Han har høstet bred erfaring med variert gjødsling ved hjelp av CropSAT i kombinasjon med Kverneland GEOspread og styringsskjermen Tellus Pro.

Mauset praktiserer delgjødsling i all åker. De siste årene har han begrenset gjødslingen ved såing til 30 kg 22-3-10 (6,5 kg N/daa). Da får han et gunstig forhold mellom gjødsel og såkorn i sin gamle Rapid og kan utnytte kapasiteten på såmaskinen bedre. Men en slik gjødsling holder ikke til avlingspotensialet i de fruktbare hellingene ned mot Mjøsa i Stange.

– Derfor er jeg raskt ute med delgjødsling, allerede når kornplantene har nådd begynnende busking, forklarer Mauset.


ETTER BEHOV: Lars Magne Mauset praktiserer delgjødsling på alt og lager tildelingsfiler på bakgrunn av CropSAT-bilder kombinert med egne observasjoner, for at åkeren skal få nøyaktig den gjødsla den den trenger.

Vårhveten får to delgjødslinger, der den siste er en proteingjødsling, mens bygget normalt får én delgjødsling. I høsthveten kjører Mauset tre ganger med GEOspreaden, en hovedgjødsling så snart det er laglig om våren og to delgjødslinger som i vårhveten.

Limte skiftekartet i frontruta

Med denne strategien er Mauset svært opptatt av at delgjødslingen blir så riktig som mulig. Han ble derfor tidlig nysgjerrig på presisjonsteknologi, blant annet for å unngå overlapp, men mest for å kunne variere gjødslingen ut fra vekstforhold og potensialet i åkeren innenfor det enkelte skifte.

– Vi startet med mye gammelt utstyr her på gården og dekningsbidraget for korn gir ikke rom for store investeringer. Derfor så jeg etter presisjonsutstyr som kunne settes på det utstyret vi allerede hadde, og som hadde god kompatibilitet med de tjenesten som fantes på nettet. Den gang, for fire år siden, var satellittjenesten CropSAT enerådende. Jeg startet med å laste ned og skrive ut skiftekartene fra CropSAT og limte dem på frontruta i traktoren. Da kunne jeg vurdere kartene i forhold til det jeg selv så i åkeren. For å variere gjødslingen etter kartet, justerte jeg litt på kjørehastigheten og regulerte den gamle sprederen manuelt, forteller Mauset og ler litt av sine første presisjonsforsøk.

Lars Magne og kona Anne-Marte innså at de trengte ny spreder. Med sin it-bakgrunn hadde Mauset klare oppfatninger om hva han ville ha.

– Vi hadde så gamle traktorer at vi måtte installere full pakke – gjødselspreder og styringsskjerm. Jeg intervjuet selgere om egenskapene til de forskjellige sprederne og skjermene, blant annet om de kunne brukes på forskjellig type utstyr, men opplevde å møte et særdeles lavt kunnskapsnivå. De fleste anbefalte bare det de solgte mest av. Det hele endte med at jeg dro på Bedre Landbruk, der en av Felleskjøpets selgere på Hamar tok meg med til en kollega som kunne fortelle meg adskillig mer. Da begynte jeg å lese meg opp på Kverneland sin løsning og valgte å gå for det. Denne løsningen er merkeuavhengig, for eksempel hvis vi skal kjøpe ny åkersprøyte, forklarer Mauset.

Satellittkart og egne observasjoner

Med ny CL GEOspread og Tellus Pro-skjerm startet en ny epoke for presisjonsjordbruket på Hemstad Østre. Nå kunne Mauset lage tildelingsfiler ut fra satellittbildene i CropSAT og overføre dem til TellusPro-skjermen, som igjen styrer GEOspreaden. Dermed var det duket for variert tildeling og mindre dobbeltgjødsling ved hjelp av sporfølgingssystemet på traktoren og seksjonsavstengningen på gjødselsprederen.

Men teknikken erstatter ikke agronomien. Noe av det viktigste Mauset gjør, er å gå rundt på jordet og foreta egne observasjoner for å få et grunnlag for å tolke satellittbildene og bruke dem aktivt for å tildele riktig mengde gjødsel.

– Jeg kjenner mine egne jorder og har gjort erfaringer som kan supplere satellittbildene. Jeg gjør en generell vurdering av vekst og avlingspotensial. I tillegg vet jeg for eksempel hvor det er dårligere forhold fordi det mangler grøfting, eller hvor det normalt kan bli legde. Ved hjelp av appen MyFARM, som er en del av planleggingsverktøyet CropPLAN, har jeg gjødslingsplanen på skiftekartet på telefonen mens jeg går på jordet. Nettleseren på telefonen er slått opp på cropsat.no, lik at jeg kan vurdere det jeg se ute på åkeren i forhold til satellittbildene. Da har jeg et bedre grunnlag for å bestemme hvor mye gjødsel jeg skal gi ut fra fargeskalaen som satellittbildene viser. Slik kalibrerer jeg en tildelingsfil til kartet med ønsket gjennomsnittsmengde og variasjon, forklarer Mauset.


TEKNIKK OG AGRONOMI: Mauset sammenligner observasjoner i åkeren og egne erfaringer med CropSAT-bildene for å fastsette N-nivå og variasjoner.

Han har som regel med seg laptopen i traktoren. – Her produserer jeg tildelingsfiler mens jeg tar meg en matbit og overfører dem raskt med minnepenn inn i Tellus-skjermen. Det er en arbeidsform jeg har nå, men skulle gjerne kunne gjøre alt på telefonen, sier han.

At det er viktig å gjøre egne observasjoner i åkeren, fikk han erfare i 2019. – I en åker oppdaget jeg at et felt som viste stor grønnmasse på satellittbildet, besto av mye resistent vassarve. Det slo kjempemessig ut, men jeg fikk stoppet N-tildelingen etter noen få meter. Det var en morsom og viktig erfaring, sier han.

– Hvor store er variasjonene?

– Jeg setter verdien i gjødslingsplanen som middelverdi og legger til og trekker fra antall kg N/daa ut fra vurderingene i åkeren. I 2019 brukte jeg OPTI-NS 27-0-0 (4S) og tildelingen varierte mellom 10 og 30 kg/da, sier Mauset.

– Vi sparte for øvrig mye penger på at vi tok i bruk ny spreder tørkesommeren 2018. Vi sparte rett og lett mye gjødsel, forteller Mauset.

– Salget av GEOspread har økt sterkt, og det vil bli mye mer etterspurt å lage tildelingsfiler når brukerne kommer godt i gang med utstyret sitt. Her er det kjempemange muligheter, bare man tør å ta steget fullt ut. Felleskjøpets oppgave er å gjøre kunnskapen tilgjengelig og bidra med opplæring, sier produktsjef Ragnhild Duserud i Felleskjøpet. Det er Mauset helt enig i.

– Jeg er tydelig på at jeg gjerne kjøper rådgiving noen timer i traktoren, der vi kan gå gjennom utstyret og teknologien i praktisk bruk på gården, sier han. Det betyr slett ikke at han vil skremme andre fra å prøve.

– Det kan virke komplisert første gang, men når man har lært seg systemet, er det svært enkelt, sier han.


FINJUSTERING: Mauset og Duserud vurderer innstillingene som anbefales i Kverneland-appen på telefonen.

Robin Hood-prinsippet

– Det er blitt jevnere åkre etter at vi startet med variert gjødsling, og det skal vi få til enda bedre i år, sier Mauset.

Ved første delgjødsling brukes Robin Hood-prinsippet. Det gis mest gjødsel der åkeren er dårligst (lysegult på satellittkartet), og minst der åkeren er best (mørkegrønt på kartet). Det er for å jevne ut åkeren.

Ved siste kjøring i vår- og høsthvete gjødsles det imidlertid etter det omvendte Robin Hood-prinsippet. Da får den beste åkeren mest og den dårligste minst. Det er for å oppnå høyt proteininnhold og matkvalitet i hvete med stort avlingspotensial, og fordi avlingseffekten av den siste gjødslingen er noe mindre.

– Her har jeg gjort litt feil tidligere, men det skal jeg rette på nå, sier Mauset, som ikke er redd for å innrømme feil og dele dem med andre.

Mauset tar også bladprøver av hveten mellom første og andre delgjødsling, for å se om det mangler næringsstoffer.

– Et år hadde jeg høyt nitrogen-nivå, men for lavt svovel-nivå i høsthveten. Svovelmangel kan gi for lite protein. Derfor bladgjødslet jeg med YaraVita THIOTRAC for å booste proteinnivået, og fikk 13,5 prosent protein med en avling på 1000 kg/da, forteller han.

Mauset lager gjødslingsplanene med forventet avling på 650 kg/da med vårhvete og 700 kg/da med bygg. I bygget legger han opp til å gi 60 prosent av nitrogenet ved såing og 40 prosent ved delgjødsling, som så korrigeres ved hjelp av CropSAT og hans egne suppleringer.

– Dette har fungert meget bra i bygget. Slik jeg selv ser det, er åkeren blitt jevn og fin. Men det er nok enda mer økonomi å hente, sier han.

– Per i dag er det dette systemet som fungerer for meg, men jeg er alltid nysgjerrig på muligheter for å komme videre. Nerden i meg sier at jeg kanskje bør få meg en håndholdt N-Tester, for å måle nitrogenbehovet i plantene. Jeg har også startet med å anlegge null- og maksruter for å få bedre oversikt over hvor mye jorda bidrar med, sier Mauset.


NULLRUTE: Mauset har begynt å anlegge nullruter, slik som her i vårhveten, for å få bedre kontroll på næringstilgangen fra jorda.

– Har du tenkt på Yaras nye verktøy atfarm?

– Jeg vil i år lage noen tildelingsfiler både ved hjelp av CropSAT alene og i atfarm, for å sammenligne, sier Mauset.


Økonomi og miljø

Mauset var en av deltakerne i Avlingskampen i 2015. Der endte han på tredjeplass med 903 kilo Brage-bygg på målet. Det ga mersmak.

– Målet med å bruke disse verktøyene er på lang sikt å hente ut det lille ekstra som Avlingskampen viste at det er mulig å få ut av en åker. Samtidig har vi alltid et miljøperspektiv på det vi driver med. Hverken ut fra økonomi eller miljø er jeg interessert i å legge ut mer enn det som faktisk er nødvendig, sier Mauset.

De siste fem årene har han selv laget gjøslingsplaner, de to siste i CropPLAN.

– Jeg er mer interessert i å kjøpe en samtale om gjødsling med mine rådgivere enn å betale for et papirark som jeg enkelt kan lage selv. Da får vi en faglig diskusjon ut fra den kjennskap og erfaring jeg har fra egen drift, sier Mauset, og poengterer at han kan se flere ting ut fra CropSAT-bildene.

– Satellittbildene samsvarer godt med det jeg har erfart. Fordelen er at jeg kan hente ned bilder fra tidligere, både tidligere sesonger og fra de siste dagene, og studere dem før jeg går ut og observerer i åkeren. Det gir meg mulighet til hele tiden å ligge litt i forkant, sier han.

Dekningsbidrag pr. skifte

I tillegg til gjødsling, dokumenterer Mauset også alt annet han gjør i CropPLAN. Foruten arbeidsoperasjoner og forbruk av innsatsmidler, legger han inn prisene på innsatsmidlene, servicekostnader, avskrivingsverdier på alle redskaper og egen timelønn. Han har også installert LogMASTER i den nyeste traktoren. Dette er en «ferdskriver» som registrerer posisjon, motorgang, kjøretid, dieselforbruk og annet.

– Dette gir meg full oversikt. Jeg får fram dekningsbidrag for hvert enkelt skifte, forteller Mauset, og viser oss tabeller og grafikk på datamaskinen.


FERDSKRIVER: Mauset har montert LogMASTER i traktoren, som blant annet viser posisjon, dieselforbruk og kjøretid.

– I CropPLAN får jeg for eksempel rask oversikt over lagerbeholdningen. I det samme jeg kjører en runde med gjødselsprederen og trykker «utført», reduseres varelageret mitt automatisk. Det samme skjer når jeg sprøyter. Med LogMASTER får jeg direkte informasjon om dieselforbruk, kjøretid osv. Jeg får utrolig god dokumentasjon og dekningsbidrag med stor nøyaktighet. Dette er et av de beste argumentene for å bruke CropPLAN, sier Mauset.

– Med utgangspunkt i dekningsbidraget blir det meget interessant å diskutere økonomien i hvete- og byggdyrkingen. Jeg håper naturligvis å oppnå best økonomi med hvete. Hvis ikke, vil jeg heller bruke den ekstra tiden som går med sammen med barna mine, sier Mauset. I 2019 var dekningsbidraget bedre i bygg enn i vårhvete.

Også i gras

Mauset har begynt å tenke presisjon også i grasdyrkinga.

– Her er det kjempemye å hente. Jeg prøver meg med tildelingsfiler for gjødsel også i graset, men jeg må jobbe mer med den saken. Jeg henter ned CropSAT-bilder før graset blir slått, for å se om jeg kan tolke noe ut av dem. Vi har gras på leiejord som vi så vidt har begynt å bli kjent med. Jeg har i alle fall sett at det trengs grøfting, sier Mauset.

 

Hemstad Østre

Hemstad Østre ligger i Stange Vestbygd der Anne-Marte og Lars Magne Mauset driver 600 dekar korn og 60 dekar gras. I 2018 startet de med ammeku. Dagens bygningsmasse gir rom for rundt 25 mordyr. Grasarealet flyttes hurtig rundt på gården for å «røske opp» i vekstskiftet. De har også en mindre honningproduksjon, blant annet med tanke på å få hjelp av biene ved framtidig dyrking av oljevekster.