I likhet med mange andre odelsgutter og -jenter har Ane vekslet mellom å tenke på odelen som et gode eller en byrde.

- Jeg har aldri følt noe direkte press, men jeg tror de fleste vil kjenne på at de bærer flere generasjoners historie på sine skuldre, sier den unge sauebonden. Hun har knapt rukket hjem fra jobben som radiograf på sykehuset på Otta da Samvirke og fôringsrådgiver Øystein Slåen kommer på besøk for å se på det nye fjøset hennes.

- Da jeg studerte i Oslo, var det ikke noen selvfølge at jeg skulle flytte hjem og ta over, men jeg reiste vanligvis hjem i lamminga og de travleste periodene. Sakte, men sikkert modnet tanken og lysten til å ta over. Nå kan jeg i grunn ikke tenke meg noe annet sted jeg heller ville bodd eller en jobb som er noe særlig mer meningsfull enn denne, sier Ane.

Storbingeløsning

Hun er glad og takknemlig over at foreldrene ville være med å gi henne og ektemannen den beste mulige starten som sauebønder. Året før Ane og John Tore skulle ta over, bestemte familien seg for å renovere sauefjøset.

- Vi ønsket oss en rasjonell driftsbygning hvor det lar seg gjøre å kombinere sauehold med familieliv og jobb utenom, oppsummerer sauebonden. Valget falt på Felleskjøpets konseptfjøs for sau med to store binger med kraftfôrautomat og fri tilgang på grovfôr fra to store fôrkasser. De la også inn et kort fôrbrett, slik at de kan sette opp binger i tilknytning til dette, både i lamminga og hvis enkeltdyr trenger å stå litt avskjermet en periode.

- Fjøset fungerer utrolig bra. Det jeg setter absolutt mest pris på, er hvor rolig det er i fjøset nå. I og med at dyra har mat hele tida og ikke lenger forbinder meg med fôring, blir det ikke fullt leven hver gang jeg kommer inn i fjøset. De er vant med at jeg går midt iblant dem og har blitt tillitsfulle på en helt annen måte. Før kunne jeg synes det var både slitsomt og bråkete å gå i fjøset, men nå er stemningen mye mer harmonisk, oppsummerer Ane.

Ro: Det Ane setter aller mest pris på i det nye fjøset, er roen. I og med at dyra alltid har tilgang til fôr, blir det ikke et svare leven hver gang hun kommer inn i fjøset. Hun opplever også at dyra er blitt mer tillitsfulle når de er vant til at bonden går midt i blant dem.

Fôrmikser

Sauene til Ane får grovfôr som er blanda i fôrmikser. Fôrmikseren hadde muligens ikke blitt innkjøpt bare for sauenes del, men siden foreldrene fremdeles driver melkeproduksjon på en annen gård, kommer fôrmikseren også sauene til gode.

- Vi blander bare rundballer, mineralnæring og eventuelt halm, men det er veldig fint å kunne blande eksempelvis en tørr førsteslåttball og en fuktig andreslåttsball, framfor å gi den tørre ved et måltid og den fuktige ved neste måltid. Kvaliteten på grovfôret blir jevnere på denne måten, sier Ane. Fjøset er utformet slik at hun på sikt kan kjøre inn fôret med minilaster, men foreløpig triller hun det inn manuelt.

- Det går fint å trille inn fôret manuelt også. Det var mer krevende før da vi hadde mange tverrgående fôrbrett, men nå som det bare er to store fôrkasser som skal fylles opp, går det kjapt. Hvis jeg fôrer om morgenen, trenger jeg ikke fôre før om kvelden dagen etter, noe som gir meg den fleksibiliteten jeg trenger for å kunne jobbe skiftarbeid utenfor gården, sier sauebonden. Nå som hun bruker mye mindre tid på fôring under fjøsstellene, har hun mer tid til å bruke tid sammen med dyra og virkelig se etter hvordan de har det.

Individuell fôring

Ane er etter hvert blitt veldig glad i kraftfôrautomatene også.

- Det er jo virkelig et genialt konsept. At man kan fôre individuelt etter antall foster, samtidig som at de lavtrangerte ikke trenger å sloss med høytrangerte for å få det kraftfôret de trenger, er veldig positivt, sier Ane. Hun innrømmer imidlertid at det ikke var kjærlighet ved første møte.

- Det krevde mye innsats å vende sauene til automaten da ingen av dyra hadde brukt den før. Vi brukte mye tid den første måneden på å følge dem i automaten og like mye tid på få dem ut derfra, sier sauebonden, som innrømmer at hun satt og grein på fjøsgulvet da det stod på som verst.

- År nummer to var det derimot helt uproblematisk. Da kunne søyene allerede bruke automaten og påsettlamma herma etter de eldre. Det gikk av seg selv. Men vi har fått en ny utrangeringsårsak som heter «funker ikke i automaten». Den er ikke så mye brukt, men vi hadde blant annet ei søye som bare ble liggende i automaten. Da andre dyr kom inn og stod oppå henne, stjal hun kraftfôr av dem. Hun måtte slaktes, sier Ane. Hun fôrer med Formel Sau Ekstra, et ekstra melkedrivende fôr.

- Med så godt grovfôr som dere har her og når dere uansett ikke lar søyene gå med trillinger, tror jeg det ville være rimeligere for dere å fôre med Formel Sau, sier fôringsrådgiver Øystein Slåen, som også er med på besøket.

Lammingsbinger

I lamminga lager Ane lammingsbinger ved hjelp av lettgrinder langs begge langveggene og langs fôrbrettet. Både på langveggene og på fôrbrettet er det drikkenipler med en meters mellomrom, slik at det er vanntilgang i alle fødebingene.

- Akkurat i den travleste perioden kan det være øyeblikk hvor jeg savner den gamle løsningen der alle hadde tilgang til fôrbrett, men savnet varer ikke lenge. Det er viktigere for meg at driftsopplegget er rasjonelt resten av året. Lamminga er en kort periode og i denne perioden er vi i fjøset døgnet rundt uansett, så det har ikke så mye å si at vi må gi grovfôr og kraftfôr til hver enkelt binge.

Hvor mange søyer som lammer samtidig spiller inn på hvor mange dager søya får være alene med lammene sine, men etter et par-tre dager, går det fint for de aller fleste å komme ut i fellesbingene.

- Påsettlamma får litt mer tid alene med lammene sine enn erfarne søyer. Etter de første dagene setter jeg flere påsettlam sammen, slik at de blir en egen gruppe , gjerne plassert rundt fôrhekken. Når de er mange nok, lager jeg en storbinge på den ene siden av fôrkassene.


Travelt: I lammingssesongen lager Ane lammingsbinger langs begge langveggene i fjøset. Alle bingene har egen drikkenippel.

Avlsmessig framgang

Ane er opptatt av avlsmessig framgang. Hun inseminerer ca 20 av 125 dyr hvert år og kårer værer som hun selger videre. Hun fokuserer på gode moregenskaper, to spener og gode bein, men er også opptatt av ullkvalitet. Hun er en ivrig strikker og drømmer etter hvert om å spinne garn av ulla til lammene.

Ane er også opptatt av kopplam. Hun lar ingen søyer gå med mer enn to lam og påsettlamma går bare med ett. Hun tar bort det lammet som skiller seg mest fra de andre, slik at søya får gå med mest mulig jevne lam. Kopplamma får melkeerstatning av typen Formel Ulla i melkeautomat. Foreldrene hennes har alltid hatt kopplamma inne, men da Ane tok over, insisterte hun på at hun ville ha dem ut på beite.

- Heldigvis gikk det veldig fint. Jeg har regna nøye på det og funnet ut at jeg satt igjen med 700 kroner per kopplam etter at utgifter til kraftfôr og melkepulver er trukket fra, sier Ane. Da har hun ikke regnet inn arbeidstimer.

- Men det er jo mest kos igrunn å jobbe litt med kopplamma. Desssuten er det en stor verdi i at det blir mindre slitasje på søyene når de slipper å gå med flere enn to lam. De lamma som går med mor vil også ha bedre vekstvilkår og større sjanse for å være slaktemodne rett fra fjellbeite, sier sauebonden. Hun ser frem til å bli en enda dyktigere sauebonde og trives godt blant de firbeinte.

- Jeg er veldig glad i både folk og dyr, men særlig i dyr, smiler sauebonden.

 


Individuell fôring: Kraftfôrautomat gir muligheten for å fôre individuelt, slik at søyene med flere foster får mer enn søyene med færre foster.

 

Trenger du hjelp til sauefjøs, ta kontakt med vår ekspert, Anders Konglevoll.