Samvirke besøker Jostein Myklebust en høstdag hvor landskapet viser seg fra sin aller vakreste, mest postkortaktige side. Sunnmørsalpene har fått melisdryss på toppene. Himmelen er så blå og høstlufta så frisk. Oktobersola skinner på det splitter nye fjøset, som ligger som et tydelig symbol på ungt pågangsmot, vilje til å utnytte grasressursene der de er og evnen til å se muligheter der andre gir opp. Den unge bonden kommer ruslende over en gårdsplass som overhodet ikke bærer preg av at en ti måneder lang byggeprosess nylig er avsluttet.

-Beklager at det er litt rotete her, sier han.

-Rotete?

-Ja, den haugen med masser der borte burde fjernes snart, sier han og peker.

Sin egen sjef

Jostein er ikke odelsgutt, men siden hans eldre søster har vist liten interesse for gårdsdrift, har han lenge visst at han hadde mulighet til å ta over familiegården. Han utdanna seg til mekaniker og har jobbet både på landbruksverksted og i Nordsjøen.

-Jeg trivdes igrunn veldig godt i Nordsjøen. Det var godt betalt og mye fritid, sier melkeprodusenten.

-Akkurat det motsatte av yrket du har valgt nå?

-Ha ha. Ja. Men dette yrket har andre ting. Å være sin egen sjef. Slippe å reise. Jobbe med dyr. Jeg trives veldig godt, sier bonden.


Fornøyd: Jostein Myklebust har bygget drømmefjøset på familiegården på Vartdal i Ørsta på Sunnmøre. Fjøset er dimensjonert for en melkekvote på 400 tonn og kosta ti millioner kroner, hvorav Innovasjon Norge ga to millioner i tilskudd. I dag har Jostein en kvote på 330 tonn.

Robotfjøs

Han ønsker velkommen inn i fjøset på 900 kvadratmeter, som ble innviet for bare tre uker siden. På den ene siden av det 3,6 meter brede fôrbrettet står kalver og ungdyr. På den andre siden er melkeavdelingen med melkerobot og skraperobot fra DeLaval, tre liggebåsrekker, velferdsavdeling, fødeavdeling og sinkuavdeling. Det er rolig og stille i fjøset, som har full møkkkjeller, betongelementer, stålbuer og lysåpninger i taket. Noen kyr ligger på wingflexmadrassene sine og tygger drøv. Andre tar seg en runde med børsten eller melker seg i roboten. I velferdsavdelingen står noen dyr som har litt vonde bein og derfor trenger å skjermes litt fra flokken, mens i fødebingen står tre kalvingsklare kyr.

-Hun ene har ikke termin før om ei uke, men hun kalver alltid litt før tida, så jeg tenkte det var greit å være på den sikre siden, sier Jostein. Brorparten av kyrne har han rekruttert fra egen besetning og kjenner godt, men noen har han også måttet kjøpe for å klare å fylle kvoten på 330 tonn best mulig. Han klarer ikke å fylle kvoten i år, men har som mål å greie det neste år.

-Det er best å rekruttere egne dyr, men nå har jeg måttet sette på alt jeg har og i tillegg kjøpt inn dyr utenfra. Ingen selger sine beste melkekyr, så jeg har stort sett kjøpt kviger, forteller bonden. Oksene fôrer han fram i gamlefjøset.

Idyll: Jostein var fast bestemt på at hvis han skulle ha en karriere i landbruket, skulle hverdagen tilbringes i nytt fjøs.

Inspirasjonsbesøk

Jostein var fast bestemt på at hvis han skulle satse på landbruket, skulle han bygge nytt fjøs. Det gamle båsfjøset med tjue båser ble bygget i 1948, men har blitt modernisert i flere omganger. Det var mørkt, lavt under taket og all fôring foregikk manuelt. Den påtroppende melkebonden tok kontakt med flere aktuelle fjøsleverandører, men valgte Felleskjøpet fordi han fikk godt inntrykk av salgskonsulent Lars- Markus Svensson.

-Han tok raskt kontakt og tok meg med til bønder i fylket som nylig hadde bygd fjøs i den størrelsen jeg tenkte å bygge. Han har mye erfaring fra andre fjøs, samtidig som han tok hensyn til mine ønsker. Han presenterte en planløsning som var veldig effektiv bruk av arealet mitt, sier bonden.

Byggeleder selv

Jostein var byggeleder selv, noe han ikke er sikker på om han vil anbefale andre.

-Det er egentlig en fulltidsjobb å koordinere en sånn byggeprosess, så det er ikke bare enkelt å kombinere med vanlig drift av fjøset, sier melkeprodusenten. Han gjorde mye av grunnarbeidet selv, brukte Felleskjøpet til all innredning og innendørsmekanisering, mens Steinar Myhre stod for betongarbeidet, Midt-Norsk Bygg stod for bygningen og lokal elektriker og rørlegger stod for den siste biten.

-Jeg skulle egentlig ønske Felleskjøpet kunne tilby en totalpakke og ta et overordnet ansvar. Det er krevende å skulle koordinere så mange entreprenører og det er ikke lett å vite akkurat når den ene er ferdig, så den andre kan starte. Entreprenører har en tendens til å skylde på hverandre når noe går galt, så hvis man hadde en som var overordnet ansvarlig, ville prosessen vært mye enklere for bonden, oppsummerer Jostein.

Kjørbart fôrbrett: Fôrbrettet er 3,6 meter bredt og tilrettelagt for at det kan installeres automatiserte utfôringsløsninger seinere. Foreløpig fungerer det fint med minilaster.

Ti millioner

Fjøset endte opp med å koste ti millioner kroner. Tilskuddet fra Innovasjon Norge kom på to millioner.

-To millioner er mye tilskudd, men når man bygger fjøs, får man virkelig inntrykk av hvordan en slik satsing får ringvirkninger i samfunnet. Det var alvorlig mye folk i sving her i perioder, så pengene har kommet flere enn meg til gode, reflekterer bonden. Den ikke så uvanlige budsjettsprekken kom i Josteins tilfelle i forbindelse med grunnarbeidet. Han bygde fjøs på dyrka mark og trodde i utgangspunktet tomta var flat og uproblematisk å bygge på, men dette viste seg å ikke stemme.
-Grunnen var mye dårligere enn jeg trodde, så vi måtte kjøre bort og fylle på med mye nye masser. I tillegg gikk det en gammel elv akkurat her, som vi måtte legge om å senke fire meter. Vi måtte legge ny vannledning til vannverket og ny strømkabel til trafoen, forteller bonden.

Realistisk driftsplan

Han er svært glad for at han hadde laget en realistisk driftsplan med gode marginer.

-Du lurer bare deg selv hvis du legger inn fantasitall for å få planen til å se bra ut. Jeg ville være på den sikre siden og la inn høyere rente, lavere kjøttpris, lavere ytelse og lavere kvote enn jeg har i virkeligheten. Det må være lønnsomt hvis jeg skal drive med dette her, sier Jostein. Han støpte kjørbart fôrbrett på 3,6 meter, slik at han med tid og stunder kan investere i automatisk fôring av noe slag. Foreløpig synes han det fungerer veldig greit å fordele grovfôret med minilaster. At hverdagen er blitt en helt annen med robot i fjøset, er det ingen tvil om.

-Nå kan jeg i stor grad leve som andre folk. Det er lettvindt, og jeg står friere. Jeg trenger ikke automatisk takke nei hvis noe skjer klokka seks og jeg slipper å sette på vekkerklokka på søndager, oppsummerer den unge bonden som har tro på et langt og interessant arbeidsliv som melkeprodusent.

 


 Velferdsavdeling: Fjøset har egen fødebinge og velferdsavdeling med fem liggebåser i tilknytning til robotoen.