Grovfôrkvaliteten er helt avgjørende for balansen i fôrrasjonen og hvordan dyra presterer. En grovfôranalyse hjelper deg med å velge riktig Formel-blanding til ditt grovfôr. I tillegg til å være viktig i fôrplanlegginga, vil en grovfôranalyse også gi noen svar på om en har produsert grovfôret riktig. Har jeg høstet til riktig tid? Er det brukt nok og riktig ensilerings-middel? Og har gjødslinga vært tilstrekkelig og gitt ønska resultat?
Viktige parametere på grovfôranalysen:
Tørrstoff
Tørrstoff har stor betydning for fysisk behandling, gjæringskvalitet og opptak av grovfôr. Et fuktig fôr er enklere å pakke, men krever syretilsetning for å kontrollere gjæringa. Et tørt surfôr vil være vanskeligere å pakke med tanken på å få presset ut lufta i grasmassen,men det høge tørrstoffinnholdet vil begrense gjæringa og behovet for maursyrebasert ensileringsmiddel. Fuktig grovfôr inneholder mye vann som vil være med på å ta plass i vomma, noe som resulterer i at fôropptaket reduseres. Tørt grovfôr inneholder mindre gjæringsstoffer og ammoniakk enn fuktig grovfôr og inneholder dermed mer sukker og høgverdig protein.
Fiber (NDF)
Innholdet av fiber (NDF) er knytta til utviklingsstadiet graset ble høsta på. Mengden NDF øker med alder på plantematerialet. Samtidig som mengden NDF øker vil fordøyeligheten av NDF synke pga. økt innhold av lignin i fibermassen. Størstedelen av energiverdien
i grovfôret ligger i nedbrytning av NDF og grasets energiverdi vil derfor være sterkt knyttet opp mot andelen fordøyelig NDF og ufordøyelig NDF (iNDF). For høgt innhold
av NDF i graset reduserer grovfôropptaket da NDF har låg nedbrytningshastighet og vil bruke lang tid på å passere gjennom vom. Dette reduserer kuas mulighet til å ta opp mer grovfôr. For lite NDF i grovfôret vil kunne gi utfordringer med sur vom, bløt gjødsel og dårlig fôrutnyttelse om fôrrasjonen ikke tilføres NDF fra andre fiberkilder.
Energi (FEm/kg TS)
Samtidig som fiberinnholdet øker, vil energiinnholdet (FEm) avta etter hvert som
graset utvikler seg. Energiinnholdet avtar spesielt etter skyting ettersom andelen
ufordøyelig fiber (iNDF) øker. For å oppnå et grovfôr med høg fordøyelighet og fôrverdi
er det anbefalt å høste graset før/ved begynnende skyting.
Protein
Proteininnholdet i gras er viktig for ytelse og proteininnholdet i mjølk. Protein er også byggesteiner i muskulatur, og for dyr i vekst er det spesielt viktig for å få muskelvekst og kjøttfylde. Proteinkilder i kraftfôr er ofte pris-økende og det vil være økonomisk å få en del
av proteinet fra grovfôret. Proteinnivået i gras blir bestemt av nitrogengjødsling
og valg av slåttetid, og vil være høgest ved tidlig slått. Restriktiv gjæring av surfôret
er avgjørende for å kunne ta vare på det verdifulle proteinet.
Sukker og gjæringskvalitet
Sukker i grovfôret tilfører lettfordøyelig energi til vommikrobene. Sukkerinnholdet
i ferskt gras er sterkt påvirket av sollys da sukker blir dannet under fotosyntesen. Fint vær med mye sollys om dagen gir mye sukker, og kjølige netter som begrenser åndingstap gjør
at sukkeret blir beholdt. Under gjæring/ ensilering vil derimot sukkeret bli brukt
som næring for bl.a. mjølkesyrebakterier. For å begrense tap av sukker i gjæringa er det viktig med riktig dosering av syrebaserte ensileringsmiddel. Vedkraftig gjæring eller ved feilgjæring, vil en stor del av sukkeret bli brukt opp til å danne organiske syrer. Smørsyre er et velkjent tegn på feilgjæring og lukta av smørsyre i grovfôr er lett å kjenne igjen. Smørsyre i grovfôret er et tegn på at en ikke oppnådd raskt nok pH-senkning. En låg pH vil
forhindre at smørsyrebakteriene formerer seg og lager smørsyre. Høgt innhold av smørsyre vil gi et kraftig redusert grovfôropptak.
Fôrplanlegging
En god fôrplan er viktig for resultatet i fjøset. Den skal sørge for at grovfôrressursene
utnyttes best mulig, gi ønsket ytelse for kvotefylling og god kjemisk sammensetning av mjølka. Fôrplanen skal også bidra til god fruktbarhet og helse. Den kan omfatte fôringsøkonomi, grovfôrdisponering, fôreffektivitet, kraftfôrlister og kartlegging
av behov for tilskuddsfôr. Fôrplanlegging kan være omfattende og detaljert, men det kan også være en enkel plan for fôring av dyra. En enkel plan for bruk av grovfôr med tilhørende kraftfôr er uansett mye bedre enn ingen plan.
Kraftfôrvalg
Kraftfôrvelgeren er utgangspunkt for valg av kraftfôrblanding.
Kraftfôrvelgeren er en skjematisk framstilling av kraftfôrsortimentet til mjølkekyr, og beskriver i grove trekk egenskapene til kraftfôrblandingene. Ut fra ønsket besetningsytelse og innhold av energi og protein i grovfôret kan en ved hjelp av kraftfôrvelgeren finne fram
til riktig kraftfôrblanding. Analyser av grovfôret gjør at en kan beregne kraftfôrvalget mer nøyaktig og lettere beregne riktig kraftfôrmengde når en har informasjon om grovfôrets
innhold av energi, fiber, protein og gjæringskvalitet. Selv om en har mange skifter og grovfôr av ulik kvalitet vil èn eller flere grovfôrprøver være til stor hjelp i fôrplanleggingen. Særlig på førsteslåtten vil grovfôrkvaliteten variere mer fra år til år enn mellom de ulike skiftene.
En god fôrplan fungerer best supplert med et godt husdyrblikk. Kusignaler som vomfylling, gjødselkonsistens, tyggetid, brunsttegn og mjølkas kjemiske sammensetning bør
fortløpende vurderes opp mot kraftfôrvalg og kraftfôrmengde.
Økonomi og næringsbehov
Behovet for de ulike næringsstoffene varierer mye gjennom en laktasjon. De fleste kyr mjølker av holdet tidlig i laktasjonen. Senere i laktasjonen kan det derimot bli et overskudd av energi og en må prøve å unngå at kyrne legger på seg. For de fleste besetninger
er det god økonomi i å ta i bruk to kraftfôrslag. Mange har også konsentrert kalving og vil være godt tjent med å skifte kraftfôrslag 3-4 mnd. ut i laktasjonen. Ved å utnytte kraftfôrsortimentet vil det være enklere både å få et godt resultat og en bedre fôringsøkonomi. Det er god butikk å sette av tid til fôrplanlegging og tilpasning av fôrplanen gjennom året.
Som kraftfôrleverandør er vi i Felleskjøpet alltid behjelpelig med dette.
