Lurer du på hvor mange C02-ekvivalenter din melkeproduksjon, kornproduksjon eller svinekjøttproduksjon bidrar med i landbrukets klimaregnskap, er det magiske tallet nå bare et tastetrykk unna.

- Det finnes totalberegninger på landbrukets klimagassutslipp, men det er helt nytt at hver bonde kan finne utslippstall fra sin gård. Når en bonde kjenner utslippene sine, kan han både sammenlikne seg med andre og se hvordan eventuelle endringer i drifta påvirker klimagassutslippene. Vi håper klimakalkulatoren kan gjøre norske bønder mer oppmerksomme på hvordan ulike tiltak påvirker klimagassutslippene, sier prosjektleder for Klimakalkulatoren, Svein Skøien.

Et tastetrykk unna

På kjøkkenet på Lund gård på Stange sitter Arne Elias og Maria. Kornbingene er proppfulle etter en strålende kornsesong, dagens første fjøsstell er et tilbakelagt kapittel og bøndene er klare for et dypdykk i gårdens klimagassutslipp. Selv om modellene som ligger til grunn for Klimakalkulatoren er kompliserte og bygger på årevis med forskning, samt utallige datakilder, er den enkel å bruke. Arne Elias og Maria trykker inn organisasjonsnummeret sitt, og noen sekunder seinere sitter de med fasiten på datamaskinen. De trenger ikke taste inn en eneste opplysning, programmet henter selv nødvendig informasjon fra blant annet Skifteplan, Ingris, slakteoppgjøret og gårdsregnskapet. Klimakalulatoren henter nødvendig informasjon om jordsmonn og klima fra Nibios databaser, mens leverandørenes kvalitetssystemer bidrar med informasjon om utslipp fra innkjøpte faktorer som kraftfôr, mineralgjødsel, diesel og strøm.

- Det blir nok en stund til bønder sitter og sammenlikner Co2-ekvivalenter på fest, på samme måte som de sammenlikner avlinger i dag, men jeg håper mange vil ta verktøyet i bruk, sier rådgiver Harald Solberg fra Norsk Landbruksrådgiving, som også har tatt turen til gards denne dagen. Sammen med hundrevis av rådgivere, hovedsakelig fra NLR og Tine, har han fått opplæring i bruk av klimakalkulatoren, slik at han kan være sparringspartner for bønder som ønsker å redusere utslippene sine.

Offensiv holdning

Maria og Arne Elias er glade for at landbruket viser seg som en offensiv aktør på klimaspørsmål.

- Å tallfeste ting er et godt utgangspunkt for å gjøre endringer. Jeg er glad for at landbruket selv har tatt initiativ til denne kalkulatoren. Det viser at vi er offensive, at vi ønsker å bidra til reduserte utslipp og at vi ikke venter til lovgivende myndigheter trer ulike tiltak og reguleringer nedover ørene på oss, sier svineprodusentene.

Høye avlinger er bærekraftig

For kornprodusenter gir klimakalkulatoren utslippstall helt ned på skiftenivå. Beregningene viser at klimagassutslippene på Lund gård er lave sammenliknet med referansegruppa.

- Det skyldes at dere har høye avlinger og at dere utnytter gjødsla godt, slik at dere sitter igjen med mye korn per kilo nitrogen dere har brukt, forklarer Harald Solberg. Maria og Arne Elias forteller at de alltid har vært opptatt av å utnytte gjødsla best mulig.

- Vi er heldige som har møkk tilgjengelig og dermed kan redusere mengden mineralgjødsel. Det var også en enorm forbedring å gå fra tung gjødselvogn til slangesprederutstyr. Med slangesprederutstyr er vi mindre værevhengige, fordi utstyret er så lett. Lettere utstyr betyr mindre jordpakking. Ved å plassere gjødsla helt nede ved bakken, øker også utnyttelsesgraden, sier Arne Elias.

Delgjødsles med n-sensor

Hveten får grunnrasjon med gjødsel ved såing. Seinere i sesongen delgjødsles kornet. Da leier ekteparet inn entreprenør som kjører N-sensor i kombinasjon med gjødselspreder av typen Kverneland Geospread.

- Fordi vi ikke får betalt for proteininnholdet i bygg på samme måte som vi får i hvete, er overgjødsling mindre lønnsomt i bygg, forklarer Arne-Elias. I dag sås bygget med en kombisåmaskin, der en tar med hele gjødselbehovet samtidig. Ekteparet har vurdert å kjøpe en modifisert Rapid-såmaskin, som gjør at de kan tildele gjødsla mer presist også i bygget.

Det er store forskjeller mellom søkkene og ryggene i åkeren. Med ny såmaskin kan vi ta med en noe lavere andel av totalt gjødselbehov ved såing, for så å lage tilfeldingsfiler i @farm og presisjonsgjødsle basert på disse filene seinere i sesongen. Alternativt kan vi bruke N-sensor i bygget også, oppsummerer bøndene

God agronomi

At Arne Elias og Maria selv i tørkeåret 2018 fikk avlinger på 550 kilo i snitt per dekar, mener de at de kan takke tidligere generasjoner for.

- Her har det vært mange flinke agronomer i generasjoner. Det er godt drenert, jevnlig kalket, det har alltid vært tilgang på møkk og i tidligere år var det også grønnsaker i vekstskiftet, sier Arne Elias. Han legger til at det er naturgitte forhold for høye avlinger på bygdene rundt Mjøsa.

- At de som tar høyest avlinger har lavere klimagassutslipp, må ikke brukes som et argument mot landbruk i hele landet, for vi trenger bønder også i de områdene av landet hvor de naturgitte forutsetningene for landbruk er dårligere. For en trønder som er vokst opp med bratt terreng, små skifter og tung leirjord er det jo helt latterlig hvor bra jorda er her i området. Jeg kaller det blomsterjord, sier bonden, som på sikt ønsker å få både oljevekster og proteinvekster inn i vekstskiftet.

Utslipp fra fjøset

Klimakalkulatoren gir også Maria og Arne Elias oversikt over utslippene fra kjøttproduksjonen. Også her er det produksjonsresultatene i fjøset, fôreffektiviteten og utslipp fra gjødsla, som påvirker mest.

- Det er godt å vite at friske produktive dyr som utnytter fôret mest mulig effektivt, ikke bare er best for lommeboka, men også i et bærekraftperspektiv. Det kan bidra til enda sterkere motivasjon for å forbedre produksjonsresultatene, sier Maria. Hun tror de kan ha et visst forbedringspotensial når det kommer til gjødselhåndtering.

Vi har flere naboer som ikke har tilgang på møkk i sin planteproduksjon. De totale klimagassutslippene både fra vår svineproduksjon og fra naboens planteproduksjon ville helt sikkert blitt redusert hvis de kunne bruke deler av husdyrgjødsla vår, sier Maria.

 

720x480 klimakalkulatoren-klimautslipp.jpg

Lave utslipp: Klimagasstslippene fra kornproduksjonen på Lund gård er lave, noe som først og fremst skyldes høye avlinger og god utnyttelse av tilført nitrogen.

Godt forberedt

Ekteparet synes bønder får ufortjent mye negativ oppmerksomhet knyttet til matproduksjon.

- I motsetning til mye annen virksomhet som fører til klimagassutslipp, er matproduksjon helt nødvendig. Vi bønder lever jo av og i pakt med naturen og har derfor incentiver til å ta vare på ressursene våre, sier Maria. Ekteparet synes ikke det virker urealistisk at myndighetene vil stille krav om at all matproduksjon skal klimadeklareres i framtida, slik at forbrukerne kan lese på baconpakken eller melkekartongen hvor store klimagassutslipp maten fører med seg.

- Hvis vi kommer dit en dag, er det supert at vi allerede ligger i forkant, avslutter matprodusentene.

 

Fakta om Klimakalkulatoren 

Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som beregner klimagassutslipp fra gården din ned på skiftenivå. 

Den er foreløpig tilgjengelig for kornprodusenter, melkeprodusenter og svineprodusenter. 

Klimakalkulatoren er gratis og kan brukes på pc, smarttelefon og nettbrett.

 
Følgende organisasjoner står bak Klimakalkulatoren:

  • Norges Bondelag
  • Norsk Landbruksrådgiving
  • Tine
  • Nortura
  • Felleskjøpet Agri
  • Gartnerhallen
  • Geno
  • Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Hoff
  • Norsk Sau og Geit
  • Q-meieriene
  • TYR
  • Norgesfôr
  • Felleskjøpet Rogaland Agder
  • Fiskå Mølle