– Dette er en familiedrift, ingen samdrift, smiler Frøyland, og forteller at kona er aktivt med i fjøset og at deres to døtrene hjelper til når de er hjemme. Familien driver melkeproduksjon ved Skedsmokorset like nord for Oslo. I 2007/2008 tok de i bruk nytt løsdriftsfjøs med melkerobot. Fem år senere begynte de å oppgradere fôringssystemet. Først satte de inn en 12 m3 DeLaval stasjonær fôrmikser, og to år senere installerte de båndfôring i fjøset.


ENKELT: Jon Frøyland fikk plass til den 12 m3 DeLaval stasjonære fôrmikseren uten store tilpasninger i bygget.

I fjøset er dyra inndelt i grupper med ulik fôring. Melkekyr, kviger som skal insemineres og de yngste kalvene utgjør en gruppe, mens drektige kviger er en annen. Sinkuene plasseres i det gamle fjøset.

– Hvorfor valgte dere denne løsningen?

– Jeg var lei av skinnegående rundballekutter, som ikke var noen ideell løsning for oss. Vi fôrer med mask og den måtte vi kjøre ut i skuffe på en liten traktor når fôrbrettet var tomt. Det skapte uro i fjøset og dyra nederste på rangstigen fikk ikke like mye som de andre, sier Frøyland.


FERSKT PÅ FÔRBRETTET: Nymikset fôr som er tilgjengelig hele tiden er fristende for kuene og skaper ro i fjøset, konstaterer Jon Frøyland.

Nå kan han blande masken, som er et proteinrikt og smakelig fôrmiddel fra bryggeribransjen, sammen med grovfôr, eventuelt kraftfôr og mineraler i den stasjonære mikseren.

Stabil fôrrasjon hele året

Ved siden av graset dyrker de grønnfôrblanding med åkerbønner, hvete og raigras. I år hadde de 70 mål som ga 220 rundballer med grønnfôr.

– Til melkekyrne mikser vi nå en blanding med én grasrundball fra 1. slåtten, én grasrundball fra 2. slåtten, en rundball med grønnfôr og ca. 1 000 kilo mask. Det blir en blanding på ca. 3 500 kilo. Når vi har god tilgang på mask, blander vi normalt ikke kraftfôr i rasjonen, forklarer Frøyland.

I miksen til drektige kviger og sinkyr blander Frøyland inn halm og en tilpasset mineralrasjon.

– Vi prøver å holde en stabil fôrrasjon gjennom hele året. Med ensartet fôr og båndfôring som sørger for tilgang på fôr hele døgnet, blir det mye roligere i fjøset, sier Frøyland.

– Dette er en stor fordel med mikser og båndfôring. Med en mer eller mindre lik fôrrasjon gjennom året og et system som gjør det enkelt å fôre ofte, tilpasser dyra seg lettere til rangordningen og alt blir roligere. Alle dyr får god tilgang på fôr og det blir god dyreflyt i melkeroboten. En god fôrblanding gir også bedre fôropptak hos dyra, sier salgskonsulent Stig Leirvoll i Felleskjøpet. Han har vært med på å planlegge installasjonen av fôringssystemet hos Frøyland.

– Har anlegget gått som planlagt og som dere håpet?

– Ja, det har spart oss for mye tid og ergrelser, sier Frøyland.

For tiden bruker Frøyland bare ett kraftfôrslag til melkekyrne som tildeles i melkeroboten og fôringsautomatene i fjøset. De har imidlertid en ekstra silo i tilknytning til mikseren, som kan brukes til å blande inn annet kraftfôr eller andre fôrmidler i rasjonen.

– I tørkeåret 2018, da det var mye halm i grovfôrblandingen, tilsatte vi proteinfôr og byggpellets, forteller Frøyland.

Enkelt å styre

Frøyland har satt styreskapet for fôringssystemet i fjøset.

– Jeg synes det er kjekt å kunne ha oversikt over fôrbrettet når jeg styrer utfôringen, og har ikke sett det som nødvendig å ha styring via PC eller telefon, slik du også kan ha. Styringen er enkel, men samtidig avansert med individuell håndtering av inntil åtte ulike grupper, forteller Frøyland.

Frøyland understreker at han ikke er noen «it-mann», men synes likevel det er enkelt å administrere utfôringen. Han er mye i fjøset og ser raskt når det mangler fôr enkelte plasser på fôrbrettet.

– Da er det enkelt å endre innstillingene på en gruppe og justere utfôringen etter det som trengs, sier Frøyland.

OVERSIKT: Frøyland har valgt å ha styreskapet inne i fjøset. Da har han god oversikt mot fôrbrettet når han styrer utfôringen.

En time

Frøyland sier det tar ca. en time å blande selve miksen.

– Hvor lang tid det tar, avhenger av knivene. Miksingen går selvsagt raskere med nye og skarpe kniver, sier han. Knivene og skruene kan dessuten justeres avhengig av hva som skal blandes.

Frøyland har fått oppleve forskjellen mellom bruk av rundballer og silostakk, som de la grønnfôret i forrige sesong. Rundballefôret må kuttes opp i mikseprosessen, mens snittet fôr er ferdigkuttet og mye lettere å mikse. I tillegg avgjør henting av rundballer eller annet grovfôr hvor mye tid som går med til hele arbeidsoperasjonen. Det er stor forskjell på å hente rundballene rett utenfor fjøset eller måtte kjøre til en lagringsplass langt unna.

Planlegg godt!

– Har du sett virkning av fôringssystemet på produksjonen?

– Det er vanskelig å si direkte. Men teoretisk er det jo slik at dyra som står nederst på rangstigen nå kan spise når de andre ikke spiser, og dermed får den samme fôringen. Det ser vi i praksis. Vi får også mindre spill av fôr. Men du må være nøye med å ikke få med jord eller annen forurensning når du laster fôr inn i mikseren.

– Måtte dere gjøre store tilpasninger for å installere utstyret?

– Nei. Vi måtte skjære litt betong, for det var litt trangt i den gamle låven, men det gikk greit å få på plass mikseren. Vi hadde i utgangspunktet skinner over fôrbrett og stolper som det var enkelt å henge opp båndet i. Vi vurderte båndfôring allerede da vi bygde fjøset i 2008, men vi hadde brukt nok penger og valgte en rimeligere løsning med rundballekutter og fôrutlegger.

Leirvoll i Felleskjøpet forteller at mange er i samme situasjon når de bygger. Kostnadene er betydelige og fôringssystemet blir ofte en investering på et senere tidspunkt.

– Uansett er det lurt å planlegge for slike løsninger, slik at installeringen kan gjøres enkelt og rimeligst mulig. En må tenke gjennom fôringsregimet sitt, hva slags fôrmidler en har tilgang til og gjøre en grundig vurdering før en investerer, sier Leirvoll.


HA EN PLAN! Tenk gjennom fôringsregime og hvilke fôrråvarer du har tilgang til før du planlegger utfôringssystemet, er rådet fra salgskonsulent Stig Leirvoll i Felleskjøpet.

– Jeg er fornøyd med båndfôring og ville valgt dette systemet på nytt. Jeg har opplevd utstyret som solid og det oppstår sjelden feil. Det er enkelt å betjene og det greier seg i stor grad selv hvis du ønsker det, sier Frøyland.