På Holleby gods i Sarpsborg tester kyllingprodusent Einar Høstbjør for første gang ut Felleskjøpets nyeste kraftfôr til slaktekylling, Kromat Kylling PN. Den etterspurte kraftfôrnykommeren ble lansert i november 2020 i samarbeid med Prior. I dette kraftfôret er soya byttet ut med erter og åkerbønner fra norske jorder, ellers er næringsinnholdet det samme som i Felleskjøpets standardfôr for slaktekylling. Mens standardfôret har 50-70 prosent norske råvarer, avhengig av hvor bra eller dårlig den foregående kornsesongen var, er norskandelen i det nye kraftfôret helt oppe i 90 prosent.
- Norskere enn det klarer vi ikke å få det. De eneste råvarene som ikke er norske i denne blandingen, er vitaminer og mineraler. Det produseres ikke i Norge, forklarer produktsjef Hanne Christine Øverli.
Trenger ikke soya
Mange produsenter er interessert i å prøve det nye kraftfôret, men volumet er foreløpig begrenset. Flere står på venteliste og kraftfôret er så langt bare tilgjengelig for produsenter som slakter hos Nortura Hærland.
- Kyllinger trenger ikke soya for å vokse. Våre forsøk med dette nylanserte fôret viser at kyllingen vokser like bra eller bedre på dette fôret enn på standardfôret vårt. Utfordringen med å lage et soyafritt kraftfôr til slaktekylling er altså ikke at de norske råvarene ikke er gode nok for kyllingen, men at vi har begrensa tilgang på dem og at de koster mer enn soya. Selv om alle norske erter og åkerbønner hadde blitt brukt i kraftfôr til slaktekylling, hadde vi likevel bare hatt nok til å fôre fem prosent av slaktekyllingene her i landet, forklarer produktsjef for svin og fjørfe, Hanne Christine Øverli.
- Norske erter og åkerbønner alene kan ikke erstatte soyaimporten, men Felleskjøpet er involvert i mange spennende prosjekter for å finne fram til alternative proteinkilder. Både protein fra skogen, insekter, tang og tare og biprodukter fra slakteriene kan på sikt være aktuelle løsninger, sier produktsjefen. Hun forklarer at det nye kraftfôret på samme måte som standardkraftfôret er delt opp i tre ulike varianter; et startfôr, et vekstfôr og et sluttfôr.
Må tørre å prøve nye ting
Når 33 dager er omme ender alle Einars kyllinger av typen Ross 308 opp i butikkhyllene på Meny. På Holleby gods har det vært kyllingoppdrett siden 1965 og de har opp gjennom årene testet flere fôrleverandører på markedet. De siste åra har Einar kjøpt kraftfôr fra Felleskjøpet. Han er glad for at Felleskjøpet stadig utvikler sortimentet sitt og er spent på å se om kyllingene kan vokse like bra på norske erter og åkerbønner som på soya.
- Vi lærer ikke noe nytt hvis vi ikke tør prøve å gjøre ting på nye måter. Det har i mange år vært et ankepunkt mot norsk kylling at den i stor grad baserer seg på importerte råvarer. Dette med soya og assosiasjoner til nedbrent regnskog i Brasil har tydeligvis festa seg både i landbruket og blant forbrukerne ellers. Det ligger i tiden at folk vil ha norsk mat produsert på norske ressurser og da synes jeg det er spennende å se om vi kan få til dette, sier Einar.
Krevende medievirkelighet
Selv mener han debatten om høy norskandel er mer komplisert enn hva som kommer fram på sosiale medier. På generelt grunnlag skulle han ønske forskningsbaserte fagfolk hadde litt mer makt og sosiale medier litt mindre makt, men han har avfunnet seg med at det ikke alltid er de faglige argumenter som veier tyngst i dagens medievirkelighet.
- Som planteprodusent vet jo jeg at arealet som kan brukes til å dyrke korn og proteinvekster er begrensa her i landet. Det er ikke så enkelt som at vi kan kutte ut importen hvis vi bare begynner å dyrke mer erter og åkerbønner her hjemme. Hvis jeg begynner å produsere proteinvekster i stedet for korn her på min gård, må vi importere det kornet jeg ikke lenger produserer. Slike sammenhenger er det imidlertid ikke lett å nå ut med til et bredt publikum, sier Einar.
Justerer underveis
Akkurat nå har han mer enn nok med å sørge for at kyllingene trives og får en best mulig start.
- Siden det er levende vesener vi arbeider med, er hvert eneste innsett forskjellig. Hvor store eller små kyllingene er når de kommer fra Samvirkekylling, påvirker hva slags temperatur og luftfuktighet vi bør ha i kyllinghuset. Etter hvert får man god trening i å se på dyra hvordan de trives. Klumper de seg sammen, er det kanskje en halv eller en hel grad for kaldt. Holder de seg inne mot veggen, er det kanskje en halv grad for varmt. For at de skal nå vekta på 1400 gram på 33 dager er de avhengig av å få en best mulig start. Da må vi følge nøye med og justere underveis, sier Einar.
Bekymret: Slaktekyllingprodusent Einar Høstbjør er svært bekymret over utbruddet av svært smittsom fugleinfluensa. En av hans største bekymringer er at folk som har høner på hobbybasis, ikke forstår alvoret og respekter portforbudet.
Mer bekymra for fugleinfluensa enn for covid-19
Einar synes egentlig det var nok med Korona. Så kom fugleinfluensaen.
Da Samvirke snakker med den driftige fjørfebonden på Holleby gods midt i desember, befinner han seg i en tilstand av dobbel pandemi. Ikke bare setter covid-19 sitt preg på hverdagen, også fugleinfluensaen kaster skremmende skygger innover hverdagen hans. Mattilsynet har erklært hele landet unntatt Nord-Norge, som høyrisikoområde og har innført portforbud for alle tamme fugler for å hindre at smitte spres via villfugler.
Ingen besøk i kyllinghuset
- Personlig er jeg mye mer redd for fugleinfluensa enn for korona. Denne fugleinfluensaen er ikke farlig for mennesker, men det er katastrofalt for oss som driver med fjørfe i stor skala om vi får smitte, sier bonden. Biosikkerhet og smittevern tas på det dypeste alvor på gården. Tidligere bytta alle som skulle inn i kyllinghuset, sko i smitteslusa. Nå kommer ikke sko som har vært brukt ute, så mye som over dørterskelen.
- Tiden da vi kunne invitere barnehagebarn eller familier som var innom for å kjøpe juletre, inn til kyllingene, tilhører historiebøkene nå. Ikke engang fôringsrådgiveren fra Felleskjøpet får komme inn. Hun må følge opp kyllingene på Facetime, forteller Einar.
Smittevernplanen er ikke bare et dokument som henger på kontoret fordi myndighetene krever at man må ha en slik plan, den er et høyst relevant hverdagsdokument, som Einar og de to ansatte både har lest svært grundig og oppdatert i det siste.
Ringerunde til naboer
Einar og de andre ansatte holder seg langt unna andre som driver med fjørfe eller har hobbyhøns. Einar har selv ringt rundt til folk i bygda som han vet har hobbyhøns, for å høre om de har fått med seg at fugleinfluensaen har kommet til Norge og at det er innført portforbud for alle tamme fugler.
- Ingen av de jeg ringte til hadde fått med seg dette. For oss som driver profesjonelt er det skremmende å tenke over hvor store konsekvenser det kan få hvis noen som har et par høner i hagen slurver med sikkerheten. Hvis det kommer et utbrudd i tre kilometers radius fra gården, får jeg verken levert fôr eller slakta dyrene mine, sier Einar.
Digital oppfølging
Alle som jobber med fjørfeprodusenter, har fått beskjed om å holde seg langt unna gårdene. All rådgiving og salg skal foregå digitalt.
- Hvis fôringsanlegg stopper opp eller kundene får andre akutte problemer i fjøset, rykker vi selvsagt ut for å hjelpe, men da tar vi alle smittevernfaglige forholdsregler og følger lokale smittevernplaner, sier Ulven. Hun understreker at hele næringa må stå sammen for å unngå smitte.
- Det er viktig for oss at kundene holder området rundt kraftfôrsiloene reint for kraftfôrsøl, slik at det ikke er villfugler trekker til de områdene våre kraftfôrsjåfører skal bevege seg.
Produktsjef: Hanne Christine Øverli
Publisert 22.01.2021
