Fugler og pattedyr er ganske forskjellige når det kommer til temperatur og temperaturregulering. Det som kjennes komfortabelt ut for oss, kan oppfattes som uholdbart hos fjørfe. Fjørfe produserer mer overskuddsvarme enn det vi mennesker gjør. Dette er fordi de har et høyere energibehov. I snitt trenger en kylling omtrent 5 ganger så mange kalorier pr kg kroppsvekt som et menneske. Det er kun mellom 30 og 40% av energien som tilføres via fôret som brukes av dyret til vekst, produksjon og vedlikeholdsprosesser. De resterende 50-70% blir til varme. Ved 21° C vil en 2,2 kg kylling produsere like mye varme som en 25 W lyspære. Hvis du ganger dette opp med antall kylling i huset, ser du fort at dette er veldig mye varme!

All overskuddsvarme må fjernes, ellers vil dette påvirke produksjonsparametere som fôropptak, fôrutnyttelse og tilvekst/produksjon. Når overskuddsvarme ikke fjernes, gir dette varmestress hos dyra og kan føre til lidelse og død.

Kyllingen er vekselvarm den første leveuka. Den er avhengig av omgivelsestemperaturen for å holde optimal kroppstemperatur. Eldre fjørfe kan kvitte seg med overskuddsvarme via respirasjon eller ved å avgi varme til omgivelsene. En omgivelsestemperatur som ikke krever at dyra bruker energi for å produsere eller kvitte seg med varme kalles komfortsonen. Komfortsonen endres med dyras alder. En verpehøne i produksjon har en trivselstemperatur på rundt 23° C og en øvre grense på ca 27° C før hun må bruke energi for å avgi varme (varierer med luftfuktighet).

imagehw14c.png

Luftfuktighet og temperatur henger nøye sammen når vi snakker om opplevd temperatur hos fjørfe. Mennesker kvitter seg med overskuddsvarme hovedsakelig via varmeavgivelse via fordamping av vann fra huden (svette), mens fjørfe er avhengig av å kvitte seg med varme via åndedrett (pusten) og stråling til omgivelsene.

image5bvwu.png

Dette betyr at fjørfe er mer ømfintlig for luftfuktighet enn det vi mennesker er. Ved 50% luftfuktighet vil en temperaturstigning fra 21° til 25° C ikke føre til varmestress hos dyra. Men øker vi luftfuktigheten til 70%, vil dyra få problemer ved samme temperaturøkning. Det er viktig at vi ser på temperatur og luftfuktighet samtidig når vi gjør tiltak.

imagevj5gu.png

Hvilke muligheter har man til å fjerne overskuddsvarme?

Man kan enten bruke fordampning eller luftsirkulasjon, eller en kombinasjon av de to. Ved fordampning tilfører man fuktighet til rommet. Dette fører til at lufttemperaturen senkes. For oss mennesker er dette effektivt da vi er mer avhengig av omgivelsestemperaturen for at varmen fordampes fra huden. Men når vi tilfører fuktighet vil også luftfuktigheten øke. Det er en mindre effektiv metode for å fjerne overskuddsvarme hos fjørfe. Riktignok går temperaturen ned, mens dyras oppfattelse av temperaturen og evne til å fjerne overskuddsvarme vil forverres. For å senke temperaturen en grad, må luftfuktigheten øke 4,5 gang. Skal du senke temperaturen fra 30 grader til 20 grader, betyr dette en økning i luftfuktighet på 45%! Det betyr at vi kan forverre forholdene for dyra i et forsøk på å hjelpe.

Det er mer effektivt å øke luftsirkulasjonen for å kjøle ned dyra. Da er man uavhengig av luftfuktigheten. Det er viktig å sørge for at det er nede hos dyra lufthastigheten øker. Det er lite hjelp i god luftsirkulasjon 1,5 meter over hodet på dyra. Det kjennes kanskje godt ut for oss, men hjelper dyra lite. For å få til en økt lufthastighet er det viktig at viftene er dimensjonert riktig og er riktig plassert i huset.

Spredningen av dyra i huset har betydning for hvor effektivt varmen fjernes. Dyr som står tett har liten nytte av økt lufthastighet da varmen fanges mellom dyra. Hvis det er ujevn spredning i huset, kan temperaturforskjellen innad i huset bli stor.

Jo høyere lufthastighet desto større kjølende effekt. Unge og små dyr er mer sensitive for høy lufthastighet på grunn av en lavere kroppsmasse. Større og eldre fjørfe tåler det godt.

Kjøleeffekten påvirkes av lufttemperatur, luftfuktighet, dyretetthet, fjørdrakt, dyras alder, lufthastighet og mengde varme produsert. Det er umulig å kjøle ned dyra med luft som er veldig varm. Hvis inntakslufta er over 30 grader, er det viktig å tilføre fordampning for å senke temperaturen i tillegg. Ved ekstrem varme må man derfor bruke både fordampning og lufthastighet for å få ned temperaturen tilstrekkelig.

Effekt av varmestress

Det er heldigvis sjelden vi har perioder med ekstrem varme. Og dyra er flinke til å tilpasse seg varmere perioder. For å opprettholde god dyrevelferd og produksjon under varme forhold, er det viktig at man gjør tiltak. Fjørfe vil senke fôropptaket om det blir for varmt. Fôrutnyttelsen blir lavere både hos verpehøns, kalkun og slaktekylling. Slaktekylling er ikke like følsomme for høye temperaturer på fôropptaket som verpehøns. Men lengre perioder med varme, vil også føre til lavere fôropptak og tilvekst hos slaktekylling.

Blir det ekstrem varme, kan varmestress oppstå. Da er det viktig å handle raskt og gjøre det man kan for dyra.

Tegn på varmestress

  • Pesing
  • Åpent nebb
  • Ligger flatt mot underlaget med vingene spredd
  • Treg og slapp
  • Nedsatt fôropptak
  • Nedsatt produksjon; Lavere verpeprosent, lavere eggvekt og dårligere skallkvalitet. Lavere tilvekst og tap i kroppsvekt
  • Bleke kammer
  • Økt dødelighet
  • Økt risiko for luftveislidelser og ascites (sirkulasjonssvikt)

Hva kan du gjøre

Snakk med din fôrkonsulent om valg av fôr. Gi et mer næringsrikt fôr for å kompensere for et lavere fôropptak i varme perioder. Er det ekstrem varme, bør du velge et fôr

Gi tilskudd av vitaminer og elektrolytter. Opptaket av næringsstoffer påvirkes når dyra er varmestresset. Dette kan føre til ubalanse

Gi probiotika, enten i fôr elle drikkevann for å opprettholde en god tarmhelse. Varmestress påvirker tarmfloraen

La dyra være aktive og spise når det er kjøligere. Du kan eventuelt snu døgnet.

Unngå å stresse dyra Det er viktig å unngå å påføre dyra ytterligere stress ved varme perioder. All håndtering, plukking og transport bør gjøres så skånsomt som mulig og helst i døgnets kjøligste timer

Dette kan du gjøre når det varmt

Ved Stian Brøsholen, teknisk konsulent Felleskjøpet

  • Øke lufthastigheten. Sirkulasjonsvifter har kun effekt i et begrenset område nærme enheten
  • Sjekke at du har riktig åpning på vegg- og loftventiler da dette er viktig i forhold til lufthastighet inn gjennom ventilen. Om det er dimensjonert for mange ventiler inn i forhold til luft ut vil du få for liten hastighet på lufta inn (lite kjøle effekt). Tiltak på dette blir å justere inn/redusere åpningen på ventilene
  • Ved maks ventilasjon kan man ved å strupe inntaksventiler/spjeld, øke hastigheten på lufta inn i dyrerommet
  • Hvis mulig er det god økonomi i å snu døgnet, slik at dyrene spiser og produserer når det er kjølig og du kan kjøle mer energieffektivt
  • Hvis inntakslufta er over 30 grader, er det viktig å tilføre fordampning for å senke temperaturen. Ved ekstrem varme må man derfor både bruke fordampning og lufthastighet
  • Få hjelp av serviceperson til å stille inn ventilasjonsanlegget.

Kilder

M. Czarick (University of Georgia)

Chicken Nutrition, A guide for nutritionists and poultry proffesionals, Rick Kleyn

Publisert 02.06.2021