- Jeg har ikke noe imot plogen. Jeg mener ikke at alle burde parkere den eller at dette er det rette for alle. Jeg er bare veldig nysgjerrig på å prøve noe nytt, sier Johan Bjørneby. Sammen med sin kone Tove dyrker han korn, gras, kløver- og engsvingelfrø, samt olje- og proteinvekster på 2000 dekar i Ås i Akershus. I løpet av de siste åra har han følt at han slåss mot naturen. Nå vil han prøve å spille mer på lag med naturens egne prosesser. Målet er å forbedre jordstrukturen, øke andelen organisk materiale i jorda og legge bedre til rette for de livsviktige mikroorganismene under bakken skal få gjøre jobben sin.

- Plogene er blitt større og større, jordbearbeidinga dypere og dypere og vi må stadig gjødsle mer for å opprettholde avlingene. Jeg tror det kan være tid for å tenke nytt. Å pløye er et utrolig brutalt inngrep. Conservation agriculture, eller Karbon Agro som vi ønsker å kalle det, handler om i størst mulig grad å etterlikne naturens egne prosesser. Det handler om å legge til rette for mikrolivet i jorda. Vi pløyer for å få luftig og porøs jord, men ved å følge prinsippene for Karbon Agro er håpet at meitemark, jordliv og fangvekster skal kunne gjøre den jobben plogen gjør, sier bonden.

Inspirert av internett

Det er ikke lenger slik at bønder lærer sin agronomi utelukkende fra sin egen far eller fra læreren på landbruksskolen. Bjørnebys interesse for conservation agriculture starta da en engasjert fyr som studerte agroøkologi på NMBU, begynte å jobbe på gården hans. Da det første frøet av interesse var sådd, åpnet det seg en ny verden på internett. Siden den gang har Bjørneby vært på inspirasjonsturer og i samtaler med likesinnede både i inn- og utland. I vinter fikk NLR Øst tilskudd fra Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram for å samle kunnskap om det de kaller helhetlig driftspraksis for bedre jordhelse. Johan Bjørneby er en av fem pilotbønder som skal være med i prosjektet. Gjennom praktiske utprøvinger hos pilotbøndene over tre år er målsetningen å samle mest mulig kunnskap om Karbon Agro under norske forhold.

Tre grunnpilarer

De tre viktigste pilarene i Karbon Agro er minimal eller ingen jordbearbeiding, variert vekstskifte og samplantinger, samt plantedekke året rundt. Selv om Bjørneby aldri har kalt det conservation agriculture tidligere, er verken direktesåing eller bruk av fangvekster noe nytt på Dyster gård.

- Vi dreiv med dette allerede på 90-tallet, men vi var ikke så oppmerksomme på hvor viktig kontinuitet er. Det hjelper ikke om du er aldri så flink ett år eller to hvis du pløyer opp det tredje året. Hvis du ikke pløyer, forandrer jorda seg på sikt, men for å få full effekt tror jeg man må tørre å være tro mot systemet, sier bonden.

720x480 Årets grønne skifte.jpg

DET GRØNNE SKIFTET: Johan Bjørneby vant Norsk Landbruksrådgivings fangvekstmesterskap i 2019. Dette skiftet, med raigras i åkerbønnestubben, ble kåret til Årets grønne skifte. Her er han flankert av juryen fra NLR, Silja Våland, Else Villadsen og Maren Holthe.

Ny direktesåmaskin

Samtidig som han solgte plogen, kjøpte Bjørneby ny direktesåmaskin med tinder i stedet for skåler. Heretter skal både korn, oljevekster, gras og åkerbønner direktesås. Johan tror det blir mest krevende å dyrke korn etter gras nå som plogen er vekke.

- Det er krevende for en såmaskin å takle all den biomassen som befinner seg under bakken når man har hatt eng uten å pløye. Fordi det er mange overfarter i grasproduksjonen, er jorda i overflaten i tillegg ganske tettpakka, oppsummerer Johan. I 2019 erfarte han imidlertid at det gikk greit å direkteså åkerbønner etter eng. Graset var 10-15 centimeter høyt da åkerbønnene ble sådd med Vaderstad Rapid. Et par dager etter såing ble graset svidd ned med glyfosat.

Nitrogenkrevende omdanning

- Jeg tror det kan være lurt å ha nitrogenfikserende vekster etter eng, fordi det kreves mye nitrogen når røttene fra graset skal omdannes. I og med at omdanninga krever mye nitrogen, er det greit at hovedveksten er nitrogenfikserende, sier bonden. Han hadde to åkerbønneåkre i 2019 og sådde fangvekster samtidig som åkerbønnene i begge åkrene. I den ene sådde han kløver som fangvekst og i den andre sådde han raigras. Optimalt sett ville han sådd en blanding av kløver og raigras begge steder, men siden han skulle sprøyte mot floghavre i den ene åkeren, var det ikke aktuelt å så gras der.

Fangvekster som overvintrer

I år har Bjørneby planlagt å så en blanding av strandsvingel, kløver og sikkori som fangvekst under åkerbønnene og kornet. Mens noen velger å bruke fangvekster som dør i løpet av vinteren foretrekker Johan å bruke sorter som overvintrer.


- Jordlivet lever av den næringen og sukkeret grønne planter forsyner dem med fra fotosyntesen. Skal jordlivet optimaliseres, må mikroorganismene ha mat året rundt og ikke bare de tre månedene i året hvor kornplantene er grønne. Ved å velge planter som overvintrer, maksimerer du potensialet for fotosyntesen. Det kan foregå mye fotosyntese fra snøen går til årets vekster setter i gang sin fotosyntese, sier Bjørneby. Han forteller at en rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving på en markvandring midt i februar spadde opp røttene i en åker hvor det var sådd kløver som dekkvekst.

- Hvis knollene på røttene er røde eller rosa, foregår det nitrogenfiksering, og hun fant slike knoller. At det foregår nitrogenfiksering midt i februar, sier litt om det uforløste potensialet for karbonbinding vi har i tradisjonelle systemer hvor jorda ligger svart ni måneder i året.

Maksimerer fotosyntesen

En del produsenter sår fangvekster rett før eller rett etter at de har treska. Også Bjørneby gjør dette når det passer inn i systemet, men han foretrekker å så dekkveksten tidligere i sesongen.

- Både korn og åkerbønner er gulmodne en ganske god stund før de skal høstes. I denne perioden foregår det ingen fotosyntese, samtidig som det kommer mye lys ned til en eventuell underkultur. Fordi jeg ønsker å utnytte også denne perioden best mulig liker jeg best å så dekkveksten sammen med hovedkulturen, forklarer bonden. Ulempen ved å så tidlig er at fangveksten konkurrerer med hovedkulturen.

- I år vurderer jeg å så dekkveksten litt seinere enn hovedkulturen. Jeg har GPS og autostyring på traktoren. Hvis jeg sår korn med 25 centimeters radavstand, og deretter flytte meg 12 centimeter når kornet er oppe, sår jeg fangvekster mellom radene. Et annet alternativ kan være å så med ugrasharv med frøaggregat, sier planteprodusenten.

720x480 kløver.jpg

FOTOSYNTESE: Kløverplantene i åkerbønnestubben bidrar med fotosyntese og karbonbinding tidlig i mars.

Flere meitemark

Johan Bjørneby mener man raskt kan se resultater i jorda når man parkerer plogen.

- Det er motiverende å se hvor fort meitemarken kommer tilbake når den ikke får gravd opp hele verden sin. Etter en god fangvekst er jordstrukturen også betydelig bedre og jorda har veldig fin aggregatstruktur, sier planteprodusenten. På tross av mye nedbør i løpet av vinteren, ligger det ingen dammer på Bjørnebys åkre.

- God jordstruktur er med på å drenere bort overskuddsvann når det er vått. Samtidig bevares fuktigheten når det er tørt. Det kan komme godt med når klimaet endrer seg og blir mer ekstremt, sier Bjørneby.

Jordas internett

Selv om han fremdeles er avhengig av glyfosat for å bli kvitt fangvekstene året etter at de ble sådd, er Bjørneby blitt mer restriktiv når det gjelder sprøyting mot sopp og skadedyr.


Sprøyter vi mot uønsket sopp, påvirker vi også forekomsten av sopp med nytteverdi. Mykoirrizha er et samliv mellom en sopp og planterøtter. Denne symbiosen sikrer bedre vann- og næringsopptak, bedre rothelse og lengre levetid for rota. Soppene kan bli mye større enn røttene og bidrar dermed til større og dypere kontaktflate enn røttene har på egenhånd. Den gir også økt toleranse for tørke, høy jordtemperatur og sykdommer. Tar vi vare på sopplivet, får vi sterkere planter, forklarer Bjørneby. Han sammenlikner sopplivet i jorda med internett.

- Hvis en plante blir angrepet av skadegjørere sender den signaler slik at andre planter kan sette i verk sitt naturlige forsvarsverk, men for at denne kommunikasjonen skal finne sted må «internettet» være der, sier Bjørneby.

Kommer det gulrustvarsel ser han ikke noen annen løsning enn å sprøyte, men han har alltid med seg i helhetsvurderingen at soppsprøyting kommer med en kostnad han tidligere ikke tenkte så mye på.

- Det er mye jeg enda ikke vet og fullt ut forstår, men at det foregår et rikt samspill der under bakken og at denne aktiviteten avtar når det blir mindre organisk materiale, det er ikke kontroversielt å mene, sier Bjørneby.
I fjor droppa han soppsprøyting i åkerbønnene, høstrapsen og i deler av rughveten, og høsthveten.

- Avlingene ble greie, men jeg har jo ikke noe å sammenlikne direkte med, så jeg vet ikke strengt tatt om jeg fikk noen avlingsreduksjon, sier Bjørneby. Han innrømmer at mange faktorer ikke er så lette å måle og at det derfor blir en del synsing og magefølelser, men han håper Norsk Landbruksrådgivings treårige prosjekt vil ende opp i en del konkrete målinger.

Sprer møkka på toppen

Siden Bjørneby driver med ammeku og gris i tillegg til planteproduksjon, har han god tilgang på husdyrgjødsel. Tidligere spredde han talla og harva den ned før såing, men nå som han praktiserer minimal jordarbeiding kjører han ut talla på tidlig strekningsstadium eller seint buskingsstadium. Talla spres med en tørrgjødselvogn med spinnerdekk, som sprer 24 meter bredt og kan kjøre i sprøytespora.

- Igjen prøver jeg å etterlikne naturen. I naturen havner jo all skiten fra dyra og alt organisk materiale på toppen, også må mikrolivet ta ansvar for å bryte det ned og frakte det nedover i jorda. Jeg ser at nedbrytingen på overflaten er sterkere der det er fangvekster. Vi ser at halmen brytes raskere ned der det er fangvekster, fordi det er økt biologisk aktivitet i jorda, forteller bonden.

Ønsker ikke polarisering

Johan Bjørneby innser at deler av tankegodset kanskje kan fremstå litt kontroversielt. At plantene kan snakke sammen via mikrolivet i jorda, er kanskje ikke en melodi enhver bonde vil synge med på.

- Mitt inntrykk er at det er betydelig økt interesse for jordhelse de seinere åra. Blant de som brenner for dette, er både helt unge bønder og bønder som er gråere i håret enn meg. Jeg håper ikke de som pløyer og de som dropper pløying blir hver sin leir som kriger om sannheten, sånn som jeg delvis har opplevd forholdet mellom økologiske og konvensjonelle bønder. Karbon Agro handler ikke om å bli sertifisert etter spesifikke retningslinjer fastsatt av en eller annen autoritet. Det er muligheter for fleksibilitet og for at du kan plukke med deg deler av tankegodset, selv om du ikke omfavner alt, avslutter gårdbrukeren, som ser fram til nok en lærerik og utprøvende sesong i åkeren.