Valg av såfrø til eng

Frøblandinger

Felleskjøpet har samarbeidet med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning for å finne de beste kombinasjonene av gras og kløver i våre frøblandinger (tabell 1). SPIRE frøblandinger er godt tilpasset ulike klimasoner, dyrkingsforhold og fôringsbehov.

Frøet skal legge grunnlaget for produksjon av fôr med høy kvalitet uten at det går på bekostning av overvintringsevne og stresstoleranse. For å oppnå dette inneholder SPIRE såfrøblandinger 2 – 6 arter av gras og kløver.  Det kan være flere sorter av hver art for å sikre optimal tilpasning til fôrbehov og dyrkingssted.

SPIRE Surfôr

Yterike norske sorter av timotei, engsvingel og rødkløver er grunnstammen i de fleste surfôrblandingene. I de beste områdene av landet vil raigras sikre stor avling og god fôrverdi. Noen grasarter egner seg best i reinbestand, eller i blanding med kløver. Hundegras, raisvingel og bladfaks er eksempler på slike arter som finnes i surfôrblandinger for spesielle formål.

SPIRE Surfôr/Beite

Timotei og engsvingel er de dominerende grasartene i surfôr/beiteblandingene, men for å bedre beitegenskapene er det med en andel engrapp. Rødkløver er viktig i all slåtteng, men hvitkløver har bedre beiteegenskaper og utgjør en naturlig del i kombinasjonsblandinger.

SPIRE Beite

Beiteblandingene må basere seg på en allsidig artssammensetning der artene utfyller hverandre og erstatter hverandre ved utgang. Engrapp har god smaklighet og tåler beiting og tråkk godt. Hvitkløver er også en art som egner seg godt i beite. Timotei er lite utholdende i beite, men er en viktig art i beiteblandingene for å sikre god avling og stort fôropptak i første engår. SPIRE Beite Vintersterk og SPIRE Beite Pluss 60 Sau/Ku.

SPIRE Høy

Store og gode høyavlinger sikres av timotei og kløver. Alternativ kan være reine timoteienger. SPIRE Høy Vintersterk og SPIRE Høy/Surfor.

SPIRE Gras

Blandinger uten kløver har sin berettigelse når erfaringene tilsier at kløver raskt går ut av enga. Timotei og engsvingel utgjør grunnstammen i grasblandingene, men en liten andel engrapp kan gi tettere grasbunn. Grasblandinger er velegnet til høy og surfôr. Blandinger som også inneholder engrapp bør foretrekkes hvis det skal beites. 

Tabell 1. Oppbygging av SPIRE frøblandinger. 

Kortvarig eng av flerårig raigras

Flerårig raigras er en grasart som kan gi mye fôr av høy kvalitet. Problemet er at det har dårlig vinterherdighet og lett går ut av enga. Overvintringa fra gjenlegg til førsteårs eng går derimot oftest bra.

Flerårig raigras kan legges igjen i korn, eller under en grønnfôrblanding med bygg og erter. Etter tidlig slått av helsæd eller tidlig tresking av korn kan en få en avling med raigras om høsten. Det er viktig ikke å gjødsle for kraftig med nitrogen etter at dekkveksten er fjernet, da det kan redusere overvintringsevnen. Beiting i gjenleggsåret anbefales ikke.

Flerårig raigras starter veksten tidlig om våren. Det utvikler seg raskere enn nysådd italiensk raigras og vil gi stor avling allerede i førsteslått. Raigras som ikke skal overvintre til neste sesong, kan høstes langt ut over høsten. Det kan også beites helt ned, fordi det ikke skal ha opplagsnæring til å overvintre.

Ettårig eng av flerårig raigras er et intensivt dyrkingssystem. Det vil egne seg best der korn er en naturlig del av omløpet, eller det er aktuelt med helsæd av korn eller korn og erter.

Westerwoldsk eller italiensk raigras?

Både westerwoldsk (Lolium multiflorum var. westewoldicum Lam.) og italiensk (Lolium multiflorum var. italicum Lam.) trives best på næringsrik jord med pH mellom 6 og 7. Raigras setter pris på rikelig med nedbør. På løs jord blir raigraset lett utsatt for tørkeskade.

Westerwoldsk raigras er ettårig og setter rikelig med frøbærende skudd i såingsåret. Italiensk raigras er et toårig (vinter-ettårig) gras, men vinterherdigheten er så dårlig at det dyrkes som ettårig i Norge. Noen sorter av italiensk raigras kan sette opp til 20 % frøbærende strå i såingsåret. Westerwoldsk raigras vokser raskt til og gir stor første slått og god gjenvekst etter slått, men det vokser ikke så kraftig som italiensk raigras på ettersommeren. Italiensk raigras har moderat tilvekst på forsommeren, men god gjenvekst etter slått og vokser lenge utover høsten.

En norsk forsøksserie på begynnelsen av 2000-tallet viste at det var svært små forskjeller mellom de ulike sortene innen hver av de to artene, men at det var betydelig forskjell mellom artene. Westerwoldsk raigras ga størst tørrstoffavling, mens italiensk raigras ga størst fôrenhetsavling. Når italiensk og westerwoldsk raigras blir høstet på samme tid, har italiensk raigras klart høyere fôrenhets-konsentrasjon enn westerwoldsk raigras. Råproteininnholdet er også klart høyest i det italienske raigraset. Praktisk erfaring har vist at en får noe tidligere avling med westerwoldsk enn italiensk raigras.

Kvaliteten på graset

Kvaliteten på gras generelt går raskt ned etter skyting. Hvis graset skal ensileres, kan det være en fordel med en høyere stråandel for å lette fortørkinga og hindre tap med pressaft. Westerwoldsk raigras passer best når hele eller deler av avlinga skal ensileres. Westerwoldsk raigras kan også beites, men strået blir lett vraket. Fôrverdien er svært god fram til skyting, men forringes raskt.

Italiensk raigras har god fôrkvalitet, og er mest aktuell som ettårig grønnfôrvekst til nullbeiting eller beiting. En stor fordel med italiensk raigras er at kvaliteten er jevnt høy, slik at tidspunkt for høsting og beiting er mer fleksibelt. Hvis italiensk raigras skal ensileres med godt resultat, krever det god fortørking. Det kan være aktuelt å blande italiensk raigras i grønnfôrblandinger av korn og erter for å kunne høste mer enn en avling. Begge typer raigras har god konkurranseevne og frøugras betyr sjelden noe etter første slåtten, og eventuell kvekebestand vil bli redusert.

På grunn av rask etablering og god konkurranse mot ugras er westerwoldsk raigras velegnet ved sommersåing, eller på steder med kort vekstsesong. Raigraset, særlig det italienske fortsetter å vokse godt langt utover høsten etter at de flerårige grasartene har avsluttet veksten og forberedt seg på overvintring. Raigras kan beites betydelig lengre enn flerårige beiter, som skal gi god avling også neste år.