Under trening og jakt øker hundens energibehov med opptil 2-3 ganger normalt vedlikeholdsbehov. Det er omtrent umulig å dekke dette høye energibehovet uten å gi hunden et høyenergifôr, og ofte vil det være behov for ekstra tilskudd i form av energirikt våtfôr, fett, vom osv. Hvis en ikke klarer å dekke hundens energibehov – vil resultatet bli nedsatt prestasjonsevne og redusert hold.
En spesialisert langdistanseløper
De aller fleste hunderaser har muskelsammensetning, O2-opptak og energimetabolisme som er tilpasset et moderat til høyt aktivitetsnivå over lang tid. Det vil si at godt trente hunder med riktig fôring kan være svært utholdende og takle lange gjentagende jaktdager med høyt prestasjonsnivå uten å «møte veggen».
Høyt oksygenopptak og høy makspuls
Hos et menneske i normalt god form ligger O2-opptaket på 43-52 ml/min./kg kroppsvekt. Mens Petter Northug på sitt beste hadde et O2-opptak på ca. 80 ml/min./kg kroppsvekt, har en godt trent jakthund et oksygenopptak på imponerende 180-220 ml/min./kg kroppsvekt.
Hvilepulsen hos hund og mennesker er omtrent lik. Mens vi har en makspuls på 180-220 avhengig av alder, ligger makspuls hos hund rundt 300. Det ekstremt høye oksygenopptaket, sammen med høy makspuls, viser at hunden har et enormt prestasjonspotensial.
Stor andel aerobe muskelgrupper
Hundens muskeltyper kan grovt deles i to typer. Type 1 er «trege» men utholdende, har høyt innhold av intramuskulært fett og baserer seg hovedsakelig på aerob energimetabolisme. Det vil se tilstrekkelig tilgang på oksygen. Type 2 er «raske» og ikke så utholdende, har høyt glykogeninnhold og takler mangel på oksygen, det vil si anaerobe forhold, bedre enn type 1-muskler.
De aller fleste hunderaser har overvekt av muskeltype 1. Dette gjelder også de vanligste jakthundraser. Det vil si at muskelmassen i utgangspunktet er tilpasset moderat aktivitetsnivå over lang tid.
Energimetabolisme hos hund
Hunden bruker ulike energikilder avhengig av den fysiske aktivitetens intensitet og varighet. Ved kortvarig og relativt intens aktivitet forbrukes hovedsakelig glukose og glykogen. Greyhound under løp er et godt eksempel på anaerob energimetabolisme og forbruk av kortvarige energilagre.
Under langvarig fysisk aktivitet med moderat intensitet (aerobe forhold) – vil fett og forbrenning av fettsyrer være den viktigste energikilden. Hos sledehunder i for eksempel Finnmarksløpet, og hos jakthunder med mange og lange gjentatte jaktdager, representerer fett ca. 70-90% av energiforsyninga.
Høyt fettinnhold og god fettkvalitet
Energien i et fôr kommer fra de tre hovednæringsstoffene protein, fett og karbohydrater. Fett inneholder godt og vel dobbelt så mye energi som protein og karbohydrater. Den letteste og mest effektive måten å øke energiinnholdet i et fôr på, er å øke fettinnholdet.
Fordøyeligheten eller tilgjengeligheten på fettet er i tillegg avgjørende for energiverdien. Råvarer med høy fordøyelighet på fettet samt god fordeling mellom vegetabilsk, animalsk og marint fett bidrar til å øke energiverdien i fôret. Et tørrfôr som skal fungere godt under trening og jakt bør ha et fettinnhold på minimum 22-25% og helst over 30% under langvarig jakt. Dette sikrer energitilførselen og reduserer faren for holdtap når fettsyreforbrenningen går på høygir under lange jaktdager.
Karbohydrater for rask energi
Karbohydrater er også en god energikilde i et fôr. Her er det først og fremst stivelsesinnholdet som bestemmer energiverdien. Lett tilgjengelig stivelse bidrar med glukose og videre glykogen som gir lett tilgjengelig og rask energitilførsel til musklene. Hos hunder som "møter veggen" etter for høy intensitet, kan tilførsel av rein glukose (druesukker) bidra til at de raskt får økt glykogeninnholdet i muskler og dermed kommer til hektene igjen.
Moderat proteininnhold
Proteiner er først og fremst byggematerialer i kroppen og er nødvendig for å danne celler og vev. Hos en utvokst hund er behovet for proteiner forholdsvis lavt. Proteiner har en energiverdi på linje med karbohydrater, men for mye proteiner er negativt. Proteiner inneholder nitrogen og ved høyt innhold i fôret må overskuddsnitrogenet skilles ut via urin. Dette krever energi og er en belastning på nyrer og urinveier. Samtidig vil hundens væskebehov øke i en periode der væskeinntaket kan være problematisk nok i seg selv.
Under trening og jakt øker proteinbehovet noe på grunn av økt muskelmengde og blodvolum. Imidlertid er det viktig med god proteinkvalitet. Dårlig proteinkvalitet kan føre til store mengder ufordøyd protein i fordøyelsessystemet og dermed oppvekst av uheldige mikroorganismer. Dette igjen gir større fare for utbrudd av diare og bløt avføring.
Overgang til høyenergifôr
Trening til jaktsesongen bør starte i god tid. Her er det snakk om å trene opp muskelmasse, øke glykogenlagret i muskler og effektivisere kroppens evne til omsetning av næringsstoffer og energi. Videre får hunden økt slagvolum på hjertet, et større antall røde blodlegemer og dermed bedre oksygenopptak. Gjennom systematiske og riktige treningsmetoder, samt god fôring i helst 2-3 måneder før jakta, oppnår en at hunden er i toppform når det virkelig gjelder.
Overgangen til et høyenergifôr bør skje i forbindelse med oppstart av treningsperioden. Dermed kan det økte energibehovet lettere imøtekommes helt fra starten av. Ellers er det gunstig at hunden har tilvent seg et fôr med mye fett i god tid. Dette på grunn av at hunden dermed effektiviserer opptaket av fett og omsetning av fett til energi.
Praktisk fôring i treningsperioder
For det første bør alt fôret bløtes opp i vann 10-20 minutter før fôring. Alternativt kan fôret gis tørt, men da med rikelige mengder vann i matskåla. Ved å bløte opp fôret bedres vannopptaket noe, som er svært viktig i forbindelse med trening og ikke minst under jakt eller løp. Videre reduseres faren for mage-tarmdreining ved å bløte fôret på forhånd.
Dagsrasjonen bør deles på minst 2 fôringer. Det bør ikke fôres for nært opp til harde treningsøkter. I tidsrommet 1 time før trening/løp bør det ikke gis fôr. Vann er det imidlertid viktig at hunden får mest mulig av både før, under og etter harde fysiske anstrengelser. Dehydrering vil raskt redusere yteevnen dramatisk.
Praktisk fôring under jakt
Om morgenen gis 1/3 av rasjonen helst 1-1,5 timer før jaktstart. Under jakt er det viktig med små porsjoner fôr ca. hver 1-1,5 time, såkalt "snacking". Ca. 1 time etter avsluttet jakt gis hovedmålet.
Aller viktigst er at hunden får nok vann under jakta. Vannbehovet øker med økt intensitet, men en kan gå ut fra et behov på ca. 1 dl per kg. Hvis det ikke finnes vann i terrenget – må hunden gis medbrakt vann jevnlig. Dehydrering vil redusere yteevnen dramatisk og i verste fall føre til at hunden må bæres hjem.
Hard trening og jakt fører til økt stress hos hunden, løs avføring, diare og enkelte kan få redusert appetitt. Elektrolyttblandinger kan bidra til å redusere diare og gjenopprette væskebalansen. For å øke fôropptaket kan litt energirikt våtfôr eller fersk oppmalt vom blandet med tørrfôret gjøre rasjonen mer smakelig. I tilfeller der det er vanskelig å opprettholde hundens hold, kan dette være en effektiv måte å øke energiopptaket på.
For at hunden skal yte maksimalt under jakta eller løpet – må treningsgrunnlaget være i orden. Det hjelper ikke med optimalt fôr og fôring hvis ikke hunden er godt fysisk trent.
