Økning i energi-, gjødsel-, transport- og råvarepriser gir utfordringene i hele landbruket. For å sikre lavest mulig fôrpris for fjørfeprodusentene, tilpasses kraftfôrreseptene fortløpende etter minste-kost-prinsippet og ernæringsbehov. Vilkårene fra andre hold kan påvirke økonomien i en verpebesetning. Etter endring i avregningsprisene for konsumegg lønner det seg å produsere flere medium egg ift. kilopris. Dette betyr at medium (M) egg nå har høyere kilopris enn Large (L) og Ekstra Large egg (XL), og at fôringsstrategien «økonomi» blir mer relevant enn før.
For noen eggprodusenter vil det lønne seg å bruke fôringsstrategier som har fokus på økonomi, sammenlignet med en standard fôringsstrategi som har fokus på å utnytte potensialet for eggvekt.
Fôringsstrategi som gir ekstra kroner
Tabell 1 viser hvordan totaløkonomien kan påvirkes av fôringsstrategien. Beregningene er basert på flere feltforsøk i norske verpehønsflokker. Forskjellen på eggvekt i flokkene fôret med de ulike strategiene varierte mellom 0 og 0.5 g. Ved lik eggvekt, øker gevinsten med «Økonomi» strategien enda mer.
Tabell 1: Differanse i totaløkonomi ved bruk av en «Standard» eller «Økonomi»- fôringsstrategi.
|
Fôringsstrategi |
Standard |
Økonomi |
enheter |
|
Fôropptak |
115 |
115 |
g/dag/dyr |
|
Fôrpris |
-15 øre |
øre/ kg |
|
|
Eggvekt |
63.0 |
62.5 |
g |
|
Eggmasse |
59.2 |
58.8 |
g/ dyr |
|
Differanse |
|
+ 3.09 |
Kr/dyr |
|
Differanse |
|
+ 23,169 |
Kr totalt * |
*Beregnet for hele produksjonsperioden, 7500 innsatte høner, dagens eggpris og prisforskjell mellom strategiene.
Skallkvalitet og eggvekt
Klink- og knekkegg andelen gjennom innsettet vil fortsette å være avgjørende for økonomien. Klinkegg står for den største andelen av utsorterte egg og har en lavere kilopris. Figur 1 viser et eksempel på forhold mellom eggvekter og klinkegg hos seks verpehønsflokker av samme hybrid. Tallene tyder på en økning i klinkeggandelen med økt eggvekt og størrelsesklasse. På regnestykket var eggvekt positiv for økonomien til en viss grad. Men når andelen klinkegg øker, reduseres totaløkonomien kraftig.
Tabell 2: Beregnet økonomisk tap ved økning i XL- og klinkegg andelene.
|
Flokk nr. |
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
6 |
|
Eggvekt, g |
60,9 |
62,7 |
63,8 |
64,1 |
64,2 |
63,3 |
|
Klinkegg % |
1,3 |
1,5 |
3,9 |
3,8 |
3,8 |
2,5 |
|
XL% |
1,0 |
2,7 |
4,0 |
- |
- |
- |
|
Differanse, kr (vs. flokk 1) |
|
+ 202 800 |
- 42 450 |
- |
- |
- |
Datakilde: Nortura og feltforsøk gjennomført av FKF i 2021 - 2022.
Figur 1: Klinkegg% øker samtidig som eggvekt øker.
Små endringer kan gi store utslag
Felleskjøpet leter stadig etter nye løsninger for å forbedre økonomiske resultater for eggprodusentene. Reseptjusteringer basert på nøye råvarevurdering kan redusere noen øre i kraftfôrpris, som igjen kan føre til store besparelser for en eggprodusent. Et eksempel på hvordan vi jobber med utvikling av våre resepter er å redusere fordyrende importerte råvarer for å spare fôrkostnader, samtidig som man oppnår bedre ernæringsbalanse i kraftfôr for verpehøner. Vi tester råvareendringer i feltforsøk for å sikre at flokkene kan oppnå best mulig produksjon og lønnsomhet for produsenten.
Riktig fôr til riktig tid
Det er viktig å unngå et ensidig fokus på å oppnå høyest eggvekt, da dette kan føre til redusert A-eggandel, og dermed begrense totaløkonomi.
Resultatene innsamlet fra norske flokker tyder på at en moderat eggvekt gir bedre grunnlag for god skallkvalitet, og dermed bedre økonomi i sluttproduksjon. Med andre ord, vil A-eggandelen holde seg høyt, og man får dermed bedre betalt for egg, spesielt sent i innsettet. Eggvekt er avhengig av egenskapene for hver flokk, men kan styres ved hjelp av riktig fôr tidlig i innsettet. Valget av fôringsstrategi bør baseres på flokkens helsetilstand og ønsket produksjonsnivå for flokken i samråd med kraftfôrrådgiveren.
Ved hjelp av riktig valg av fôr kan eggvekt styres, og dette kan legge grunnlaget for hvordan dine økonomiske resultater vil bli.
