Samvirke besøker svine- og planteprodusent Harald Bøhnsdalen en bitende kald dag i begynnelsen av mai. Jordbruksforhandlingene pågår for fullt, det er fokus på lav lønnsomhet og dårlig inntjening i alle kanaler, men midt i den sure vårvinden ligger Harald Bøhnsdalens rapsåker der som en solskinnshistorie.
- Vi høsta 490 kilo per dekar i fjor og 520 kilo i 2019. I 2019 var det også en kald vår, så jeg har store forventninger til årets avlinger, sier Bøhnsdalen. Han peker på en fargerik rekke med bikuber som snart skal fylles med yrende liv.
- Når blomstringa er i full gang og biene summer rundt her, er det litt av et orkester. Rapsplanten er morsom å følge. Midt i vekstsesongen kan plantene vokse 50 centimeter på ei uke. Det er nesten så du kan se og høre at plantene vokser, og åkeren er veldig fin når rapsen er i full blomst. Vi har hatt både brudepar, reklamefotografer og skuelystne turister i rapsåkrene våre, sier gårdbrukeren.
Godt etablert: Tidlig i mai så høstrapsåkeren slik ut.
Både planten og rota er i god vekst.
Inspirert av danskene
Harald Bøhnsdalens forhold til høstraps startet for alvor med en tur til Borgeby-messa i Sverige sammen med andre planteprodusenter i 2014. Gjengen overnatta i Danmark og det ble tatt gruppefoto foran en høstrapsåker i full blomst.
- En sånn åker får vi aldri se i Norge, slo deler av reisefølget fast.
- Si ikke det, kvitterte Harald. Han visste det ville være en utfordring å få sådd høstrapsen tidlig nok, men da høsten samme år ble varm og tørr og et skifte med Heder seksradsbygg ble høsta tidlig i august, bestemte han seg for å prøve høstraps på gården på Skedsmo.
- Siden den gang har vi hatt høstraps hvert år. Vi har prøvd oss fram og har kommet fram til et opplegg som gjør at vi kan høste ganske stabile avlinger på rundt 500 kilo per dekar. Ingen av årene har høstrapsen utvintra, så selv om det tidligere ble sagt at raps var best egnet i områdene sør for Oslo-fjorden, ser det faktisk ut som den klarer seg vel så bra her hos oss når vintrene er kalde. Vi har ofte et snødekke som beskytter plantene godt. Min erfaring er at høstrapsen er mer herdig enn andre høstsådde vekster. At planten har så store røtter og kommer så godt i gang allerede på høsten, gjør den ganske robust, sier bonden.
Godt drenert jord
For å lykkes med høstraps mener Bøhnsdalen han må få frøene i bakken første eller andre uka i august. Rapsen sås etter høstbygg eller veldig tidlig sådd seksradsbygg. For å unngå klumprot, kan man ikke ha raps på samme skifte oftere enn hvert femte til sjuende år.
- Min erfaring er at høstrapsen trives best på godt drenert jord med litt helning og ph rundt 6,5-7. Det er viktig at plantene ikke blir stående i vann på høsten og under snøsmeltinga. Jordtypen er ikke så nøye. Jeg har tatt aller best avlinger på bakkeplanert leire, men har også fått gode resultater på sand, silt og stiv leire.
Variert jordarbeiding
Som mangeårig norgesmester i pløying er Harald Bøhnsdalen mer enn gjennomsnittlig opptatt av jordarbeiding. Høstraps har han sådd både etter å ha pløyd og harva, samt etter å ha brukt skålharva. Han har også direktesådd. Ulempen ved direktesåing er først og fremst at rapsen er mer utsatt for snegler om høsten. Dette har Bøhnsdalen løst ved å bruke pelletert sneglegift av typen Slux i forbindelse med såing. En såmaskin av typen He-Va Sub-tiller med gjødselaggregat sørger for at han kan legge ut både gjødsel, frø og sneglegift samtidig. Gjødsla havner nedi fåra, frøet og sneglegiften leges oppå bakken, men frøet får jordkontakt ved at pakkevalsen går over. Frømengden er 250 gram per dekar, sneglegiftmengden er 500 gram per dekar og Bøhnsdalen gir fem kilo nitrogen i form av fullgjødsel, 20-4-11, ved såing. Det er særlig viktig med sneglegift på vendeteigen, siden sneglene kommer fra skogskledde områder eller grasmarker i utkanten av jordene. Bøhnsdalen vurderer i framtida å harve rundt vendeteigen for å gjøre det mindre attraktivt for sneglene.
- De liker halmrester og jordklumper, så de vil ikke trives like godt om det er pløyd, harva og tromla rundt kantene. Vi hadde et stygt angrep ett år. Da tok sneglene halve jordet. Man ser ikke angrepene før det er for sent, så det er essensielt med forebyggende arbeid, oppsummerer bonden.
Selv om utfordringene med snegler øker ved direktesåing, er det også fordeler med denne metoden.
- Fordelen med direktesåing er at de djupe tindene på He-Va såmaskinen går 20-25 centimeter ned i bakken. Denne jordarbeidingen fungerer som jordløsning og drenering. Blir det mye nedbør vil planten uansett ikke bli stående i vann, forklarer bonden. Han legger til at direktesåing også reduserer sjansen for tilslamming av såbedet og reduserer risikoen for overflateavrenning.
Direktesåing: Bøhnsdalen har både direktesådd raps og sådd etter tradisjonell jordarbeiding. Ved direktesåing leier han inn Guldbrand Romsaas, som har en He-Va Subtiller med gjødselaggregat. Da får han lagt ut frø, gjødsel og sneglegift samtidig. Foto: Privat
Responderer godt på møkk
Bøhnsdalen har også erfart at høstrapsen nyttiggjør seg husdyrgjødsel usedvanlig godt.
- Rett før såing sprer vi flytende svinemøkk med slepeslange. Gjødsla moldes ned ved hjelp av såmaskinen. Jeg har aldri sett en vekst som responderer så bra på husdyrgjødsel. Det er tydelig at den trenger mye næring på høsten når den legger grunnlaget og at den setter pris på organisk gjødsel, sier planteprodusenten. Ett år tok han seg ikke tid til å spre husdyrgjødsel før såing, men konklusjonen på det valget, ble at det er viktigere å få spredd husdyrgjødsla enn å så en dag tidligere.
Trenger svovel
Etter at rapsen har kommet seg gjennom vinteren, er gjødsling det første som skjer på våren. Så snart det er kjørbart får plantene ti kilo nitrogen per dekar, i form av Sulfan 24-0-0 med seks prosent svovel. Ved begynnende strekning får plantene ytterligere seks-sju kilo nitrogen i form av den samme gjødseltypen. Rapsen trenger mer bor enn mange andre vekster, så rett før strekning, når rapsen har fått en ordentlig bladrosett, bladsprøyter Bøhnsdalen med bor.
Ved direktesåing er ugrasproblemene mindre enn ved annen jordarbeiding, fordi man ikke roter i jorda, men hvis det er mye ugras sprøyter Bøhnsdalen med Roundup før såing. I sesongen er det balderbrå som er den største utfordringen. For å bekjempe denne sprøyter bonden en gang med Matrigon.
- Men den beste ugrasbehandleren er planta selv. Det gjelder å velge sorter som får tidlig vekst om våren, som nyttiggjør seg flere vekstdøgn og som derfor konkurrerer godt med ugraset.
I år har han sådd Explicit og Mercedes, mens han tidligere år har sådd Columbus og Mascara.
Sprøyter med snøskuffe
For å forebygge storknolla råtesopp, som fort kan utgjøre 100 kilo avlingstap per dekar, sprøyter Bøhnsdalen med 80 milliliter Pictor Active ved begynnende blomstring. Utfordringen med å sprøyte på dette tidspunktet, er at åkeren er blitt så høy og kraftig at det er krevende å komme fram uten å ødelegge plantene. For å gjøre sprøytinga så skånsom som mulig, setter Bøhnsdalen lasterapparat og den breieste snøskuffa på traktoren når han sprøyter.
- Det fungerer veldig bra. Da legger plantene seg fint ned, men reiser seg også fint opp igjen, sier bonden. Han er spent på hvordan plantene utvikler seg i høst og ser fram til treskinga.
- Høstraps er en genial forgrøde og biologisk jordløsner. Jeg sår alltid høsthvete etter raps og så lenge overvintring går bra, blir avlingene 20-25 prosent høyere enn vanlig. Det er moro å prøve nye ting, særlig når man får så gode agronomiske og økonomiske resultater. At høstraps er en etterspurt vare som kan erstatte importert soya gjør det enda mer attraktivt å dyrke raps, avslutter bonden.
Derfor foretrekker Bøhnsdalen høstraps framfor vårraps
Større avlinger fordi plantene kommer tidlig i gang. Lettere å etablere jevn og frodig plantebestand med høstraps enn vårraps, fordi høstrapsen har et 2,5 måneder langt forsprang.
Fordi høstrapsen kommer godt i gang allerede på høsten, blir rotsystemet større. Store, kraftige røtter gir særs god jordløsnereffekt. Høstrapsen bearbeider jorda mer og gir dermed enda bedre forgrødeeffekt enn vårrapsen.
Høstraps reduserer risikoen for angrep av glansbiller og møll. Når disse skadedyrene kommer midt på sommeren, er høstrapsen allerede forbi det mest sårbare stadiet. Bøhnsdalen har aldri måttet insektsprøyte høstrapsen, noe som er bra for både lommeboka og miljøet.
Høstraps modner tidligere. Det er derfor større sjanse for å kunne høste ved lav vannprosent og å få sådd høsthvete samme høst. Får du sådd høsthvete samme høst, har du plantedekke nesten hele året.
God på høstraps: Harald Bøhnsdalen har dyrka høstraps i åtte år. Det gir godt dekningsbidrag og er en svært god forgrøde for korn.
Ønsker seg flere forsøk
På tross av at Bøhnsdalen har høstet gode avlinger, er han langt fra utlært som rapsdyrker. Han tror det er store muligheter for å ta enda større avlinger hvis driftsopplegget optimaliseres ytterligere.
- Jeg skulle ønske Norsk Landbruksrådgiving kunne gjøre flere forsøk på blant annet såmengde og radavstand. På min egen såmaskin har jeg 16,5 centimeters radavstand og når jeg leier inn direktesåmaskin blir radavstanden 60 centimeter. Hvilken radavstand som er mest optimal og hvordan såmengden skal tilpasses radavstanden, skulle jeg gjerne sett flere forsøk på, sier planteprodusenten.
Flittige hjelpere: En lokal honningprodusent setter ut bikuber i Bøhnsdalens rapsåker for å få fart på pollineringen.
Publisert 27.05.2021
