Aleksandra Oppigard har vært lærling i Molde siden august 2022, men interessen for å skru traktor har hun alltid hatt.
– Det er mange landbruksmekanikere i familien, så jeg har vokst opp med dette her, forteller hun.
Etter VG1 på «teknologi og industriell produksjon»’ (Tipp) og VG2 på «arbeidsmekaniker» trengte hun en lærlingplass. Læreren anbefalte Felleskjøpet og hennes interesse for John Deere gjorde det naturlig å søke seg dit.
– Jeg har alltid hatt et forhold til Felleskjøpet, jeg synes traktoren er skikkelig tøff og nå ville jeg lære yrket på ordentlig. Jeg kunne noe mekking før jeg begynte, men lærlingjobben har gitt en veldig bratt og morsom læringskurve, sier hun fornøyd.
Brita Supphellen kontaktet Felleskjøpet Skei da hun skulle i håp om å få en lærlingplass etter årene på jordbruksskolen. Det ble lærlingplass og hun forteller at det har vært utelukkende positivt fra den første telefonsamtalen.
- Faren min valgte alltid Felleskjøpet på grunn av nærheten, tryggheten og kvaliteten vi møtes med her. Det var slik sett et lett valg for meg, og det beste med å jobbe som lærling er at jeg får nye utfordringer hver dag og jobber veldig variert, forteller Brita.
Jenter som jobber med John Deere
De to lærlingene forteller at kundene ikke er vant til å møte jenter som skrur traktor.
– Det er ingen grunn til at jenter ikke skal være mekanikere. Vi anbefaler flere jenter å gjøre det samme som oss, for det er et veldig interessant og morsomt yrke, sier de tydelig enige.
Lærlingordningen – en vei inn i Felleskjøpet
Lærlingordningen som en del av videregående skole, varer i to år. Hovedregelen er først to år på skolen, deretter to år utplassert. I Felleskjøpet er det nå 50-60 læringer rundt om i landet på ulike områder, de fleste på maskin.
- Det er viktig for Felleskjøpet å ha det siste innen kompetanse, så vi ønsker å øke antallet lærlinger. Det er den viktigste rekrutteringskanalen vår og vi utdanner mange fagfolk hvert eneste år, sier Kine Lind som blant annet jobber med lærlingordningen i Felleskjøpet Agri.
Lærlinger får 40 prosent lønn første året og 60 prosent det andre året, og de aller fleste får fast jobb etter fullført fagbrev med mange muligheter på sikt.
Mange muligheter som lærling
Håkon Hol går industrimekanikerlinja og jobber som lærling i Molde. Han trives veldig godt og trekker fram mulighetene til lønn under utdanningen og fast jobb i etterkant.
- En dag på jobb for meg er alltid kaffe først, og deretter å jobbe fra åtte til fire. Som lærling setter vi også pris på ekstra arbeid, og jeg liker å jobbe lenge, sier Håkon entusiastisk.
Torstein I. Solli-Supphellen har også lærlingplass i Skei. Han forteller at det var naturlig at han gikk den veien. Den første jobben i Felleskjøpet hadde han som åttendeklassing og da hadde han ansvar for å vaske traktorer. Etter VG1 hadde han sommerjobb i Felleskjøpet, og ble lærling etter VG2.
- Det er fantastisk å være lærling, sier han. – Vi smiler og ler hver dag, og jobber med folk som har holdt på i flere tiår. Det er fra de andre kollegene man virkelig lærer dette yrket.
Knut Gausvik har gått VG1 på Tipp og VG2 på arbeidsmaskiner og er lærling på Voss.
- I Felleskjøpet er det god stemning hver dag hvor vi lærer mye og jobbmulighetene er mange. Å jobbe som lærling i Felleskjøpet er både sosialt, lærerikt og veldig moro, understreker Knut.
Ettermarkedskonferansen
Ettermarkedskonferansen arrangeres annethvert og målgruppa er verkstedledere og reservedelsansvarlige.
- Det var første gang i år at lærlinger ble invitert, og det skal vi fortsette med. Det er en veldig fin arena for å møte leverandørene og ettermarkedsapparatet, forteller Andreas Roed som er leder for ettermarked kategori i Felleskjøpet Agri.
Samvirke 2 2023
