Roy og Kari Mette Brænd er glade i å bruke ressursene de har rundt seg. Da Samvirke er på besøk hos bøndene midt i juli er melkekyrne på setra og sauene sendt til fjells. Pai med solbær fra egen hage blir servert utenfor det store lafta tømmerhuset fra 1874.

- Aller helst ville vi hatt et lafta fjøs til sauene som kunne stått i stil med våningshuset, det gamle fjøset og stabburet, men det ble for dyrt. Økonomien i saueholdet krever at man er nøysom i investeringene. Vi tenkte i første omgang på å sette opp en billig stålhall fra Øst-Europa. Samtidig syntes vi det var for galt at vi som bor her med skogbruk på alle kanter, ikke skulle bruke bondens egen ressurs da vi skulle bygge nytt. Vi hadde mer lyst til å støtte norsk skogbruk enn utenlandsk stålindustri, forteller Roy.

Overbevist av svigersønnen

Diskusjonene om nytt fjøs hadde ikke gått svigersønn Magnus Berget hus forbi. Han er byggmester, jobber som prosjektutvikler i byggavdelingen til Felleskjøpet Agri og brenner for tre som byggemateriale. En dag han var på søndagsmiddag la han «tilfeldigvis» igjen et pristilbud på trefjøs på svigerforeldrenes kjøkkenbord. Felleskjøpet kan tilby både ferdigmonterte fjøs og byggesett, men siden Magnus visste at svigerfaren gjerne vil være lojal mot lokale håndverkere han allerede kjenner, satte han opp et tilbud på et komplett byggesett.

- Byggesettet inneholdt absolutt alt vi trengte over det støpte dekket. For 380 000 kroner fikk vi forskalingsblokk, komplett tak, yttervegger, vinduer, dører og skyveporter. All trekledning kom ferdig grunna. Selv når vi legger på utgiftene til grunnarbeid, drenering, betong, elektriker og rørlegger, vil totalprisen på fjøset komme på godt under en million. Det synes vi var såpass rimelig og lettvint at vi slo til, forteller Roy Brænd. Han har fått hjelp av broren sin og lokale håndverkere til å sette opp fjøset.

- Håndverkerne syntes det var veldig lettvint med byggesettet. Ikke en spiker eller en skrue har mangla, sier sauebonden.

NESTEN 300 KVADRAT: Fjøset er 12 meter bredt og 24,5 meter langt. Byggesettet, som inkluderer alt over gulvet, kostet 380 000 kroner. Bygget er modellert av Felleskjøpet sitt tegnekontor v/ Joakim Tørnby. 3D-tegningene gir kunden gode forutsetninger for å se hvordan bygget blir ferdig. 

Tre gir tilskudd

I årets jordbruksoppgjør ble det lagt penger i potten for å få fart på bruken av tre i landbruksbygg. Opptil 400 000 kroner i ekstra tilskudd, kan du få hvis du bygger fjøs eller andre landbruksbygg i tre. Roy og Kari Mette tok avgjørelsen om å bygge i tre før disse pengene var lagt på bordet, så de har ikke fått glede av dem, men de er glade for at myndighetene ser verdien av å bygge i tre.

- Da vi bestemte oss for å bygge nytt, var det overproduksjon på sau og ikke mulighet til å få tilskudd til sauefjøs her i distriktet, så vi brukte ikke tid på å søke, forteller Roy. Ekteparets avgjørelse om å fortsatt satse på sau er sterkere motivert av hjertet enn av hvordan tilskuddspotten til en hver tid ser ut. Lamming og sanking har vært selvsagte aktiviteter i kalenderen de siste 35 år, men hvis de ikke hadde gjort utbedringer i bygningsmassen er de usikre på hvor lenge de kunne fortsatt. Skulle de fortsette som saueprodusenter, var det nå eller aldri, uansett hvordan Innovasjon Norge valgte å dele ut tilskuddene sine.

- Vi valgte å investere selv uten tilskudd, men jeg synes det er trist å høre at folk ikke får tilskudd hvis de ikke vil utvide. Jeg tror flere ville være interessert i å fortsette, om de fikk fortsette å produsere i tråd med gårdens ressursgrunnlag framfor å måtte bli større og større, sier saueprodusenten.

Deler fjøset i to

Roy og Kari Mette viser fram det nesten 300 kvadratmeter store bygget. Det nye fjøset er 12 meter bredt og 24,5 meter langt. Planen er å dele fjøset i to med en tett vegg, slik at de får plass til de 60 vinterfôra sauene sine i den ene delen og storfe i den andre. Tidligere har bøndene solgt oksekalvene fra melkeproduksjonen til andre bønder, men nå er planen å kastrere dem og fôre dem fram selv i det nye fjøset.

- Vi ser fram til godt inneklima, reduset støynivå for mennesker og dyr og ikke minst mer rasjonell drift, sier gårdbrukerne. Dagens fjøs ble ombygd i 1960 og oppfyller ikke akkurat dagens krav til en komfortabel arbeidshverdag. Det er lavt under taket, mørkt og mange arbeidsoperasjoner er en påkjenning for ryggen.

- Jeg driver på akkurat samme måte som bestefaren min gjorde. Håndteringa av møkka er fryktelig tungvinn. Jeg måker med møkkagrep og triller ut med trillebår, forteller Roy. På grunn av dårlig tilgang på halm, er det ikke mange bønder i Østerdalen som satser på tallefjøs, men for å spare kostnader har Roy og Kari Mette likevel satset på fast dekke og talle i det nye fjøset.

UISOLERT TALLEFJØS: For å redusere kostnadene skal fjøset ha fast dekke og talle. Det skal monteres hvite plater på veggene for å gjøre det lyst og lette renholdet. Det skal også bygges isolert personalrom og smittesluse.

Isolert personalrom

Fjøset er nesten ferdig. Nå gjenstår det bare å montere skyveportene, deleveggen innvendig samt få på plass hvite finérplater på veggene. Det skal også etableres smittesluse og bygges et isolert personalrom. Forhåpentligvis kan både dyr og mennesker se fram til en komfortabel vinter i nytt fjøs.

TRADISJONELT TUN: De opprinnelige bygningene på tunet er lafta tømmerhus. Kari Mette og Roy ville gjerne ha et bygg som stod i stil med resten av bygningsmassen.