Kort sagt: den er vanskelig å finne. Felleskjøpet har et godt utvalg av fangvekstblandinger som passer til ulike driftsopplegg.

Nedenfor kan du lese om hvilke fangvekster som passer å så til ulike tidspunkt; fordeler og ulemper med fangvekster; Hva som passer å så seint på året blir også vurdert.

Såtider for fangvekster

Det er tre aktuelle såtider for fangvekster i korndyrkinga: samtidig med kornet på våren, i stående åker på ettersommeren eller etter høsting. Såtidspunktet påvirker hvilke blandinger som er aktuelle og hvor lang tid fangveksten får til å utvikle seg. Ved å klikke på pilene i figuren får du en oversikt over blandinger som er aktuelle ved de ulike såtidspunktene. I tidliggrønnsaker og poteter vil såing etter høsting være den mest aktuelle etableringsmåten.

Klikk på pilene på figuren for å få en oversikt over aktuelle blandinger for de ulike såtidspunktene

Fangvekster for vårsåing –
fram til kornet har fire blad

Fangvekster for såing i stående åker

Fangvekster for såing etter hovedkuøturen

 

imagetfsdl6.png

Hva kan du oppnå du med fangvekster?

Fangvekster kan samle opp overskuddsnæring i jorda
Etter korn vil det normalt være lite plantetilgjengelig nitrogen, mens etter tidliggrønnsaker kan det være større mengder. Fangvekstene hindrer tap av næring ved overflateavrenning eller utvasking. Fangvekstblandingerer bør være sammensatt av arter som har røtter i ulik jorddybde for å hindre næringstap. Det er viktig at fangvekstene er etablert og i god vekst når det blir overskudd av næring. Det vil si at fangvekstene må overta plassen når hovedkulturen høstes.

Opphenting av næring fra dype lag
Fangvekster med dype røtter har evne til å mobilisere næring fra dypere jordlag. Plantene kan for eksempel ta opp fosfor og transportere det oppover i røttene. Når røttene dør vil fosfor bli frigjort i øvre jordlag og bli tilgjengelig for andre planter. Fosfor er svært lite bevegelig i jord, men lett bevegelig i planter. Plantevekst vil derfor være en viktig kilde for å få mobilisert fosfor fra dypere jordlag.

Nitrogenfikserende fangvekster
Fangvekster fra erteblomstfamilien lever i symbiose med rhizobium-bakterier som kan fiksere nitrogen fra lufta og øke mengden i jorda. Her kan det forekomme næringstap når plantene dør og plantecellene sprekker på høsten – når det ikke er annen plantevekst som kan ta opp det tilgjengelige nitrogenet.

Dekke jordoverflata – unngå erosjon
Fangvekstene skal dekke og binde jorda for å redusere faren for erosjon. Fangvekstene må få tilstrekkelig tid til å etablere seg for å gi god erosjonssikring. Vekster som etablerer seg raskt og har et godt rotsystem vil være best egnet til erosjonssikring.

Bygge moldinnhold (karbon)
Alle planter samler karbon gjennom fotosyntesen. Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorda og omdanner CO2 fra lufta og vann fra jorda til sukker ved hjelp av sollys. Planter med stort rotnett er de mest effektive til å binde karbon. Overjordiske plantedeler som blir raskt nedbrutt bidrar mindre til karbonbinding.

Fangvekster og ugras
Fangvekster som etablerer seg raskt og dekker jorda godt vil konkurrere med ugras om vann og lys. Godt etablerte fangvekster vil være en god strategi i ugraskampen. Dersom fangvekstene får for gode forhold kan de bli et «ugrasproblem» i hovedkulturen. Det er ikke bare mot ugraset de konkurrer. Kraftige fangvekster kan også gi problemer i innhøstinga.

Bedre jordstruktur
Fangvekster med dype kraftige røtter kan bedre jordstrukturen ved fysisk å bane seg veg gjennom tette jordlag. Når røttene dør blir det åpne ganger som kan transportere vann og luft ned i jorda. Røttene vil også skille ut ulike typer av «exudat» som er med å danne stabile aggregater i jorda. Jord med god aggregatstruktur er mindre utsatt for erosjon og næringstap.

Biologisk mangfold
Fangvekstblandinger med ulike arter vil øke det biologiske mangfoldet. Ulike jordlag blir kolonisert, forskjellige mikroorganismer og insekter vil få flere muligheter til å overleve og formere seg.


Ulemper med fangvekster

Avlingsnedgang
Fangvekster vil kunne konkurrere med hovedveksten om vann, lys og næring. De må dyrkes på en måte slik at hovedkulturen får et fortrinn. For eksempel kan fangveksten etableres når kornet er på firebladstadiet. Da vil kornet ha god vekst og konkurrere godt. Mot høsten når kornet begynner å modent blir åkeren mer åpen og det slipper lys ned til fangveksten som vil være klar til å ta over etter tresking. Fangvekster sådd i stående åker og etter høsting fører ikke til avlingstap.

Innhøstingsproblemer
Fangvekster som etableres om våren, eller i stående åker før tresking kan vokse så kraftig at det blir et problem i innhøstinga. Problemene blir størst dersom det blir legde. Dyrkingspraksis bør være slik at legdepresset blir lite, for eksempel ved å bruke delt gjødsling og vekstregulering av kornsorter der stråkvaliteten kan være en utfordring. Flere har opplevd at vårsådd raigras kan bli et problem ved tresking av kornet. Lav såmengde vil redusere problemet.

Plantesjukdommer
Noen av fangvekstene er i nær slekt med kulturplantene og kan være vært for de samme plantesjukdommene. Klumprot som går på korsblomstrede vekster og visnesjuke som går på erter er eksempler på felles sjukdommer mellom fangvekst og kulturplante. I omløp med oljevekster (rybs og raps) bør en være forsiktig med å bruke korsblomstrede fangvekster som reddik. På samme måte bør det ikke velges vikker der det er aktuelt å dyrke konservesert.

Fangveksten blir ugras
Fangvekstene kan bli ugras i seinere kulturer. Det er derfor viktig å ha en plan for god avslutning av fangveksten og velge etterfølgende vekst der fangveksten har lite potensiale som ugras.

Tilskudd til fangvekster

Reglene for tilskudd til fangvekster varierer noe mellom fylkene. Følg med på reglene som gjelder hos deg. I utgangspunktet er det veiledende satser pr daa – men satsene kan bli redusert dersom den samlede søknadsmassen overstiger potten. Kontakt Statsforvalteren i ditt fylke for regelverk og satser.

Fangvekster og plantevern

Ved planlegging for fangvekster må det også legge en plan for hvilke ugrasmiddel som skal brukes på våren. En del midler har begrensinger i etterkultur – hvilket betyr at de fremdeles kan ha virkning når du sår fangvekster i stående åker eller etter høsting. Informasjon finnes i Plantevernkatalogen.

Fangvekster for vårsåing – fram til kornet har fire blad

Disse er sikre å etablere med vanlig såutstyr og er klare til å dekke jorda og samle næring når kornet er høstet. Raigras kan være svært konkurransedyktig og kan føre til problemer i innhøstinga. Såmengdene på raigras bør ikke overstige det som er oppgitt ved vårsåing. De raigrasbaserte fangvekstene kan også såes etter høsting av kornet, men da med andre såmengder. Blandingene vil normalt overvintre.

Navn

Innhold

Beskrivelse

Såmengde kg/daa

Spire Surfôr Pluss 10

Timotei

Engsvingel

Fl. raigras

Rødkløver

En velprøvd engfrøblanding som er enkel å etablere som fangvekst. Vil være klar til å ta over når hovedkulturen er høsta. Vil hindre erosjon, og samle næring og karbon. Konkurrerer lite med hovedkulturen, og kan bli hemmet av 6-radsbygg og havre. Overvintrer godt og kan gi utfordring med såing neste år dersom det ikke blir vårpløyd. Toleranse overfor ugrasmidler er kjent. Pakningsstørrelse: 10 kg

1-1,5 kg

SPIRE Surfor Pluss 90

Fl. raigras

Strandsvingel

Hvitkløver

En standard engfrøblanding som ved bruk av redusert såmengde kan benyttes som fangvekst. Raigras er lett å etablere, klar til å ta over når hovedkulturen er høsta. Blandingen hindrer erosjon, samler næring og karbon. Hvitkløver fikserer nitrogen som kan komme etterfølgende kulturer til gode. Dekker godt mot ugras, og kan konkurrerer med hovedkulturen hvis det brukes for stor såmengde. Overvintrer godt. Kan gi utfordring med såing neste år dersom det ikke blir vårpløyd. 

Pakningsstørrelse: 25 kg

0,5-0,7 kg

SPIRE Fangvekst Karbonfiks

Fl. raigras

Hvitkløver

Blodkløver

Inneholder raigras som er lett å etablere og konkurrerer godt mot ugras. Den anbefalte såmengden må ikke overstiges da raigraset kan konkurrere med hovedkulturen. God til å hindre erosjon, samle næring og karbon. Hvitkløver og blodkløver fikserer nitrogen som kan komme etterfølgende kulturer til gode.  Flerårig. Bør vårpløyes. 

Pakningsstørrelse: 25 kg

0,5-0,7 kg

Flerårig raigras

 

Raigras som fangvekst

Raigras er enkelt å etablere og er klart til å ta over når hovedkulturen er høsta. God til å hindre erosjon, samle næring og karbon. Dekker godt mot ugras og kan konkurrerer med hovedkulturen hvis det brukes for stor såmengde. Overvintrer godt. Kan gi utfordring med såing neste år dersom det ikke blir vårpløyd. 

Pakningsstørrelse: 25 kg

0,5-0,6 kg

Italiensk raigras

 

Raigras som fangvekst

Enkel å etablere. God til å hindre erosjon, samle næring og karbon. Kan konkurrere sterkt med hovedkulturen og gi problemer i treskinga hvis det brukes for stor såmengde. Overvintrer dårlig, men tuer kan gi utfordringer med såing året etter. 

Pakningsstørrelse: 25 kg

Maks

0,5 kg

Engsvingel reinfrø

Ingen konkurranseproblemer. Kan bli utkonkurrert av kornet. Trenger tid etter høsting av kornet for å dekke jorda og hindre erosjon og samle næring.

Pakningsstørrelse: 10 kg

2 kg

Fangvekster for såing i stående åker

Ved såing i stående åker kan det brukes andre arter enn ved vårsåing. Det må brukes sentrifugalspreder eller spesialtilpasset såutstyr. Siden frøet blir liggende på bakken kan tilstrekkelig spireråme være en utfordring. Så umiddelbart før regnvær hvis mulig. Vekster sådd i stående åker blir sjelden et problem for innhøstinga. Blandingene for såing i stående åker kan også såes etter hovedkulturen, dersom en vurderer at det er lang nok periode til vekst og utvikling. De bør da moldes ned for å få god jordkontakt og spiring.

Navn

Innhold

Beskrivelse

Såmengde kg/daa

SPIRE Fangvekst ettårig

Honningurt

Oljereddik

Fôrvikke

Ettårig hurtigvoksende blanding med tre arter. Bedrer jordstruktur og samler næring og karbon. Kan spres med sentrifugalspreder. Vikker kan være vært for visnesjuke.

Pakningsstørrelse: 25 kg

3-4 kg

SPIRE Fangvekst Blågul

Honningurt

Oljereddik

 

Ettårig blanding med to arter som etablerer seg og vokser hurtig. Bedrer jordstruktur og samler næring og karbon. Kan spres med sentrifugalspreder. Uten vikke, ingen visnesykeproblematikk.

Pakningsstørrelse: 10 kg

1-2 kg

SPIRE Fangvekst Fredrik

Fôrvikke

Oljereddik

 

Ettårig blanding med to arter som etablerer seg og vokser hurtig. Bedrer jordstruktur og samler næring og karbon. Kan spres med sentrifugal-spreder. Uten honningurt, flere ugrasmidler å velge i på våren før en skal ha fangvekster.

Pakningsstørrelse: 10 kg

3-4 kg

SPIRE Fangvekst høst

Havre

Oljereddik

Honningurt

Ikke overvintrende fangvekstblanding. Reduserer erosjon og næringstap. Bedrer jordstruktur.

Pakningsstørrelse: 25 kg

6 – 7 kg

 

SPIRE Fangvekst vintergrønn

Rug

Vintervikke

Oljereddik

 

Overvintrende fangvekstblanding som reduserer erosjon og næringstap. Bedrer jordstruktur. Kan gi utfordring med såing neste år dersom det ikke blir vårpløyd. 

Pakningsstørrelse: 25 kg

4 – 6 kg

 

SPIRE
Fangvekst
Fredrik

 

Pakningsstørrelse: 25 kg

3 - 4 kg

Fangvekster for såing etter hovedkulturen

Korn, tidliggrønnsaker og poteter

Ved såing etter hovedkulturen kan det gjøres godt arbeid med såbed, noe som gir god etablering. Ulempen ved såing etter hovedkulturen kan være at det er kort tid fra såing til frosten kommer, så fangvekstene får lite tid til utvikling. Etter 20. august er det normalt sikrest å så grasbaserte fangvekster.

Navn

Innhold

Beskrivelse

Såmengde kg/daa

SPIRE Fangvekst Flerårig

Fl. raigras

Vintervikke

Oljereddik

Honningurt

 

Artsrik blanding med raigras som vokser hurtig og  tar opp tilgjengelig nitrogen raskt. For å få glede av oljereddik og honningurt bør de ikke såes særlig seinere enn 20. august.

Pakningsstørrelse: 25 kg

4-6 kg

SPIRE Surfor Pluss 90

Fl. raigras

Strandsvingel

Hvitkløver

Enkel å etablere. God til å hindre erosjon og samle næring. Dekker godt mot ugras. Overvintrer godt. Kan gi utfordring med såing neste år dersom det ikke blir vårpløyd.  Pakningsstørrelse: 25 kg

2-3 kg

SPIRE Fangvekst Karbonfiks

Fl. raigras

Hvitkløver

Blodkløver

Raigraset vokser hurtig og tar opp tilgjengelig nitrogen raskt. Best karbonbinding oppnås ved vårsåing. Bedre egnet enn Fangvekst flerårig ved seine såtidspunkter.

Pakningsstørrelse: 25 kg

3-4 kg

SPIRE Fangvekst høst

Havre

Fôrvikke

Oljereddik

 

Ikke overvintrende fangvekstblanding. Reduserer erosjon og næringstap. Bedrer jordstruktur. For å få full glede av fôrvikker og oljereddik bør de ikke såes særlig seinere enn 20. august. Pakningsstørrelse: 25 kg

6-7 kg

SPIRE Fangvekst vintergrønn

Rug

Vintervikke

Oljereddik

Flerårig blanding. Reduserer erosjon og næringstap. For å få full glede av vikker og oljereddik bør de ikke såes særlig seinere enn 20. august. Fangvekst vintergrønn er den beste blandingen ved svært sein såing (fram til 20/9). Pakningsstørrelse: 25 kg

4-6 kg

SPIRE Fangvekst Sommer Allsidig

Fl. raigras (35%)

Ulike insektplanter (65%)

Meget artsrik blanding som dekker godt mot ugras. Brukes etter tidligkulturer av grønnsaker og poteter. Tar opp næring raskt og hindrer erosjon. Pollinatorvennlig. Egner seg ikke til spredning med sentrifugalspreder. Mange av artene fryser ut.

Pakningsstørrelse: 10 kg

2–3 kg

SPIRE Fangvekst Vinter

Allsidig

Fl.raigras (50%)

Honningurt

Hvitkløver

Blodkløver

Fôrraps

Artsrik overvintrende blanding som dekker godt mot ugras. Brukes etter tidligkulturer av grønsaker og poteter. Tar opp næring raskt og hindrer erosjon. Kan gi utfordring med såing neste år dersom det ikke blir vårpløyd. Pollinatorvennlig. Egner seg ikke til spredning med sentrifugalspreder. Pakningsstørrelse: 10 kg

2-3 kg

Flerårig raigras

 

Raigras som fangvekst

Enkel å etablere. God til å hindre erosjon og samle næring. Dekker godt mot ugras. Overvintrer godt. Kan gi utfordring med såing neste år dersom det ikke blir vårpløyd. Pakningsstørrelse: 25 kg

2-3 kg

Italiensk raigras

 

Raigras som fangvekst

Enkel å etablere. God til å hindre erosjon og samle næring. Overvintrer dårlig, men tuer kan gi utfordringer med såing året etter.  Pakningsstørrelse: 25 kg

2-3 kg

Westerwoldsk raigras

Enkel å etablere. God til å hindre erosjon og samle næring. Overvintrer ikke, men tuer kan gi utfordringer med såing året etter. Pakningsstørrelse: 25 kg

2-3 kg

Hvor seint kan vi så om høsten og få et brukbart resultat?

For å få et godt resultat ved sein såing må det velges hurtigvoksende arter som tåler lave temperaturer. Som en hovedregel bør andelen grasarter (raigras, havre, rug) økes desto seinere en sår. Reddiker og fôrvikker vokser også hurtig men tåler dårlig nattefrost. Sein såing tilsier også at honningurt, blodkløver og kvitkløver vil gjøre lite av seg. I tabellen nedenfor er det gitt en pekepinn på når det passer å så ulike blandinger og hvilke som bør foretrekkes ved sein såing. Datoene som er antydet må selvfølgelig sees i sammenheng med vekstsesongens lengde hos den enkelte. Muligheten for tidlig nattefrost bør også tas med i vurderingen.

Sådato:         20/8

 

 

 

20/9

SPIRE Fangvekst Flerårig

75% overvintrende arter

 

 

 

SPIRE Surfor Pluss 90

100% overvintrende arter

 

 

 

Spire Fangvekst Karbonfiks *

90% overvintrende arter

 

 

 

SPIRE Fangvekst Høst

0% overvintrende arter

 

 

Flerårig raigras

God overvintring

 

Italiensk raigras

Dårlig overvintring

 

Westerwoldsk raigras

Overvintrer ikke

 

 

SPIRE Fangvekst Vintergrønn

90% overvintrende arter

*Høstsåing gir lite tid til karbonfiksering

Publisert 30.03.2021