren vil det være uakseptabelt sløseri å la hestene trampe ned spiselig fôr.
