Det ligger et hvitt teppe av snø over gårdsplassen til Tonje og Jan Botilsrud på Kongsgården i Grue kommune. Salgskonsulent Terje Heggelund har bilen full av julelunsj og marsipankake for å gjøre stas på noen av sine aller dyktigste kunder.

- Det er nesten litt vanskelig å forstå hvor gode Tonje og Jan er, og hvor mye deres innsats har betydd for norske og utenlandske svineprodusenter. Svineavl er litt som langrenn, hvis du er best i Norge, er du også blant de aller best i verden. Det er enormt mye kompetanse på gris og genetikk innenfor veggene på denne gården, sier salgskonsulenten.

Eventyrlig avlsframgang

Norske svinegener blir stadig mer populære. Topigs Norsvin selger i dag gener til i mer enn 50 land. Bare i 2020 økte omsetningen med 20 prosent, og det er TN70-purka som er en stor del av suksessformelen. Avlsframgangen er ikke noe som bare skyldes dyktige forskere. Norske bønder i kommersielle besetninger har i høyeste grad bidratt til arbeidet.

- Avlsframgangen på gris har vært helt eventyrlig. På slutten av 80-tallet avvente vi rundt 20 grisunger per årspurke. Med samme innsats i dag avvenner de beste over 30 grisunger på årspurka, sier Jan. Han forteller at de viktigste egenskapene i avlsmålet er fruktbarhet, moregenskaper, tilvekst, fôrforbruk, slaktekvalitet, kjøttkvalitet og helse.

I verdensklasse: Norsk svineavl har mye å takke Tonje og Jan Botilsrud for. Gode foreldredyr er en forutsetning for gode resultater i bruksbesetningene og som foredlingsbesetning har Tonje og Jan bidratt til avlsframgang i en årrekke.

Tenker på slektskap

TN70-purka, som har tatt Norge og verden med storm, er en krysning mellom Landsvin og Z-line. Skal du få en mest mulig perfekt TN70-purke, må du ha de aller beste reinrasa dyra både på morsiden og farsiden. Det er her Tonje og Jan kommer inn i bildet.

- Vår oppgave som foredlingsbesetning er å lage de aller beste landsvinpurkene og de aller beste landsvinrånene, sier svinebøndene.

- Når purkene er brunstige har Jan finlest tappelista for eliteråner. De aller beste purkene bør insemineres med de aller beste rånene, men man må også ta hensyn til slektskap. Hvis alle har samme far, blir det raskt slutt på avlsframgangen.

- Forrige gang vi skulle inseminere, så jeg at en råne som heter Isbrann stod på tappelista. Han er ikke den aller beste, men han er ganske lite i slekt med de mest populære rånene. Hvis man kan få en ny, god råne etter han, ville det være svært positivt. Jeg inseminerte da to av de beste beste purkene med denne rånen. Hvis jeg bare tenkte kortsiktig og ønsket å få det beste avkommet her og nå, ville jeg ikke valgt Isbrann, men svineavl er både langsiktig og et fellesskapsprosjekt, så jeg gjorde dette fordi jeg tenkte at fellesskapet kunne trenge et slikt avkom, sier Jan. I tillegg til å bli beste foredlingsbesetning i 2021, fikk Jan og Tonje også Norsvins avlstatuett for årets beste råne i 2021. Den prisbelønte rånen heter Green og kommer til å få utallige avkom over hele verden.

Beste råne: I 2021 fikk Tonje og Jan prisen for beste avlsråne. Rånen heter Green og har i løpet av to måneder fått en avlsverdi på 138 etter at avkommene var ferdig testet.

Forskjell på hundeoppdrett og svineavl

Tonje og Jan har også vært litt involvert i hundeavl og det slår dem hvor store forskjeller det er mellom hundeavl og svineavl.

- Svinavl er samvirkeavl, det vil si at alle som er med drar i samme retning for å få felles gode resultater, samtidig som det er en konkurranse innad iblant oss foredlingsbesetninger. Den norske modellen er tuftet på fellesskapets beste, samtidig som du får utnytte det private initiativ. At vi opptrer som et felleskap og tenker langsiktig er grunnlaget for suksessen, sier Tonje og Jan.

Sender inn vevsprøve fra øret

I fjøset griser 16-17 purker hver sjuende uke og deretter starter jakten på de beste avkommene. Straks et kull er født, blir smågrisene øremerket. Den lille biten av øret som blir borte når øremerket settes i, blir sendt til genetisk analyse. Basert på disse testene, sendes de beste rånene i kullet til Norsvins avlsstasjon Delta for å følges opp der. Ungpurkene forblir hos Tonje og Jan og følges opp der. Bøndene registrer blant annet vekter, fôrforbruk, kullstørrelse og morsevne og alle dataene går inn i Norsvins store database. Informasjonen brukes til å regne ut avlsverdi på de ulike dyra. Et dyrs avlsverdi vil derfor ikke være konstant, men utvikle seg ettersom det kommer nye registreringer på avkommene. De aller beste ungpurkene beholder Tonje og Jan selv, mens de nest beste selges til flere formeringsbestninger. Når de beste purkene har fått ett kull hos Tonje og Jan, selges ofte også disse videre.

Viktige relasjoner

Tonje og Jan bruker Felleskjøpet som kraftfôrleverandør. De berømmer både fôret, sin faste transportør Brattås og salgskonsulent Terje Heggelund.

- At fôret er bra, slik at drifta fungerer ute i fjøset er en forutsetning for at vi skal kunne trives på jobb og konsentrere oss om avlsarbeidet. Men når det gjelder kraftfôrleverandør er også personlige relasjoner viktig. Terje er et unikum. Han er en sånn type som kundene ville fulgt etter, hvis han skiftet arbeidsgiver. Han er kunnskapsrik, løsningsorientert og tar alltid telefonen, slik at vi får hjelp med små og store utfordringer. Han er en viktig årsak til at vi velger Felleskjøpet som leverandør, sier svineprodusentene.

- Å ha en fast transportør som kjenner både oss og gården, sparer oss for veldig mye tid og usikkerhet. Hvis transportøren ser i papirene sine at det er et annet kraftfôr enn sist, ringer han og dobbeltsjekker at dette stemmer. Han kjenner siloene og hvordan dimensjonene på rørene er. Det er veldig mye greiere med selvgående kjentfolk enn med transportører som aldri har vært her før og som ikke kjenner fasilitetene, sier bøndene.

Prøver nye ting

Salgskonsulent Terje Heggelund synes det er motiverende å jobbe med kunder som Tonje og Jan, fordi de alltid er åpne for å prøve nye produkter. Purkene får Format Drektighet + og Format Laktasjon. Smågrisene får Format Melkestart, før de går over på Format Kvikk1. Ungpurkene som skal fôres fram før de insemineres eller selges som livdyr til formeringsbesetninger, får Format Komplett 1 blandet med myse fra Synnøve Finden.

- I tillegg får dyra mye høyensilasje og grove pellets, Format Trivsel, når vi setter ned fôringa, forteller Tonje. Smågrisene får Pluss smågristorv til tre dager før avvenning og avvenningstorv etterpå. Purkene får multitilskudd i en ukes tid ca to uker før avvenning og E-vitamin-tilskudd fram til de er bedekt. I drektighetstiden får purkene jevnlig multitilskudd og e-vitamin.

Viktig med fagmiljø

Tonje og Jan er ikke bare svært gode på svineavl. De er også svært opptatt av rekruttering til næringa.

- Det betyr utrolig mye at vi har et sterkt fagmiljø her i området. Vi hadde ikke vært like gode om vi ikke hadde hatt sparringspartnere. Vi har hatt en egen studiering for damer siden 1987, og der er det ingen som sitter på hemmeligheter. Vi deler erfaringer og gjør hverandre bedre. Vi ønsker velkommen alle nye medlemmer og gleder oss virkelig over at tre gårder som nylig er solgt på det åpne markedet, er blitt kjøpt av entusiastiske unge svinebønder, forteller Tonje. Årsaken til kjønnsdelte studieringer, er ikke at damene og mennene ikke trives i hverandres selskap. Det handler mer om at alle skal kunne delta.

- Når man har små barn, blir det oftest bare en som kan gå på møte. Da vi starta i 1987, ble det ofte mannen. For å forsikre oss om at også damene skulle få være med, startet vi damene en egen studiering. Når både mannen og dama er aktivt med i drifta, blir det helt feil at bare den ene parten skal få faglig påfyll, oppsummerer Tonje. Hun og Jan synes de er heldige som er både kolleger og ektefeller.

- Det er essensielt at vi begge har forståelse for denne livsstilen. Det hadde vært tungt hvis en kjedelig oppgave tok lenger tid enn du trodde, og du attpåtil fikk kjeft når du kom inn igjen. Når vi gjør ting sammen, blir de morsomme oppgavene enda morsommere og de kjedelige oppgavene overkommelige, avslutter Jan.

Får skryt: Salgskonsulent Terje Heggelund får mye skryt av Tonje og Jan. – Han er en viktig årsak til at vi velger Felleskjøpet som kraftfôrleverandør. Han er kunnskapsrik, løsningsorientert og tar alltid telefonen, sier bøndene.

Dyktige: Full kontroll og nitidig registering av alt som skjer i fjøset har gjort sitt til at Merete Lie og Jon-Birger Hangaard har Norges beste formeringsbesetning.

Merete og Jon Birger har Norges beste formeringsbesetning

Ingen i landet er bedre på å lage TN70-purker enn Merete Lie og Jon-Birger Hangaard.

Etter at Tonje og Jan Botilsrud har laget de aller beste landsvinpurkene, kjøper Merete og Jon-Birger disse purkene. Også hos disse avlerne begynner pokalsamlingen å bli imponerende. De startet som formeringsbesetning i 2015 og har gått helt til topps blant 34 besetninger fire ganger siden oppstart.

- Det er klart det er moro å jobbe med produsenter som er så dyktige. Slike resultater kommer ikke av seg selv. Her er det fokus på detaljer i absolutt alle ledd, sier salgskonsulent Terje Heggelund.

God oversikt i små besetninger

Merete og Jon-Birger bedekker Landsvin-purkene med Z-line-semin, slik at avkommene blir griser av typen TN70. Mens rånesmågrisene fôres opp eller selges til andre slaktegrisprodusenter, fôrer Merete og Jon Birger selv opp småpurkene til de er bedekningsklare avsldyr ved seks-sju måneder. Da selges de videre til navet i Raumartoppen purkering. Nitid registrering av inseminering, grising, treukersvekt, spener, sykdom, behandling og antall avvente er en svært viktig del av hverdagen.

- Det føles meningsfylt å bidra til at norske svineprodusenter skal få best mulig griser. Det er våre og våre kollegers registreringer som er grunnlaget for hele avlsframgangen. At vi har forholdsvis små besetninger og derfor svært god kontroll med hvert eneste individ, tror jeg er en medvirkende årsak til at norsk svineavl er så langt framme internasjonalt. Det er ikke lett å ha samme kontroll på enorme farmer, slik man har mange steder i utlandet, sier svineavlerne.

Godt fagmiljø

Det er ikke en tilfeldighet at den beste foredlingsbesetningen og den beste formeringsbesetningen er rett i nærheten av hverandre. I likhet med Tonje og Jan setter Merete og Jon Birger stor pris på det sterke fagmiljøet i Solør.

- Jeg tror ingen av oss hadde fått de resultatene vi får i dag, hvis det ikke var for det gode samarbeidet. Vi motiverer, hjelper og støtter hverandre og det er gull verdt. Svineavl er ikke noe mannen i gata vet noe om, så det er viktig å finne sparringspartnere som forstår hva arbeidet vårt og hverdagen vår går ut på, sier Merete.

Fornøyd med Felleskjøpet

Også Merete og Jon Birger kjøper fôr fra Felleskjøpet og er svært fornøyd med det. De fôrer purkene med Format Drektig+ og Format Laktasjon. Smågrisene får først Format Melkestart, deretter Format Pigg og Format Stjerne 130. Når de blir større, får småpurkene Format Purke og rånene Format Vekst 120. Rikelig med torv både før og etter avvenning, samt tilskudd av multivitamin og E-vitamin er rutinen også her.

Beskytter spenene

I og med at Merete og Jon Birger lever av å selge avlsdyr, er de svært bevisste på å beskytte spenene til smågrisene helt fra start.

- Ei god purke er avhengig av at spenene er helt intakt, derfor teiper vi spenene til alle småpurkene det første levedøgnet, samtidig som vi øremerker og filer tennene deres. Når alle skal finne sin spene, blir det en del kravling og slossing, og skader som oppstår i denne perioden kan gjøre uopprettelig skade på spenene, forteller Merete.