Snittersamarbeidet gir mange fordeler

Flate gressletter ligger mellom skogkledde åser langs lakseelva Bøvra i bygda Bæverfjord innerst i Hamnesfjorden i Møre og Romsdal. Årets unge bonde i 2024, Vetle Sæterbø Skei, er nesten ferdig med fjøsstellet, når vi kommer innom en regntung fredag i midten av august. To lave plansiloer utenfor fjøset er dekka med plast og dekk, en eldre hjullaster er parkert ute, og Vetle fordeler grovfôr på fôrbrettet med Avanten.

25-åringen, som er i sitt femte driftsår, satser på kjønnsseparert Holstein til mjølk og Angus til ammeku og kjøtt med Angustillegg hos Nortura. Vetle har en kvote på 460 000 liter han regner med at han ikke klarer å fylle, for fjøset fra 2012 er fullt med 113 storfe inkludert stort og smått og 7 ammekyr. Og grovfôrarealet er for lite, så innkjøpte rundballer av varierende kvalitet har krevd en god dose E-vitamin i tilskuddsfôret for å sikre mjølk uten for mange frie fettsyrer.

REIN FÔRING: En hjullaster med blokkuttaker legger fôret inn porten, og så fôrer Vetle med Avanten inne i fjøset.

GODT KALVESTELL: Vetle Sæterbø Skei diskuterer kalvestell og fôring med Per Anton Hanson Vatten fra Felleskjøpet.

Felles frokost med snitter-bøndene

Vetle er styreleder i Bæverdalen Maskinlag, som snitta fôr og la i stakk dagen før, og vi blir med på fast felles fredags-frokost med deltakerne i maskinlaget. De møtes på fjøsloftet til samdrifta Jur og Kustell DA. Per Anton Hanson Vatten, som er fagkonsulent på drøv og plantekultur i Felleskjøpet, spør medlemmene hva overgangen fra rundball til snitting har betydd for drifta.

– Jeg har drevet siden 1990, og den største fordel jeg ser, er samarbeidet, det sosiale, at vi har det trivelig i lag, og at vi løser problemer på en god måte, sier Lars Bæverfjord jr (58), medlem i både samdrifta og maskinlaget, og tillitsvalgt i Felleskjøpet for Surnadal og Rindal.

– Jeg ser fordelen med at vi har halvert traktorparken vår, fra fire til to traktorer, at vi utnytter maskinene bedre og vi har økt kapasiteten mye etter at vi gikk over til plansilo, sier Arthur Bæverfjord Snekvik (32), som i tillegg til å være medlem begge steder også er Lars sin svigersønn.

– Den største fordelen for meg er at fôret ligger rett utenfor døra, at jeg sparer fire timer i uka på rundballehenting, i tillegg til at både grovfôropptaket og mjølkemengda går opp, sier Vetle.

– Jeg ser en stor fordel i at tilveksten på fôringsdyra har gått opp og at det er en jevn og fin fôrkvalitet hele året, sier ammekubonden Lars Ole Gravvold (35) med tømra fjøs 3 km lenger inn i Bøverdalsvegen. Han også er med i maskinlaget. Lars Ole høster bare to ganger, og lurer på om det er mest gunstig.

– Du bør også høste ved tidlig/normal slått for å få mest verdi på avlinga di, for du trenger mye energi og protein til oksene og kvigene, og så kan du heller justere med halm for å få rett kvalitet til ammekua, sier Per Anton.

FREDAGS-FROKOST: Samlinga hver fredag betyr mye for naboene Lars Ole Gravvold, Arthur Bæverfjord Snekvik, Lars Bæverfjord jr og Vetle Sæterbø Skei, som her har fått besøk av Per Anton Hanson Vatten fra Felleskjøpet.

Fornøyd med oppgradering av snitteren

Bæverdalen Maskinlag, som har alle maskiner unntatt traktorer og hjullastere, kjøpte en brukt John Deere 8400 finsnitter fra 2019 i 2024 etter å ha brukt en 7000 i to år.

– Helt annet førermiljø og kapasitet, og Felleskjøpet har blitt bedre på service på snitteren etter oppgraderinga, sier Lars Ole, som er fast sjåfør på snitteren, som også kom med HarvestLab og en god del snittekunder.

Den nye snitteren kom også med John Deere DuraLine garanti på slitedeler. Stein-detektoren sørger for bråstopp og automatisk utkast fra pickupen, hvis det kommer stein eller ståltråd inn med graset. En aluminiums-detektor står også på ønskelista for å sikre dyra mot ølbokser.

Diskusjonen rundt bordet går om hva som er riktig kuttelengde på graset. Snitteren har innstillinger fra 6 – 26 mm, som i praksis ofte betyr det dobbelte. Mest vanlig er 18 mm, som også gir best flyt i maskina. Veldig tørre lass er kutta ned mot 6 mm, men korte lengder kan føre til at stakken glir ut.

Samarbeider om alt

Maskinlaget samarbeider om alt utenfor fjøsdøra, og samarbeidet strekker seg over hele året. Lars og Arthur sprer husdyrgjødsla med en slangespreder hvor det er et såaggregat for grasfrø på blekkspruten. Der sprer de to kg raigrasfrø pr dekar for å erstatte timoteien etter hvert som den går ut, selv om de synes at det er litt råflott.

Per Anton anbefaler å så vanlig engfrøblanding ved omlegging av enga, sjøl om du veit at den går ut tidlig ved intensiv drift med tre slåtter, for timoteien er så bra. Og så starte reparasjonssåinga allerede første engåret med raigras, mens det fortsatt er ganske åpent i enga og lett for raigraset å etablere seg. Da unngår en også at ugraset kommer og tar plassen. Etter det tredje engåret anbefaler han hundegras, om man vil forlenge levetida til enga i fire til seks år.

Naboene har gode erfaring med å spre sand og åtekalk på is og snø om våren for å berge enga gjennom vinteren. Vetle sprer ellers kunstgjødsla med en Kverneland Geospread, mens Lars Ole har åkerarbeidet.

– Når de får på plass tildelingsfiler med data fra HarvestLaben, GPS-festa jordprøver og variabel kalking, har presisjonslandbruket kommet for fullt til Bøverdalen, sier Per Anton.

Godt fôr

Han har fått lov til å dele resultater fra fôrprøvene han tok av snitterfôret hos Jur og Kustell DA 18. august, begge ensilert med Xtrasil LP. Her er et utdrag:

Økonomisk opptur

Færre traktorer, bedre utnyttelse av maskinene, mindre tid og energi på fôring, bedre resultater i fjøsene og mer leiekjøring gjør at pilene peker oppover for både maskinlaget, samdrifta og de enkelte deltakerne.

SILO ELLER RUNDBALL: – Ferdig oppkappa fôr ved fjøset sparer både arbeid og energi, sier Per Anton Hanson Vatten, fagkonsulent på plantedyrking i Felleskjøpet.