For å nå FNs mål om å øke matproduksjonen i verden med 60 prosent frem mot 2050, må alle land bidra. Det innebærer at vi i Norge må utnytte norske jordbruksarealer bedre ved å dyrke mer korn, gras, proteinvekster, potet, grønnsaker, frukt og bær. I tillegg til å dyrke mer, må vi også dyrke mer klimasmart og bærekraftig. Nye råvarer, ny teknologi og økt fokus på bærekraftige produkter skal bidra til å sikre en bærekraftig matproduksjon for framtida.
Jordbruksarealet i Norge er lite, og to tredeler av dette arealet brukes til å dyrke gras. Det er derfor viktig å utnytte norsk, kortreist gras så godt som mulig. Det gjør vi ved å bruke graset som grovfôr til drøvtyggerne ku, geit og sau. For mens mennesker trenger lett fordøyelig mat, kan kua spise gras, som igjen blir omdannet til kjøtt og melk. Graset er den viktigste kilden til protein for kua og de andre norske drøvtyggerne. Slik bidrar kua til å utnytte norske ressurser og til bærekraftig norsk matproduksjon.
Det dyrkes korn på om lag en tredel av jordbruksarealet. Felleskjøpet skal bidra til å bedre utnyttelsen av norske kornarealer og dyrke mer fôrkorn og matkorn. Ved å kombinere god agronomi med maskinlæring og presisjonsdata, skal vi optimalisere produksjonen på jordet.
Utvikling av plantesorter som er enda bedre tilpasset et klima i endring blir også viktig for å sikre mer og bedre korn fremover.
Mer norske fôrråvarer
I perioden 2014 til 2018 spiste norske husdyr i gjennomsnitt 82 prosent norske råvarer. Det inkluderer alt av beitegras, grovfôr, proteinvekster og norsk korn som inngår i kraftfôret.
Ved å dyrke både mer og bedre gras og korn, vil andelen norske råvarer i fôret til kua øke og importen av soya gå ned. I dag er andelen soya i kraftfôret 9 prosent totalt. I tillegg kan vi i Norge produsere mer kortreist fôr til dyrene ved å utnytte nye og andre råvarer, for eksempel biomasse fra hav og skog som tare og treflis. Inntil nye norske proteinkilder blir tilgjengelig, er vi avhengig av å importere proteinrike råvarer for å ha et effektivt og konkurransedyktig landbruk. Norge stiller svært strenge krav til produsentene av soya, for å være trygge på at produksjonen ikke fører til avskoging.
For å lykkes med satsingen på mer kortreist fôr er samarbeid i hele verdikjeden, fra bondens jorder til kjedenes butikkhyller, avgjørende. Det innebærer også FOU-miljøer og myndigheter.
