720x480 Kristel Halvorsen.jpg

Mattilsynet ønsker at flere gjør seg kjent med regelverket som gjør at vi på best mulig måte ivaretar god dyrevelferd og trygghet for smittsomme sykdommer hos våre husdyr.

- «Vi har merket at det har vært større påtrykk med spørsmål rundt hold av hobbyhøns i vår,» sier veterinær Kristel Halvorsen, seniorrådgiver i Seksjon for dyrevelferd i Mattilsynet. Våren Norge stod stille har gitt fokus på de nære opplevelsene, og mange som lenge har fundert på å skaffe seg noen få høner i hagen har gjort alvor av planene i år.

- «Mattilsynet skal både drive rådgivning og føre tilsyn med dyrehold, og vi er opptatt av at dyreeier har kompetanse om dyra i sitt dyrehold, enten man har 1 eller 1000 høner! Man må gjøre seg kjent med arten og for eksempel være klar over at høns opprinnelig kommer fra varme land, og har behov som ikke automatisk løser seg i et land langt nord.» Hun oppfordrer til å lese seg opp om hold av høns før man gjør alvor av planene om å skaffe seg høns i hagen, og gjerne melde seg inn i en rasefjørfeforening.

- «Det er sjelden en god ide å skaffe seg høns kun for å ha ferske egg, alle dyr har en egenverdi, og dyras velferd skal alltid være godt ivaretatt.»

Registrerte dyrehold

Det er ikke enkelt å holde oversikten over hvor det spankulerer hobbyhøns rundt i hager. Dagens regelverk krever at hobbyhøns er registrert på sin eier først når dyreholdet består av over 200 dyr, men tilpasninger til EU-regelverk gjør at et slikt krav for alle dyrehold er nært forestående. Dette vil hjelpe Mattilsynet med å stoppe smittespredning dersom det kommer utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer på fugl.

- «Mattilsynet oppfordrer alle som holder hobbyfjørfe om å registrere dyreholdet selv om det består av under 200 dyr. Kommende regelverksendringer krever at også hobbyfjørfehold registreres hos Mattilsynet», oppfordrer Halvorsen.

Smittsomme sykdommer hos høns

Norge har en svært god status for alvorlige smittsomme sykdommer, også hos høns. Flere av disse sykdommene rammer også villfugl, som igjen kan føre smitte videre. Rundt om i Norge har vi produsenter som har mange tusen høner i full eggproduksjon, og i tillegg mange som aler opp kyllinger for kjøttproduksjon. I profesjonell drift holdes dyra strengt adskilt fra villfugl, noe som ofte ikke er mulig i et hobbyhønshold. Det er lite kontakt mellom besetninger i kommersielt fjørfehold i Norge og de fleste driver etter «alt- inn-alt-ut» prinsippet, og vasker ut alle bygningene mellom innsettene.

Mange hobbyfjørfehold i Norge har, i motsetning til det kommersielle fjørfeholdet, et stort kontaktnett i form av kjøp, salg og bytte av dyr. Dette utgjør økt risiko for smitte. I tillegg er fjørfe i hobbyfjørfehold ofte i nær kontakt med småfugl og avføring fra andre fugler, noe som gir økt smittefare.

- «Erfaringsmessig er ILT (Infeksiøs Laryngotrakeitt) en aktuell sykdom hos hobbyfjørfe. Denne sykdommen er alvorlig for dyra og gir ofte tydelige symptomer. Andre aktuelle sykdommer som Mattilsynet finner fra tid til annen i hobbyfjørfehold er IB (Infeksiøs Bronkitt) og mycoplasma».
Disse sykdommene rammer dyras luftveier, og kan være svært alvorlige. Mycoplasma kan også smitte mennesker.

- «Vi har også grunn til å mistenke at det kan være Salmonella hos enkelte hobbyhøns. Dyra viser ofte ikke symptomer på smitte, men mennesker kan bli syke. Det gjøres heller ikke rutinemessig testing av hobbyfjørfehold for Salmonella, slik som i kommersielle fjørfehold», understreker Halvorsen.

Fugleinfluensa

Fugleinfluensa (AI) har vi heldigvis ikke hatt utbrudd av i Norge, og er noe myndighetene aktivt jobber for å forhindre. «Portforbudforskriften» ble innført for å begrense risikoen for at villfugl skal føre med seg fugleinfluensa over til tamfugl og derfra til mennesker.

- «Når Veterinærinstituttet vurderer at det er stor risiko for introduksjon av fugleinfluensa i visse områder av landet, vil Mattilsynet definere høyrisikoområder. Det betyr i praksis at det ikke er lov å ha hobbyhøns utendørs på en måte som gjør det lett å ha kontakt med smittebærende villfugl i høyrisikoområdene, og skal hindre at fjørfe blir smittet av fugleinfluensa. Disse tiltakene vil kun gjelde i områder der det er størst risiko for smitte, og vil kun gjelde i tidsavgrensete perioder, sannsynligvis i forbindelse med periodene trekkfugl flytter mest på seg».

Les mer om «Portforbudsforskriften» her


Trygg for smitte

Ingen dyreeiere ønsker å få smittsomme sykdommer på dyra sine, men det kan være vanskelig å vite om besetningen man kjøper levende dyr eller rugeegg fra har smitte man får med på kjøpet.

- «Det finnes ikke noe offentlig register over dyrehold der det har vært registrert smittsomme sykdommer», forteller Halvorsen.

- «Dersom du skal kjøpe fjørfe eller rugeegg av andre kan det være lurt å be om dokumentasjon på helsestatus, og gjerne se prøvesvar dersom de har testet for sykdom. Dyrehelseforskriften krever at dyreholder som kjøper, selger, mottar eller gir bort fjørfe eller rugeegg skal føre journal. I en slik journal kan du få nyttig informasjon om antall smittekontakter til selgers fjørfebesetning. Jo flere smittekontakter, jo større risiko», sier Halvorsen.

- «I tillegg anbefaler vi at du ber om å få se hvordan hele flokken til selger ser ut og hvordan forholdene er der dyrene stalles opp. Er det antydning til sykdom i flokken er det en risiko for at dyra du kjøper kan bære med seg smittsom sykdom, selv om de ser tilsynelatende friske ut den dagen du henter dem hjem.»

Import

Ivrige hobbyhønseiere kan også finne flotte dyr i utlandet, hva med risiko for å få med seg sykdom hjem dersom man importerer høns eller egg?

- «Generelt vil Mattilsynet anbefale at du skaffer dine hobbyfjørfe i Norge. Vi har færre smittsomme sykdommer i Norge enn i andre land», sier Halvorsen.

- «Dersom du likevel ønsker å importere, oppfordrer vi til innførsel av rugeegg framfor levende fjørfe, da dette innebærer langt lavere risiko for introduksjon av smitte. Regler for import av levende dyr og rugeegg er beskrevet i regelverket, og det er viktig at man følger dette slik at vi unngår import av sykdommer sammen med dyra».

God dyrevelferd

Det finnes tusenvis av flotte og friske hobbyhønsbesetninger i Norge, så det kan være lett å gi et unødvendig negativt fokus på sykdommer og de få dyreholdene som ikke er ideelle.

- «De som har høns som hobby er vanligvis glad i dyra sine, og det er ikke uvanlig at det ligger gode hensikter- kombinert med for lite kunnskap om dyrs behov- bak dyrehold vi har anmerkninger på», avslutter Kristel Halvorsen.

Kunnskap er viktig!