Felleskjøpets mål er å ha èn milliard kroner i lønnsom omsetning på sirkulære produkter innen 2030. |
Store deler av dagens produksjon er basert på en bruk-og-kast-tankegang, men mange av ressursene vi kaster har en verdi og kan utnyttes videre. Det er grunnlaget for framtidas sirkulærøkonomi.
I årene som kommer må vi redusere forbruket av fossilt kull, olje og gass. Da vil etterspørselen etter «grønne og sirkulære karboner» øke, og den sirkulære bioøkonomien vil vokse i omfang og betydning. I bioøkonomien er råvarene basert på biomassen i planter og trær som skapes av energi fra sola, vann fra jorda og CO2 fra lufta, og blir til mat, fôr, energi og byggematerialer. Jordbruket har alltid vært basert på kretsløpsøkonomi. De siste årene er imidlertid kravene blitt høyere og reguleringer flere, ikke bare i jordbruket, men også i andre næringer.
Her er tre eksempler på viktige områder hvordan landbruket kan bidra til sirkulærøkonomien:
1. Framtidas fôrråvarer: Treflis, tang, tare og insekter
Ny teknologi og utvikling av nye fôrråvarer vil gjøre mulighetene enda større. Trevirke, naturgass og marine alger er de mest aktuelle alternative kildene for å framstille norsk proteinfôr til husdyr.
2. Sirkulær jord og gjødsel - fra avfall til ressurs
Felleskjøpet skal ikke starte torvuttak på urørte myrer, og skal være ledende i arbeidet med å jobbe frem sirkulære og bærekraftige erstatninger til torv i jordprodukter.
I dag er det store volumer av biomasse fra matindustri, husholdninger og andre deler av næringslivet som blir til avfall, som er en kostnad eller har lav verdi. Denne biomassen kan omdannes til både fôr, jord, gjødsel og ulike energiprodukter. Det er nå på plass et omfattende EU-regelverk som omfatter Norge, og det er satt klare krav til sortering og gjenbruk av alle typer avfall.
3. Landbruksplast
Det er mye plast på norske gårder – over 20.000 tonn landbruksplast, hvor av en stor del kommer fra rundballeplast. Plasten har en viktig funksjon som emballasje og til konservering av gras til grovfôrproduksjon. Men for både bondens økonomi og bærekraft bør det brukes så lite plast som mulig. Plasten som brukes skal i en egen sirkulær verdikjede for plast. Det betyr at plasten blir gjenvunnet og dermed blir til ny plast. Felleskjøpet har nå et pilotprosjekt hvor vi tilbyr innsamling av landbruksplast direkte fra bonden.
Det sirkulære kretsløp for mat- og jordbruksvarer
