Kjøttprosent i fokus

Denne økningen skyldes hovedsakelig genetisk framgang, men også andre faktorer spiller en rolle. De siste årene har det imidlertid vært en svak nedadgående trend i kjøttprosent på landsbasis.

Utvikling i kjøttprosent 2019-2024 (Kilde: Animalia slaktestatistikk)

Beregning av kjøttprosent

Kjøttprosent måles ved hjelp av et GP7-instrument, som er en sonde som stikkes inn i slaktet på bestemte punkter. Denne sonden bruker lysrefleksjon for å registrere mengden spekk og kjøtt, som benyttes inn i beregningen av kjøttprosent. En nyere metode er Autofom ultralydmåling med en norsk likning for å beregne kjøttprosenten. Resultatet avrundes til nærmeste heltall mellom 48 og 68 % (Klassifiseringshåndboka, Animalia.no) Animalia har ansvaret for å holde bestemmelseslikningene oppdatert og gjennomfører jevnlig disseksjoner for å validere likningene.

Sammenheng mellom klasse og kjøttprosent er vist i tabellen.

(Kilde: Klassifiseringshåndboka, Animalia.no)

Økonomisk betydning

Kjøttprosent har størst økonomisk betydning i skillet mellom klasser. For eksempel vil en gris med slaktevekt på 83 kg og en kjøttprosent på 60 % havne i klasse S. Hvis slaktevekten øker til 84 kg, vil avregningsprisen øke med 35,72 kr. Dersom kjøttprosenten øker med én prosentenhet innen klasseintervallet, vil avregningsprisen øke med 24,9 kr, eller synke med samme sum ved tilvarende reduksjon innen klasseintervall. Hvis den samme grisen med 83 kg slaktevekt har en kjøttprosent på bare 59 %, vil den falle til klasse E, og avregningsprisen blir 41,5 kr lavere (basert på Norturas avregningspriser 21.04.25, uten tillegg).

Illustrasjon av økonomisk betydning av kjøttprosent (Nortura avregningspriser 21.04.25)

Økt slaktevekt reduserer kjøttprosent

Utslaktingsstrategi og kontroll på slaktevekter er viktig for å oppnå god kjøttprosent. Kjøttprosenten synker når slaktevekta øker. Det kan ligge gode penger i å investere i en vekt for å treffe riktig slaktetidspunkt.
Data fra de siste fem årene fra Formatfjøset, viser at en kan forvente ca. 0,1 prosentenheter reduksjon i kjøttprosent for hver kilo slaktevekta øker. Det betyr at en økning på 10 kg slaktevekt vil resultere i en reduksjon på én prosentenhet i kjøttprosent. Så er det vesentlig å ha i bakhodet at beregnet kjøttprosent avregnes til nærmeste heltall.

Variasjonen i kjøttprosent er imidlertid for stor til at den kun kan forklares av slaktevekt. Det er også en negativ sammenheng mellom tilvekst og kjøttprosent. Uavhengig av slaktevekt så har dyr med høy tilvekst lavere kjøttprosent.

Ingris statistikk illustrerer dette godt. Figuren viser tilvekst og kjøttprosent i besetningene som er rangert som beste-, midtre- og dårligste tredjedel i Ingris sin årsstatistikk for 2023. Besetningene med best tilvekst har også dårligste kjøttprosent.

Daglig tilvekst og kjøttprosent for besetninger inndelt i beste, midtre og dårligste 1/3 ut fra tilvekst (Kilde: Ingris Årsstatistikk 2023)

SPF har høyere kjøttprosent

Å legge om til SPF har flere fordeler. Både i 2022 og i 2023 lå SPF 0,2 prosentenheter høyere i kjøttprosent i Ingris sin Årsstatistikk. Formatfjøset gikk over til SPF i 2023. Sammenligning av data rett før og etter overgangen til SPF viser at det har vært et løft i kjøttprosenten.

Forskjell i kjøttprosent mellom kjønn

Data fra Formatfjøset fra 2019-2024 viser at purkene i gjennomsnitt hadde 1,6 prosentpoeng høyere kjøttprosent enn kastrater. Purkene hadde også lavere slaktevekt enn kastratene, men sammenligning av dyr med lik slaktevekt viser likevel at purker ligger en drøy prosentenhet høyere i kjøttprosent enn kastrater.

Riktig fôring er viktig, men komplekst

Felleskjøpet Fôrutvikling har gjennomført grundige analyser av data fra Formatfjøset for å finne sammenhenger mellom kjøttprosent og fôring. Selv om riktig fôrstyrke er viktig, er sammenhengene komplekse, og det er utfordrende å gi konkrete råd.

Vedlikeholdsbehovet er mengden næring som trengs for å opprettholde helse og funksjon ved en stabil kroppsvekt. Når dette behovet er dekket, vil kroppen til et voksende dyr først prioritere vekst og deretter fettavleiring. Det er en positiv sammenheng mellom energiinntak og kjøttavleiring (forutsatt tilstrekkelig aminosyredekning), men det vil alltid avleires noe fett i tillegg til kjøtt. Med økende energiinntak og vekt øker mengden avleiret fett i forhold til kjøtt. Grisen har også et genetisk tak for kjøttavleiring, og dersom fôrinntaket overskrider behovet ved maksimal kjøttavleiring, vil alt overskudd gå til fettavleiring og dermed redusere kjøttprosenten betydelig. Vi ønsker høy tilvekst, men dette går ut over kjøttprosenten.

Vi ser at dyra som utnytter fôret best også har best kjøttprosent. Å avleire fett er mer energikrevende enn å avleire kjøtt og resulterer dermed i dårligere fôrutnytting.

Det er viktig å huske på at maksnivået for kjøttavleiring er individuelt og hva som er optimal fôringsstrategi for best kjøttprosent avhenger av flere faktorer som genetikk, kjønn og miljø. Din rådgiver kan hjelpe deg med å finne det beste fôret for din besetning.