Det kribler i kroppen etter å komme i gang, men et snøfall har satt våronna noen dager på vent. Andreas Moe tar derfor mer enn gjerne i mot besøk hjemme på Haarstad for å prate presisjonsjordbruk. 33-åringen er i ferd med å overta gården som ligger flott til på Bilitt i Østre Toten, og har klare planer om å ta drifta inn i presisjonsalderen.

– Jeg er veldig interessert i dette. Siden jeg begynte å kjøre med John Deere-systemet på traktorer og redskap, er det blitt ei pakke jeg er veldig fornøyd med. Du prøver å gjøre ting bedre hvert år, og det er alltid potensial for forbedringer og effektivisering. Jeg ser mange fordeler og muligheter med disse verktøyene, og det er artig å kombinere teori og praksis. Det ligger kanskje også mer til min generasjon å ta denne teknologien i bruk, sier Andreas. Det er noe faren Knut Moe muntert bekrefter. De har derfor en klar arbeidsfordeling, der Knut konsentrerer seg om agronomien, mens Andreas styrer med det tekniske.

720x999 Andreas_Moe_20210415_1.jpg

– Selv om han ikke har kastet seg på presisjonsteknologien, har far vært veldig offensiv og framtidsorientert. Han har bygget ut drifta og gården og gjort det mye lettere og mer interessant å overta, sier Andreas. Det var ikke gitt at Andreas skulle bli bonde. Han er utdannet tømrer og har sitt eget snekkerfirma. Men interessen for gårdsdrifta er bare blitt sterkere og sterkere etter hvert som han er blitt mer involvert.

– Det er kjempemoro og inspirerende at Andreas er så interessert i gården, understreker Knut.

 

OVERTAR: Andreas Moe (33) er i ferd med å overta drifta på Haarstad.

imagevp4bf.png

VÅRONNSTART: På Haarstad var redskapen gjort klar til våronn. F.v. Knut Moe, Andreas Moe og salgskonsulent Egil Odenrud i Felleskjøpet.

Forbereder dokumentasjon

På Haarstad driver de stort med løk og dyrker korn. Drifta er på 750 dekar, hvorav halvparten er leid. Med 230 dekar løk har de akkurat nok areal til et vekstskifte, der løk dyrkes hvert tredje år på samme skifte. På resten dyrker de bygg, og de siste årene har de hatt sorten Thermus. Ikke minst i løkproduksjonen, der de alltid har lagt vekt på stor nøyaktighet, kommer presisjonsverktøyene til sin rett. Men Andreas bruker dem også i korndyrkinga.

Fram til nå har Andreas brukt sporfølging og seksjonskontroll, og i år har vil han også ta i bruk dokumentasjonsmulighetene som ligger i John Deere-systemet.

– Før våronna var jeg hos Kjetil og fikk hjelp til å kople meg opp mot nettet, My John Deere og Operations Center, for å komme i gang med dokumentasjon, forteller Andreas.

I en av traktorene har han Starfire 3000-antenne og 2630-skjerm, mens i den nyeste traktoren sitter det Starfire 6000-antenne og 4600-skjerm. Han skryter uhemmet av hjelpen han får av Kjetil Johansen på Felleskjøpet-verkstedet på Lena og synes ikke det byr på særlige problemer å operere med ulike skjermer.

– For å holde orden på dokumentasjonen, kan det være smart å legge inn data om skiftet på forhånd. Det kan være opplysninger som jordarbeiding, vekst, sort, planlagt såmengde, gjødseltype og gjødselmengde. Det er fint å få alt korrekt med en gang, så kan du justere og supplere når du er i gang på skiftet, sier Johansen.

– Jeg er blitt nøyere med å sjekke at alt jeg har på skjermen er riktig før jeg begynner, sier Moe. Han noterer fortsatt arbeidet i en notisbok, men ser fram til at alt foreligger elektronisk.

– Jeg ser fram til hvor lettvint det vil være å ikke ha så mye papirer, for eksempel i forhold til HMS, KSL og ikke minst sprøytejournalen, sier han.

Autostyrer alt

Moe bruker autostyring til nesten alle arbeidsoperasjoner. Han er også nøye med å klargjøre sporfølgingen før sesongen.

– Jeg kjører rundt alle skifter og legger inn grenser på nytt hver vår. Ofte er jordene delt inn litt annerledes enn året før, sier han.

Kjetil Johansen sier at Moe på denne måten fanger opp eventuelle forskyvninger i satellittposisjoneringer og kan være sikker på at GPS-antennene fungere som de skal. Dette er svært viktig i løkproduksjonen. I fjor oppgraderte Moe til SF3-signal med +÷ 2,5 cm nøyaktighet og repeterbare spor gjennom sesongen. I år tar han i bruk RTK-systemet som Felleskjøpet har rigget opp på Toten. RTK-signalene gir også en nøyaktighet på 1,5 cm og sikrer at du kommer tilbake i de samme sporene år etter år.

– Vi har en RTK-sender basert på radiosignaler på taket på Felleskjøpets avdeling på Lena og vi har repeatere ute på bygda som forsterker signalene. Systemet fungerer fra Totenvika til langt ut i Kolbu. Våre kunder kjører altså med radio-RTK i stedet for RTK-signaler via mobilnettet. Det er et enkelt system som har vært skikkelig stabilt, og det trengs ikke sim-kort hos mottakerne, forteller Johansen. De aller fleste steder er det imidlertid mobil-RTK som er løsningen.

– Vi testet RTK-signalene ved gjødsling av et løkstykke før våronna. Etter å ha vært på gården og fylt opp sprederen kom vi tilbake i nøyaktig samme spor, sier Andreas.

Han benytter både rette og buede linjer på autostyringen ut fra hva som skal gjøres på jordet. I løken er det rette linjer som gjelder, mens han bruker buede linjer blant annet når han legger opp vendeteiger som sås til slutt.

– Når traktorer styrer seg selv, kan du fokusere på det du skal gjøre bak traktoren. Vi har mye kuler og søkk og manuelt krever det mye justering for å få det pent. Når vi hypper med autostyring, kan du få fårene helt perfekt. Hvem som helst kan bruke systemet og kjøring med alle redskaper blir helt likt. Vi får utnyttet arealet maksimalt. Kan du eliminere feil så lettvint, bør du gjøre det. Det er vel verdt å investere i slikt utstyr, mener Moe.

Seksjonsavstengning

Moe har en Kverneland Geopsread gjødselspreder og en Kverneland Ikarus hengersprøyte og kjører med seksjonsavstengning på begge. Via ISOBUS-koplingene styrer han begge redskapene fra John Deere-skjermen i traktoren.

– Du har full delkontroll og vet at du ikke har noe overlapp. Erfaringen er at redskapene kutter akkurat der de skal. Du vet hvor mye du skal fylle før du reiser ut på jordet, og det er så godt som tomt når du er ferdig. Det er en kjempefordel, sier han.

Tildelingsfiler neste?

Kjetil Johansen, som er mekaniker og nestleder ved verkstedet på Lena, har spesialisert seg på presisjonsteknologi. Han kjører også mye hos kunder for å få praktiske erfaringer med utstyret.

imagewngqa.png

– Hva er det neste du mener Andreas kan komme i gang med?

– Jeg tror det er riktig å ta presisjonsteknologien i bruk steg for steg. For Andreas kan kanskje det neste være å lage tildelingsfiler for gjødsling, for eksempel basert på jordprøvekart eller satelittbilder fra Atfarm eller Cropsat. Her har de all teknologien de trenger i begge traktorene for å lage tildelingsfiler, sier han.

 

STOR INTERESSE: – Interessen for presisjonsjordbruk har økt kraftig de siste åra, konstaterer mekaniker Kjetil Johansen på Lena.

God hjelp fra Felleskjøpet

Det er ikke tilfeldig at Moe har havnet på presisjonsutstyret fra John Deere.

– Vi er veldig fornøyd med hjelpen vi får på Felleskjøpet og verkstedet på Lena. De stiller alltid opp og er veldig hjelpsomme. Dette tjener Felleskjøpet mye på! I tillegg har vi jo kort veg. Det er bare å ta traktoren bort, sier Moe, og trekker fram kontakten med Kjetil Johansen når de gjelder presisjonsutstyret.

– Kjetil stiller alltid opp, også på kveldstid og i helger om det trengs. Det er også en stor styrke at han kjører mye av utstyret selv ute hos kunder. Og skulle det være noe, er det bare å reise dit han er, så hjelper han oss, sier Moe.

– Interessen for presisjonsjordbruk har økt sterkt de siste åra. I forbindelse med kurs om JD Link som vi hadde i vinter, kom flere skikkelig på hugget. Her på Toten drives det mye med grønnsaker og nå skal vi i gang med satelittstyrte antenner også på redskapene for å øke nøyaktigheten ytterligere, forteller Johansen.

imageob52e.png

GOD HJELP: Andreas Moe er svært fornøyd med hjelpen han får av Kjetil Johansen i Felleskjøpet.

 

imagepzl2pa.png

GOD SESONG: Gode avlinger og positivt salg har ført til en god løksesong.