Rotemateriale er et krav, det lønner seg og det er moro for grisen, som reagerer med logring og krøll på halen.
Vårt nettsted støtter ikke lenger Internet Explorer. Vi anbefaler alle å benytte seg av andre nettlesere, da Explorer ikke er optimalisert for sikkerhet eller hastighet i dagens nett og nettsider. Bruk mer moderne nettlesere som Edge (Windows sin nye nettleser), Chrome, Firefox eller Safari (Hvis du bruker Mac).
Our site no longer supports Internet Explorer. We recommend everyone to use other browsers, as Explorer is not optimized for the security or the speed in today's networks and websites. Use more modern browsers such as Edge (Windows new browser), Chrome, Firefox or Safari (If you use Mac)
Rotemateriale er et krav, det lønner seg og det er moro for grisen, som reagerer med logring og krøll på halen.
INDERØY: – Vi har tre gutter som har interesse for gårdsdrift, og dette hadde vært uaktuelt om bare en i familien hadde vært interessert, sier Janne Vang og Jon Bjarne Madsen.
Hos Myklebust Landbruk «fikser» alle, unge som gamle, den nye melkeroboten. Dermed tar de også godt vare på den økte kapasiteten de har fått med deres DeLaval VMS 310.
Et nytt tørkeanlegg basert på avfukting og gjenbruk av tørkelufta bruker under firedel så mye energi som vanlige varmluftstørker for korn. Anlegget kan også tørke ved, flis, høy, løk etc.
Løten: - Etter seks puljer med ny besetning begynner det å bli skikkelig moro, sier Einar Myki (56), som la om til SPF i forbindelse med nybygging i fjor.
– Den nye VMS 310-modellen er bedre på nesten alt. Den kan egentlig ikke sammenlignes med den gamle Classic'n, det er bare fargen som er lik, mener Håkon Langeland.
Åge Bergan og Roar Aasen i Haltdalen varmer opp nye kyllinghus med innkjøpt energivirke, og de regner med å halvere flisforbruket med varmegjenvinnere.
KVÆFJORD: Langtidsplanlegging lå bak da Jakob Johnsen (21) tok over drifta hos Marianne og Frode Vik i fjor.
Rauland: - Eg valde Felleskjøpet fordi dei hadde veldig mykje kunnskap om sauefjøs. Eg er veldig fornøgd med leveransen og bistanden eg har fått, både når det gjeld planlegging og montasje, seier Kjetil Midtgarden Vaagen.
Ytterøy: - Kyllingen har det bedre enn folk, sier Bjørnar Støre, og forteller hvilke fem tiltak han prioriterer for at den skal ha det bra.
Skulle du ønske at purkene dine hadde litt bedre appetitt gjennom dietida, og at de produserte litt mer melk av litt bedre kvalitet? Sånn at du kunne avvenne litt tyngre grisunger med litt større forutsetninger for å lykkes også etter avvenning?
Rakkestad: Mye flis og halm i gjødselkjelleren skapte utfordringer hos svineprodusentene Hans og Sigbjørn Emmerhoff. En gjødselseparator løste problemene.
Steinkjer: – Det er stor overgang fra båsfjøs med skinnebane og milkmastere til løsdrift og melkerobot. Det har blitt en annen og mye mer fleksibel hverdag. Vi ville ikke vært en dag uten RePro-systemet, sier Gunnbjørn Aunan.
Vi vet at behandling alltid er dyrere og mer tidkrevende enn forebygging. Biosikkerhet er en veldig viktig del av forebygging på din gård, det er derfor viktig med riktig kjemikalier for at ditt fjørfehus holder smittepresset nede.
Fra 2034 skal alle storfe være i løsdrift. Nå lanserer Felleskjøpet Agri løsningen som kan hjelpe små og mellomstore melkeprodusenter med denne investeringen.
Levanger: – Det er herlig å kunne sitte her å si at jeg er ferdig i fjøset, smiler Frode Lund. Han har fått en helt ny hverdag etter å ha byttet ut den gamle tandemstallen med en VMS V310 melkerobot.
I en bygd i Harangsfjorden uten veiforbindsel og med tolv fastboende driver Paul-Arne og Svein Gaupen melkeproduksjon. En gang i måneden har de rett på ferge for å få kraftfôrbilen til gards.
LØTEN: Einar Myki (55) har tro på en framtid for norsk svineproduksjon. Med nyinnkjøpte SPF-purker, nytt fjøs og toppmoderne fôringsanlegg gleder han seg til resten av bondekarrieren.
Da de fikk se den nye melkeroboten, V310, i praktisk bruk hos DeLaval på Hamra Gård, ble de så imponert at de reiste rett hjem og bestilte utskifting av den gamle roboten. Det har de ikke angret på.
Øyer: Maren Sveipe Wedum (31) ville bygge til gårdens ressursgrunnlag og ikke ha mer gjeld enn at hun kan slutte hvis økonomien blir for dårlig. Med utgangspunkt i båsfjøset fra 1928 har hun fått et lettdrevet robotfjøs til 4,5 millioner kroner.
