Det skapte furore i matverdenen da Kraftkar fra Tingvollost ble kåret til verdens beste ost i 2016. Ikke nok med det. Kraftkar ble også kåret til «mesternes mester» gjennom tidene. Sånt kommer ikke av seg selv. «For å lage verdens beste ost, må man ha verdens beste melk», står det på ysteriveggen på Saghaug gård. Og det begynner ute på jordet.
– I Norge er mjølk mjølk. Men i Frankrike karakteriseres vinen ut fra jordsmonnet og klimaet der druene vokser, og fra sesong til sesong. Vår påstand er at hvis Saghaug hadde ligget eksempelvis i Halden, hadde det ikke blitt den samme smaken på ostene som vi får til her på Tingvoll, sier Gunnar Waagen. Mens kona Solvor er daglig leder i ysteriet og dattera Kristin har hovedansvaret i fjøset, styrer Gunnar ute på enga.
– Uten forkleinelse for de andre som arbeider her, så er kyrne våre viktigste ansatte. Hele grunnlaget for osteproduksjonen legges i fjøset. Og grovfôret vi høster er viktig for resultatene vi får til i fjøset, sier Gunnar.
Melkekyrne er de viktigste ansatte hos Tingvollost.
Årets grep
Grasdyrking er krevende på Nordmøre. Mye nedbør i kombinasjon med delvis bæresvak myrjord gjør det utfordrende å få gjort arbeidene til rett tid. Det blir ikke enklere når 700 dekar med eget og leid areal, er fordelt på 74 ulike skifter som varierer fra 1,5 til 29 dekar.
– Vi er opptatt av å være på parti med meitemarken og vi prioriterer å ha nok grovfôr. Da får vi ikke alltid høstet på det ideelle tidspunktet i forhold til grasveksten og været. Det blir noen kompromisser. Det tror jeg mange opplever, sier Gunnar Waagen.
Denne sesongen tar de imidlertid flere grep for å gjøre grovfôrproduksjonen enda bedre.
- Allerede i fjor begynte de å spre husdyrgjødsla med slangespreder og bruken utvides i år. Det har vært en revolusjon i forhold til kapasitet og kjøreskader.
- De har investert i ny John Deere 6120M med trinnløs girkasse, fronthydraulikk og autostyring. Traktoren blir en krumtapp i høstesystemet.
- Med ny og sterkere traktor har de byttet ut den gamle Kverneland slåmaskinen, som har gått hele 31 000 dekar, med to nye Kverneland front- og sidemonterte slåmaskiner. Med arbeidsbredde på over 6 meter og større kjørehastighet økes slåkapasiteten kraftig. Det blir enklere å treffe riktig høstetidspunkt..
- Sammen med en Kverneland-rive og den to år gamle John Deere C441R kombipressa er høstelinja nå komplett.
- Det neste på ønskelista er en Kverneland Geospread, for å tildele mineralgjødsla mer presist.
Lovpriser direktesåmaskin
Men ingen ting er mer avgjørende enn ei eng med riktig botanisk sammensetning i god vekst. Gjenlegg, vedlikehold og oppfølging av enga står derfor øverst på arbeidslista.
– Vi varierer frøblanding ut fra jordsmonn, tidlighet og egne erfaringer med hvert skifte. Utgangspunktet er som regel en standard blanding fra Felleskjøpet med hovedvekt på timotei og ti prosent raigras. Vi har rødkløver, hvitkløver og alsikekløver på lager, slik at vi nesten aldri kjører ren standardblanding, men skreddersyr frøsammensetningen til det vi mener er riktig for skiftet, forteller Gunnar.
På grunn av hjorteplagene sår de helst gjenlegg på våren, for å sikre at plantene har noe rotsystem når høsten kommer. Generelle overvintringsskader og mye ødeleggelser etter hjorten, gjør det nødvendig å foreta en god del reparasjonssåing i enga. Til det bruker de en Einböck-harv med såfrøaggregat som de knapt kan få fullrost.
– Det er en direktesåmaskin jeg lovpriser mer enn noe annet. Vi bruker den på rundt 200 mål i året til gjenlegg og reparasjonssåing. I eksisterende eng bruker vi stort sett flerårig raigras, og skulle nok sådd i enda mer enn vi rekker, sier Gunnar.
Jeg får nesten ikke fullrost denne maskinen, sier Gunnar Waagen, som bruker Einböck-harva med såaggregat til gjenlegg og reparasjon av eng.
24 grovfôr-kvaliteter
Foruten å sørge for nok grovfôr, er Kristin og Gunnar svært opptatt av at melkekyrne skal ha det beste fôret og at fôrrasjonen ikke skal variere for mye. Prestasjonen hos de vel 60 årskyrne ligger på 11 000 kg EKM i året og de behandles som toppidrettsutøvere som skal levere kvalitetsmjølk til ysteriet.
– Vi lagrer rundballene på 12 forskjellige plasser ut fra skifter og status for enga. I tillegg fordeles ballene etter første- og andreslått. Vi har dermed 24 forskjellige sorter grovfôr, forteller de. Det tas en samleanalyse av fôret fra hver plass med mjølkekufôr som danner grunnlag for kombinasjonen med kraftfôr.
De sørger for jevn kvalitet ved alltid å hente fôr fra ulike plasser, men er også opptatt av ikke å servere akkurat samme blanding hele tiden.
– Tanken vår er at dersom kyrne får fôr med litt varierende smak, så eter de mer enn om det alltid smaker likt. Men variasjonene er små, for ellers vil vi kjenne det på ostesmaken, sier de.
Kvaliteten på fôret sjekkes nøye før bruk. Anses det for dårlig til mjølkekyrne, går rundballene til sinkyrne eller «herreavdelingen» – de rundt 70 oksene som til enhver tid er under oppfôring i det gamle fjøset. Og fôr som mjølkekyrne ikke eter, blir straks flyttet til andre dyr i fjøset.
Alt grovfôr sjekkes før bruk. Det beste går til melkekyrne, mens det øvrige går til sinkyrne og oksene i herreavdelingen.
Fôringen skjer med en TKS Easyfeed med lagerplass (reservoar) til to rundballer. Fôrvogna, som går i takskinner langs fôrbrettet, kjøres minst 18 ganger i døgnet og ofte hyppigere. I fôrsentralen har de plass til å legge rundballer fra ulike lagre og dagens grovfôrmiks bestemmes av den som legger ballene opp i reservoaret.
– Dette systemet er vi kjempefornøyd med, sier de.
Kyrne får også gardens egen «krydderblanding».
– Vi har 2-3 jordstykker som ikke er pløyd på 25 år. Der vokser det forskjellige bregner, marikåpe, villbring og mange andre arter. I stedet for å reise til helsekostbutikken, har vi tro på å gi kyrne et par rundballer i uka med slikt urteholdig fôr, sier Gunnar.
Kontinuerlig forbedring
Hos Tingvollost vet de at også en verdensmester kan bli bedre. De mange grepene som tas denne sesongen, er en del av det kontinuerlige forbedringsarbeidet.
– Vi har hele tiden fokus på kjempemange ting som vi prøver å bli bedre på. I tillegg til større ting som maskininvesteringer, handler det om detaljer, detaljer og detaljer., sier Kristin.
– I år blir det en gedigen forbedring i høstinga. Slåkapasiteten har vært en flaskehals med liten slåmaskin og svak traktor, sier Gunnar. Denne gang har de valgt slåmaskiner uten stengelknekker, som reduserer kraftbehovet på traktoren og øker kapasiteten ytterligere. Gunnar står for slåinga, en svoger kjører riva og en annen ansatt tar seg av pressinga. – Vi bytter ikke arbeidsoppgaver, for vi skal være råflinke på det vi holder på med, sier han.
God hjelp fra maskinselgeren
Redskapsparken på Saghaug vitner om et langvarig og trofast forhold til Felleskjøpet. Mye av grunnen er at de har stor tillit til den lokale maskinselgeren.
– Han kjenner oss godt og er en person vi stoler på. Han vet hva vi vektlegger og hvilke behov vi har. Han vet også at vi ikke er interessert i unødig mas fra selgeren, men at vi mener alvor når vi først spør ham til råds. Vi er ikke så gode på hva de forskjellige modellene heter, men vi er sabla opptatt av at utstyret skal ta vare på meitemarken, sier Gunnar, og legger til at de blant annet har sørget for skikkelig hjulutrustning på kombipressa.
Kristin legger til at de slett ikke er ukritiske maskinkjøpere. – Jeg er egentlig en nerd på at ting skal være riktig. Før det siste traktorkjøpet leste jeg alt av tester av traktorer i den størrelsen vi var på jakt etter, og vi hadde John Deere-modellen på prøve i fjor høst, sier hun.
Før vekstsesongen vil salgskonsulent Tommy Bøe gi dem opplæring i John Deeres autostyringssystem og de andre verktøyene som den nye traktoren er utstyrt med. Autostyring med riktig sporbredde blir viktig både til gjødsling og slåing.
Bedre gjødsling
Waagen er imponert over hvor anvendelig og effektivt slangesprederutstyret er. De har to bufferlagre i bygda, og kan nå minst 80 prosent av arealene de disponerer. Mens de før kjørte i ni dager med gjødselvogn for å få ut møkka på våren og etter førsteslått, går arbeidet nå på mindre enn tre dager. De sparer dekk og diesel, driver mer trafikksikkert og berger meitemarken. Vanligvis tilsetter de kalkslurry fra Hustadmarmor i møkka, men jordprøvene viser at det ikke er aktuelt i år.
Mineralgjødsla som brukes er YaraMila Fullgjødsel 25-2-6 og YaraBela Opti-NS 27-0-0 (4S). Gjødslinga skreddersys etter jordprøver, forventa avling, nedbør og lokalkunnskap etter en vurdering ved hver gjødsling.
– Men her har vi et forbedringspotensial. Målet er å få ut gjødsla minst en uke tidligere enn vi pleier. Vi ser at det er et stort potensial i å ta i bruk en spreder med seksjonskontroll i kombinasjon med autostyringen, og har et ønske om å investere i ny gjødselspreder, sier de.
På listen over årets forbedringspunkter står også spyling av drensgrøfter og nye liggematter til kyrne i fjøset.
Tingvollost ble etablert i 2003. Kåringen av Kraftkar til verdens beste ost i 2016 ga bedriften kraftig vind i seilene. I 2019 ble ysteriet utvidet. Her lages det nå rundt 32 tonn ost i året, utelukkende basert på mjølk fra gården Saghaug. Det innebærer at rundt 320 tonn mjølk går til ysting. I tillegg har de i år en kvote på 287 tonn hos Tine. Hvert år besøker 4-5 000 personer gården og gårdsbutikken. Virksomheten sysselsetter godt over 30 personer fordelt på ca. 15 årsverk.
