Hvordan opprettholde høg fettprosent på beite?

Beiteperioden er ofte en utfordrende tid for å opprettholde en ønsket fettprosent. Valg av fôringsstrategi med rett tilleggsfôr og kraftfôrtype vil kunne hjelpe deg med å unngå fett-trek, og i stedet får en gevinst i form av økt fettbetaling.

mjølkeku på beite

Foto: Felleskjøpet

Tilleggsfôrets innhold er viktig

Høgere betaling for fettinnhold i mjølk samtidig som at melkekvotene reduseres fører til økt fokus på tiltak som øker fettprosenten i mjølka.For å kunne opprettholde fettinnholdet i mjølk på beitet er det nødvendig å tilstrebe optimal praksis av tilleggsfôringa. Dette gjelder både valg av grovfôr, kraftfôr og fôringsstrategi. Når kyrne kommer fra beite er det ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr da dette gir økt drøvtygging og vomstabilitet. Den lave andelen fiber i beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF (>500 g/kg TS) i tilleggsfôret. Det er meget viktig at fôret har god gjæringskvalitet for å opprettholde aerob stabilitet og smakelighet i sommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed et for lavt opptak av fiber. Sørg også for at fôret har god hygienisk kvalitet. Noen ønsker å bruke høy, halm og frøhøy som tilleggsfôr. Halm er et lite smakelig fôr og gir redusert fôropptak, men det vil selv ved lavt opptak tilføre verdifull fiber i fôrrasjonen og er spesialet velegnet å bruke i fullfôr. Ved bruk av fullfôrblander vil det være ønskelig å kunne tilsette Ensil Fullfôr eller annet propionholdig ensileringsmiddel for å redusere faren for varmgang i sommerhalvåret.

Velfungerende vom gir grunnlaget for høg fettprosent                           

For at kua skal kunne produsere mjølk med høg fettprosent er den avhengig av å ha en velbalansert fôrrasjon som gir grunnlag for eddik- og smørsyreproduksjon i vomma. Det er produksjonen av disse fettsyrene som har størst medvirkning til økt fettprosent i mjølk. De produseres av de fibernedbrytende mikrobene i vomma og produksjonen er sterkt påvirket av vommiljøet.

Økt grovfôrandel gir økt produksjon av eddik- og smørsyre, og grovfôreffekten blir større med økt andel fordøyelig fiber (NDF) i grovfôret. Disse mikrobene formerer seg best når pH i vomma er over 6,2. Vommiljøet påvirkes av blant annet kraftfôrtildeling. Dette bør skje ofte og i små mengder og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr. Flere tildelinger av kraftfôr og tildeling av grovfôr før fôring av kraftfôr gir lavere kraftfôrmengder per tildeling og er med på å stabilisere pH i vom. Tildeling av grovfôr før kua får kraftfôr gir økt spyttproduksjon og øker bufferkapasiteten i vomma, noe som er viktig ved fôring av kraftfôr med en stor andel lettfordøyelig karbohydrat.

Redusert andel lettfordøyelig karbohydrater vil bedre forholdet mellom eddik- og propionsyre, men en er samtidig avhengig av å opprettholde energinivået i fôrrasjonen. Tyngre fordøyelig stivelse, sukker og enkelte fettkilder vil kunne kompensere for redusert innhold av lettfordøyelig stivelse samtidig som det ikke hemmer de fibernedbrytende bakteriene. Ved en utfordrende fôringssituasjon vil Pluss Vomstabil gi bedre kontroll over vommiljøet. Pluss Vomstabil inneholder bufferstoffer som reduserer pH-svingningene i vomma og stabiliserer vommiljøet.

Velg riktig kraftfôr til din produksjon og målsetting

Både kraftfôrslag og kraftfôrmengde bør tilpasses beitesesongen. Det er kvalitet og kvantitet på beitet som avgjør kraftfôrslag og kraftfôrmengde. Ved god tilgang på godt beite vil det være nødvendig med en kraftig reduksjon i kraftfôrtildeling. Dette er viktig for å stabilisere syreproduksjonen i vomma, men også for å kunne utnytte opptaket av det næringsrike beitegraset. Utbyttingsforholdet mellom kraftfôr og beitegras er så høgt som 0,7-1 kg TS. Det vil si at for hver tildelte kg kraftfôr vil en redusere opptaket av beitegras med 0,7-1 kg TS. Ved et ønska opptak av beitegras på opp mot 20 FEm vil derfor kraftfôrbehovet ligge på beskjedne 6 kg ved 40 kg EKM. Er tilgangen på beite derimot moderat eller dårlig vil behovet for kraftfôr være tilnærma det samme som ved innefôring (Figur 1). Ut ifra beitekvalitet og kraftfôrmengde vil en kunne velge riktig kraftfôr til beitesesongen.

Les mer om riktig kraftfôrvalg på beite.

Med tanke på fettprosent vil det være fornuftig å velge en kraftfôrblanding med økt andel importerte karbohydrater og beskytta fett. Formel Energi Premium, Elite og ProFet er alle blandinger som vil være gunstig for fettinnhold i melk på beite. Som vist i figur 2 leveres Formel Energi Premium og Formel Elite i tre varianter tilpasset proteininnholdet i fôret.

Formel ProFet er spesiallaget for å øke fettinnholdet i melk og inneholder en høg andel fordøyelig fiber, moderate stivelsesmengder, fettkilder med gunstig fettsyreprofil og bufferstoffer for et bedre vommiljø. Formel ProFet har i produksjonsforsøk vist å gi opptil 0,5 prosent økning i fettinnhold på beite. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det har oppstått fettdepresjon og innholdet av melkefett har vært ned mot 3,5 prosent. Formel ProFet kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunnkraftfôr i en Optima-strategi sammen med Formel Basis eller Formel Energi Premium.

I økologisk produksjon er det ikke like stort utvalg av spesialprodukter som gir økt fettprosent. Natura Drøv Fiber gir noe mer fiber til rasjonen enn de vanlige økologiske sortene som Natura Drøv 16 og 19. Økt andel fiber i rasjonen er positivt og vil kunne påvirke til høyere fettprosent. Natura Drøv Fiber kan brukes som eneste kraftfôr sammen med godt beitegras, men når beitetilgangen reduseres eller beitegraset blir dårligere anbefales en kombinasjon av Natura Drøv Fiber og Natura Drøv 19 for å sikre nok energi.

 

Kusignaler på beite

Kua gir oss signaler det er viktig å legge merke til for å øke produksjonsresultater og forebygge sykdom. Det er et utbredt rangsystem i en kuflokk. Følg ekstra nøye med på dyr som blir tapere i flokken. Risikoområder, som for eksempel rundt drikkekar, vil være kritiske punkter der disse kan bli jaget vekk og ikke får ro til å drikke. Vann er viktig for mjølkesyntesen og fordøyelsen av fôret. På en varm sommerdag er vannbehovet til ei mjølkeku høgt. Sørg for at det er nok drikkepunker som gir tilstrekkelig tilførsel av rent vann.

Vær oppmerksom på kyr som går med senket hode og krum rygg. Det er tegn på begynnende halting. Beinproblemer gir risikokyr med lågere fôropptak og nedsatt produksjon. Finn årsaken til beinproblemene og sett inn tiltak raskt. Bruk sykebingen aktivt og la risikokyr heller stå inne i perioder.

Følg med på vomfylling og møkkas konsistens. Dårlig vomfylling og for løs møkk tyder på at fôringa ikke fungerer. Det vil gi dropp i ytelse og lågere fettprosent. Tiltak kan være å justere kraftfôrmengder, eller la kua stå inne et par dager på godt strukturfôr.

 

Figur 1:

Kraftfôrbehovet i beitesesongen avhenger av næringsinnholdet i beitegraset og kyrnes tilgang til gras på beite. Graset har er mest konsentrert ved tidlig utvikling og energikonsentrasjonen vil gå ned utover sommeren. Tilgangen på beitegras avhenger av antall kyr på beitet og lengden på graset, og vil sammen med beitekvalitet avgjøre opptaket av FEm på beitet. Kraftfôrbehovet må derfor tilpasses utover beitesesongen etter som beitetilbudet endrer seg.

 

Figur 2:

Beitenøkkelen viser oversikt over kraftfôrslag tilpasset ulikt ytelsesnivå og proteininnhold tilpasset kvaliteten på beitet.

Gode råd for økt fettprosent

  • Velbalansert fôrrasjon med mye fordøyelig fiber
  • Hyppig tildeling av kraftfôr i små porsjoner (fullfôr)
  • Grovfôr tilgjengelig hele døgnet og spesielt før kraftfôrtildeling
  • Økt andel vombestandig fett og stivelse i kraftfôret
  • Tilstrekkelig energidekning

 

 drikkekar til ku på beite

Nok vann av god kvalitet viktig. Rengjør drikkestasjonene regelmessig. 

Kommentarer