En fornuftig fôringsplan for vinteren forutsetter at du vet både hvor mye grovfôr du har og hva slags kvalitet det er på grovfôret.
Ammeku-produksjon er kanskje det husdyrholdet som er mest grovfôrbasert av alle. Grovfôret er hovedretten både i beitesesongen og på innefôringa – krydret med tilskuddsfôr og litt kraftfôr. Når en ny vinterfôring-sesong snart er i gang, er tiden inne for å sjekke kvaliteten på og mengde grovfôr samt status for besetninga.
Hver gård sin løsning
Det er ikke så enkelt å svare kort på hva som er et godt ammekufôr. Svaret avhenger blant annet av hvilke muligheter du har for å produsere grovfôr på din gård, når du har kalving og hva slags hold dyra er i ved innsett. Det er uansett essensielt å kartlegge dyras behov.
Når på året kua kalver påvirker behovet til dyret i innefôringsperioden. I tiden rett før og rett etter kalving, er behovet for energi og protein størst. Ei ku som kalver på høsten, har dermed behov for et betydelig tidligere slått grovfôr på denne tida av året enn ei ku som ikke skal kalve før til våren.
Holdet ved innsett virker inn på hvordan det bør fôres gjennom vinteren. Har kua gått på et godt beite kan holdet være høgt ved innsett, og et for tidlig slått grovfôr vil da forverre situasjonen utover vinteren. Ei ku med lavt hold har behov for å legge på seg, og krever dermed et bedre grovfôr eller tillegg med kraftfôr. Hva slags hold dyret er i, påvirker ikke bare det ernæringsmessige behovet, det kan også påvirke kalvingsforløpet. I tillegg er det en ekstra kostnad når kua blir feit – da har vi gitt unødvendig mye energi.
Fjøsutforming påvirker fôringa
Utforming av fjøset påvirker også fôringa. Det kan høres merkelig ut, men her er det faktisk flere forhold som spiller inn. Dersom kua deler fôrbrett med andre dyr, for eksempel okser, og man ikke kan differensiere fôringa, må man vurdere hvem man skal ta mest hensyn til. Er det ikke mulig med to ulike grovfôr, vil én gruppe få for mye energi og legge på seg, mens en annen får for lite energi og dermed trenge mer kraftfôr. Energien i fôret påvirker holdet på ammekua og tilveksten på oksen og med ulike behov må man nødvendigvis inngå et kompromiss.
Gruppering gir riktigere fôring
Antall eteplasser i forhold til antall dyr er også viktig når man planlegger fôringsregimet sitt. Har alle dyra mulighet til å ete samtidig, er det mulig å fôre restriktivt, enten ved å redusere grovfôrmengden eller etetiden. Om ikke alle dyra kan ete samtidig, vil begge disse ordningene gi økt skjevfordeling i flokken. Noen vil få mye fôr, mens de som er nederst på rangstigen får altfor lite. Med færre eteplasser enn dyr, vil fri tilgang på grovfôr fungere best.
Mulighet for gruppering av dyra gjør det enklere å tilpasse fôringa til de enkelte gruppene. Det vil alltid være et spenn i besetningen, både når det gjelder hold og alder. Med tre grupper kan rasjonen tilpasses hver gruppe. Det enkleste er nok å regulere med kraftfôr, men også kvaliteten og tilgangen på grovfôr kan brukes for å regulere fôringa.
Bruk et optimeringsprogram
Ved hjelp av fôringsprogrammet Ammekumodellen kan fôringsrådgiveren din hjelpe deg med å sette opp en fôrplan. Med Ammekumodellen vurderes rasjonen til ammekua opp mot normer for protein, energi, mineraler og vitaminer gjennom sesongen. Modellen beregner hva kua har behov for, ut fra vekt, hold og produksjon (drektighet og laktasjon). Dette vurderes så opp mot tilgjengelige fôrmidler og egenskaper ved disse. Opptakskapasiteten til kua uttrykkes i fylleverdi, basert på kua og fôrets egenskaper.
Unngå feite vårkalvere
Ved innsett om høsten er vårkalverne i tidlig drektighet. Behovet for energi og protein er moderat og dekkes med surfôr. Ved bruk av behandlet halm eller en miks av halm og surfôr kan det være behov for å tilføre noe protein. Ei ku på rundt 650 kilo levende vekt og et hold opp mot 3 (middels hold) vil ha behov for rundt 5,5 fôrenheter per dag. Et grovfôr med 0,83 fôrenheter per kilo tørrstoff vil da dekke behovet med rundt 6,5 kilo tørrstoff. Ved fri tilgang på grovfôr kan vi forvente et opptak på rundt 10 kilo tørrstoff eller mer. Fram mot kalving vil energibehovet øke, og det kan være behov for et bedre grovfôr eller supplering av kraftfôr.
Figur 1 viser eksempel på en fôrplan med disponering av to typer grovfôr og tilskuddsfôr. Planen er balansert på energi og fylleverdien viser verdier over 70 prosent. Denne rasjonen dekker godt på proteiner og mineraler, men uten kraftfôr etter kalving blir proteinverdien lavere enn ønsket, noe som kan gå ut over mjølkeproduksjonen til kua (figur 1b).
Figur 1
Figur 1b
Utfordringen i den praktiske fôringa blir å holde et fornuftig fôropptak på dyra. Enkel fôring tilsier fri tilgang, men selv med denne planen med et seint slått grovfôr, vil opptaket overskride hva vi ønsker de skal ta opp.
Gruppering av dyra ut fra hold gjør den praktiske fôringa mer kontrollerbar. Gruppen som skal ned i hold kan få det minst energirike fôret, mens tynne kyr og kviger får et bedre grovfôr. Alternativet til besetninger som ikke kan fôre med ulikt grovfôr til gruppene, er å regulere mengden fôr på fôrbrettet, tilgangen til fôrbrettet eller med kraftfôr.
Høstkalveren krever mer
Med kalving på høsten vil tidlig drektighet være i beiteperioden, og behovet for både energi og protein vil øke fram mot kalving.
Figur 2 viser et eksempel på fôrplan for en høstkalver. I eksemplet er det brukt Formel Ammeku Konsentrat for å sikre god dekning av proteiner i tillegg til mineraler og vitaminer. En høstkalver kan med fordel gå litt ned i hold gjennom vinteren dersom sommerbeite er av god kvalitet, slik at holdet rundt kalving ikke blir for høgt.
Figur 2
Vurdering av fôrplanen
Fôrplanen som lages i Ammekumodellen gir en oversikt over dyras behov og tilgang på gitte rasjoner, men den må følges opp og justeres underveis. Grovfôrkvaliteten og grovfôropptaket kan avvike fra planen. Vurdering av holdet på dyra gjennom vinteren gir svar på om energinivået har vært som ønsket. Protein, vitaminer og mineraler er vanskeligere å følge opp. Å sikre god dekning er en rimelig forsikring for å unngå problemer. Ubalanse eller mangel kan gi utfordringer med helse og nedsatt produksjon. Produkter fra Pluss merket, som i tillegg har Total-stempel, sikrer dekning av alle nødvendige mineraler og vitaminer.
Formel Ammeku Konsentrat vil også sikre god dekning av protein i tillegg til mineraler og vitaminer. Benyttes andre kraftfôr til ammekua, som for eksempel Formel Favør eller Biff er det nødvendig å supplere med tilskuddsfôr i tillegg.
