Kraftfôr til unge drøvtyggere utvikler seg stadig, og en liten fot i bakken for å vurdere riktig kraftfôr kan bedre resultatet ditt.


Kampanje uke 34-35 2020

Akkurat nå setter vi ekstra fokus på kalven med 50 øre rabatt på Formel Kalv, Formel Mysli Start og Formel Kalv Intensiv. Ønsker du å teste ut vårt kalvekraftfôr kan du bestille på Min gård, eller ta en tur innom din lokale avdeling! *tilbudet gjelder uke 34/35 2020.


Kalveoppdrettet kan være en glede å jobbe med, men kan også være en stor frustrasjon. Å lykkes med kalven, er å lykkes med neste generasjon i fjøset – og har stor innvirkning på resultatet. Kalven skal gjennom mange endringer, også når det gjelder fôring. Utvikling av fordøyelsessystemet tar tid, og påvirkes av hva kalven eter. Hva skal egentlig til for å utvikle en effektiv drøvtygger?

Fra mjølk til fast føde

Spesielt i mjølkeproduksjonen er det vanlig å avvenne kalven ved ca 8 ukers alder. Hvor mye mjølk kalven får ser vi varierer mye, og rådgivningen har endret seg fra en restriktiv fôring med mjølk til mer intensiv fôring. Hvor mye, og hvor lenge kalven får mjølk, har en påvirkning på vomutvikling, men her er flere hensyn å ta. Med en restriktiv fôring på mjølk vil kalven ta opp mer kraftfôr og grovfôr tidligere – noe som vil gi tidlig vomutvikling. Likevel viser det seg at god tilgang på mjølk vil gi god tilvekst og gir mer mjølk i 1. laktasjon hos kvige-kalver. Løpen klarer fint å ta imot større mengder enn tidligere antatt – og dette har ført til at anbefalt mengde mjølk har økt. Den økte mengden ser ikke ut til å ha en negativ effekt på drøvtyggerfunksjonen selv om utviklingen kanskje kommer litt seinere i gang. I mjølkeperioden skal kalven ha tilgang på både kraftfôr, grovfôr og vann i tillegg til mjølka. Opptak av fast føde er til å begynne med er lavt, men øker etter hvert som kalven vokser. En reduksjon av mjølketilgangen fram mot avvenning vil stimulere kalven til å ta opp fast føde i større mengde.

Hvorfor velge et kalvekraftfôr?

Både innholdet i kraftfôret og strukturen viser seg å ha effekt på hvordan formagene utvikler seg. Lettløselig karbohydrater vil raskt omdannes til korte fettsyrer som er med å stimulere utviklingen av vomma. Sammensetning av kraftfôret påvirker konsentrasjonen av de ulike fettsyrene, som igjen påvirker hvordan vom og bakterieflora utvikler seg. For eksempel vil innslag av mais og hvete ha en positiv effekt. Dette er imidlertid stivelsesrike råvarer som må balanseres for å opprettholde et godt vommiljø. For mye stivelse kan gi negativ effekt på utviklingen av slimhinner i forhold til en rasjon mer rik på fiberrike råvarer. En god balanse i kraftfôret med riktig mengde lettløselige karbohydrater, tilstrekkelig med fiber, og ikke minst nok protein, gir grunnlag for effektiv utvikling av vom og god tilvekst. I tillegg har kalven andre behov for mineraler og vitaminer enn voksne drøvtyggere. Med kalvekraftfôr sikres både tilgangen og balansen av mineraler – samt tilstrekkelig tilførsel av vitaminer. Ulike tilsetningsstoffer, som probiotika, i kalvekraftfôr fremmer et godt miljø for mikrobene i formagene. Særlig rundt avvenning kan probiotika være positivt for å hjelpe vom-mikrobene i gang, og gi en tidlig moden mikrobestatus i vomma.

Formel Kalv og Formel Mysli Start

Felleskjøpet har to kraftfôr til kalv. Begge er balanserte for å gi kalven den beste starten, både med tanke på lettløselige karbohydrater, proteiner, mineraler og vitaminer. Blandingene har en relativt lik sammensetning med tanke på råvarer som gir positiv effekt av utvikling av vomma. Forskjellen på disse to er strukturen – hvor Formel Kalv er en tradisjonell pellet, mens Formel Mysli Start har en grovere struktur i form av en andel varmebehandlet flaket mais og korn i tillegg til pellet. Forsøk viser at fysisk form på kraftfôret, for eksempel med maisflak og varmebehandling gir en høgere pH i vom hos kalven, i tillegg til den positive effekten mais har på utviklinga av vomma. Ønsker du «det lille ekstra» til kalvene er Formel Mysli Start et godt valg. Et godt vommiljø er viktig for alle drøvtyggere, men kanskje spesielt for kalven. Med probiotika og bufferstoffer sikrer våre startkraftfôr til kalv god kontroll på pH og tar vare på de «gode» bakteriene i vomma.

Grovfôr til kalven

Praksisen i norske fjøs er at kalven får tilgang på grovfôr tidlig. Grovfôr er mindre energirikt enn kraftfôr, men for god utvikling og ei frisk vom er det likevel viktig å tilby grovfôr tidlig. Kalven skal ha grovfôr av god kvalitet, både næringsmessig og ikke minst hygienisk. Med høgere tørrstoffinnhold vil det bli mindre gjæring, og dermed mindre risiko for feilgjæring. Fint høy av god kvalitet er også utmerket kalvefôr. Etter hvert som kalven vokser vil grovfôropptaket øke. Det stimulerer tygging som igjen øker spyttproduksjonen. Spyttet inneholder bikarbonat og er dermed drøvtyggerens naturlige bufferstoff.

Fra kalv til drøvtygger

Kalven trenger kalvekraftfôr de første to til tre månedene. Da er vomma i god vekst, og kalven eter mer grovfôr. For et best mulig resultat bør det allerede ved avvenning være klart hva som er målet for kalven. En kvige til påsett eller til slakt, eller okse til slakt krever ulike strategier for å gi et godt resultat. Tilvekstkravet til oksen er som regel høgere enn til kviger, mens kviger raskere vil avleire fett ved sterk fôring. Her må det også tas hensyn til raseforskjeller og eventuelle krysninger av raser.

Grovfôropptaket øker gradvis etter hvert som dyra blir større, og kvaliteten på grovfôret får etter hvert stor betydning for dyras tilvekst. Uavhengig av dette ser vi ofte i OkseVekst at proteindekning, eller AAT, blir noe lav fra kalven er rundt 100 kg til opp mot 300 kg levende vekt med tradisjonelt ku- eller okse-kraftfôr. Et tidlig slått grovfôr av god hygienisk kvalitet vil kunne dekke behovet bedre enn et middels til seint slått grovfôr. Slåttetidspunktet avgjør hva graset inneholder ved slåtten. Med sterk gjæring kan den hygieniske kvaliteten bli nedsatt, samtidig som graset taper næring. Det er de lett tilgjengelige næringsstoffene i graset som forsvinner først, som sukker og lett nedbrytbare proteiner. Dette vil gi en reduksjon i AAT verdi på graset. Når grovfôropptaket øker ettersom vomma utvikler seg og blir større, vil betydningen av godt grovfôr større. Resultatet er god tilvekst med moderate mengder kraftfôr.

For okser som skal til slakt kan det være lønnsomt å utnytte når tilvekstpotensialet er størst. Med et godt grovfôr er det ofte tilstrekkelig dekning av næringsstoffer kombinert med Formel Biff eller Favør 80. Dersom tilveksten skal være svært god fra 100-300 kg levende vekt, kan Formel Kalv Intensiv være et godt valg. Kalv Intensiv har et høgt innhold av fiber og protein, og moderat innhold av stivelse. Dette gjør at kalven tåler større mengder av kraftfôret uten at det går utover vom-miljøet, og gir tilstrekkelig med protein. Når oksen når 300 kilo er opptak av grovfôr høgere samtidig som behovet for protein er noe redusert, og oksen kan vokse godt på et kraftfôr som er svakere på protein enn Formel Kalv Intensiv.

 

Dette er Felleskjøpets kalveblandinger

Formel Kalv og Formel Mysli Start er tilpasset spekalvens behov. Råvarene i kalvekraftfôret er satt sammen for å stimulere tidlig utvikling av vomma.

  Formel Kalv Formel Mysli Start
Inneholder mais x x
God tilgang til protein   x
Tilsatt bufferstoff for godt vommiljø x x
Tilsatt probiotika for godt vommiljø x x
Bruksområde Fr tilgang fram til 10 ukers alder Fri tilgang fram til 8 ukers alder