– Det er dette som imponerer kundene mest, men iPlough'n har også en rekke andre finesser, sier Rolf Cato Bjørvik.

Felleskjøpets maskinselger på Kongsvinger har det siste året solgt tre Kverneland 2500 iPlough. Det spesielle med plogen er at den er GPS-styrt og at alle innstillinger styres fra traktorsetet via ISOBUS, enten på traktorskjermen eller Kvernelands Tellus-terminaler. iPlough, som ble lansert i 2016, var også først ute med andre forbedringer som nå også finnes på Kvernelands nye «konvensjonelle» modeller: 80 centimeters klarering under åsen, parvis justering av forplogene og frikoplet vendehode, for å nevne noe.

FORNØYD: Rolf Cato Bjørvik (t.h.) i Felleskjøpet har solgt tre iPlough i Solør. Sigbjørn Aurland er godt fornøyd etter å ha brukt den på 7-800 mål i fjor høst.

Jevn og god pløye

– Jeg var på utkikk etter en plog som var litt høyere i kroppen enn ES-plogen vi har fra før, for å få bedre gjennomstrømming av jord og planterester. I tillegg hadde jeg lyst på GPS-løsningen for å få rette fårer og riktig gjennomskjæring hele tiden. Liten prisforskjell i forhold til en like stor plog med samme gjennomstrømming, gjorde at jeg valgte iPlough, sier Sigbjørn Aurland på Arneberg i Åsnes. Han er først ute med iPlough i Solør, og pløyde 7-800 dekar med plogen i fjor høst.

– GPS-styringen fungerer som forutsatt og jeg synes plogen går veldig fint, sier den litt over gjennomsnittet teknisk interesserte bonden, som også er tillitsvalgt i Felleskjøpet.

– Blir det bedre pløye?

– Ja, det mener jeg, for stillingen på plogen blir hele tiden justert så den lager god gjennomskjæring. Du kan også selv justere innstillingen så plogen gjør en jevn og riktig jobb, sier Aurland.

Aurland driver med kylling og planteproduksjon og eier halvparten i en ammekubesetning med ca. hundre mordyr. Han har 2500 dekar korn og knappe 500 dekar med gras, og pløyer alt areal. Arealene er stort sett flate med lite avrenningsproblemer. Derfor pløyer han 90 prosent om høsten, mens et mindre bratt areal pløyes om våren.

SNORRETT: Når en pløyer med iPlough er det plogen som «styrer» ved hjelp av GPS-antenna på traktoren. Og rett blir det!

Plogen tar styringa

iPlough fås med fire, fem eller seks skjær. Aurland har valgt fem skjær og kjører plogen med sin John Deere 6250R. Her er det krefter nok, men heller ikke for mye, for iPlough er designet for traktorer helt opp til 280 hk.

Når en pløyer med GPS-styrt iPlough, er det plogen som «tar styringa». Siden traktorhjulene er bundet til plogfåra, vil den ikke kunne følge en rett AB-linje i AutoTrac-styringen på samme måte som når traktoren går på friland. I stedet er det iPlough som benytter GPS-antennen på traktoren og sørger for at pløyefårene blir snorrette. Det gjøre den blant annet ved hjelp av vario-systemet på plogen, som automatisk justerer fårebredden. For at dette skal fungere, må plogen ha noe bredde å gå på. Aurland har kjørt med en standardbredde på 18 tommer, men gitt plogen noen centimeters «slingringsmonn» til begge sider.

– Du kjører ikke med en repeterbar linje som vanlig med AutoTrac, men plogen gjør selv jobben og sørger for rette fårer. Det ser du godt på litt kuperte jorder. Plogen justerer seg selv, drar seg ikke til siden og holder innstillingene. Da får du full gjennomskjæring. Det, og den gode gjennomstrømmingen, anser jeg som de største fordelene med plogen, sier Aurland.

Aurland styrer iPlough'n fra traktorskjermen, men har også lagt styringen inn i joysticken på traktoren. Dette ble klargjort hos Felleskjøpet. Han kan blant annet justere vinklingen av plogen og pløyedybden ved å justere dybdehjulet.

– Jeg bruker dette ganske aktivt, blant annet på vendeteiger og i ytterkanten av jorder for å få jevn pløye, sier han.

STYRING: Innstillingene av iPlough styres enkelt fra skjermen i traktoren.

Mange finesser

– Dette er en helt ny måte å bruke plog på som krever noe opplæring og tilvenning, sier Rolf Cato Bjørvik i Felleskjøpet.

– Her kan du stille inn både bredde, dybde og tilting fra skjermen i traktoren underveis. Og iPlough har mange tekniske finesser. Med hydraulisk dybdehjul får du jevnere pløye når plogen går inn og ut av fåra som en semiplog, uten de karakteristiske «trekantene» du får med andre ploger. Dette kan programmeres inn. Du kan også enkelt innstille dybden på siste draget når du pløyer vendeteigen, slik at du ikke får en dyp tomfår mot resten av pløgsla. Det samme gjelder en enkel programinnstilling for tilting og dybde når du skal lage markeringsfår. Det er også egen programinnstilling for å montere plogen av og på traktoren. Plogen smalnes, dybdehjulet går ned og tårnet rettes opp så det står i 90 grader. Når du hekter på plogen igjen, går begge trekkstenger likt opp i plogen, forteller Bjørvik.

Vendehodet kan frikoples slik at iPlough'n kan kjøres på dybdehjulet som en henger under transport. Når en ikke må løfte plogen, kan en kjøre med mindre dekktrykk på veien. Dette er en løsning som nå også finnes på andre Kverneland-ploger. Aurdal har imidlertid ikke tatt med denne løsningen. Han kjører heller ikke med forploger, blant annet fordi han fjerner det meste av halmen til bruk i ammekufjøset. Forplogene kan reguleres enkelt par for par.

– Det har vært morsomt å reise rundt og sette i gang med å pløye med denne plogen, sier Bjørvik, som har demonstrert bruken med en John Deere 6140M og 4-skjærs iPlough. Selv om plogen er litt lengre og tyngre å løfte, har ikke denne modellen hatt noen problemer med å håndtere den. Traktoren er kjørt med laster.

Legger ikke om strategien

– Jeg holder meg til planen, sier Sigbjørn Aurland foran årets vekstsesong.

– Jeg kjøpte driftsmidler i fjor høst, slik at kostnadsnivået mitt ikke er vesentlig større enn ellers. Jeg ser heller ikke noe poeng i å gjøre endringer. Det er jo en grunn til den strategien jeg har lagt tidligere. Det er ut fra et ønske om å opprettholde et visst avlingsnivå ved å utnytte potensialet i jorda uten å utarme den, sier Aurdal.

I år kommer Aurland til å dyrke bare bygg i kornproduksjonen.

– Det er litt tilfeldig. I fjor hadde jeg noe rug som ble veldig bra, men det er ikke aktuelt å kjøre rug etter rug med tanke på mjøldrøye. År om annet har jeg en del hvete, men ikke i år, forteller han.

– Det er mye diskusjon om at bygg i dag er mer lønnsomt enn mathvetedyrking?

– Ja, det er nok en realitet i mange tilfeller. På den annen side ønsker jeg å produsere hvete. Det er noe eget ved å dyrke hvete og få god matkvalitet. Det gir meg en viss stolthet. Derfor prøver gjennom alle mine kanaler å påvirke til at vi får fram nye hvetesorter som er på høyde, eller bedre enn byggsortene.

Samvirke 2 2022