Rustad var først ute av de fem med å ta i bruk sprøyta og var godt fornøyd etter å ha kjørt vel 400 mål da vi møtte ham i midten av mai.
– Sprøyta fungerer fint. Den er nøyaktig, gir ut det som er lagt inn på forhånd og er tom når du er ferdig med jobben. Det er jo lettvint, sier han.
Rustad har valgt en iXtrac T3 med 3 200 liter tank og 28 meter bom. Det passer fint med hans fire meter Rapid såmaskin.
NYE MULIGHETER: iXtrac-sprøyta gir Jon Iver Rustad mulighet til å gjøre jobben riktigere. Han vil blant annet forsøke å gradere tildelingen av stråforkorter i høsthvete etter CropSAT-kart.
Maskinsamarbeid
Rustad driver med mjølk og korn på Dælin Østre på Ottestad i Stange. Her har de maskinsamarbeid mellom nabogårdene og Rustad både sår og sprøyter for andre.
– I år har jeg fått noe mer sprøyting. Jeg kjører på fire gårder, inkludert vår egen. Til sammen blir det ca. 1 700 mål per runde. Med ugras, sopp og vekstregulering blir det kanskje 3-3,5 runder, eller rundt 5 000 mål, i løpet av sesongen. Da må du ha ei sprøyte du kan stole på, og den andre begynte å bli gammel. Derfor ble det ny, sier Rustad.
Mer avansert
Den nye sprøyta er både mer avansert og har større kapasitet. Rustad har startet med å kjøre i 7 km/t og synes det er fort nok med så bred sprøyte.
– Når arronderinga er grei, rekker jeg likevel over 150 mål i timen, så når du først er kommet på jordet, er jobben fort gjort. Det blir enklere å få sprøytet til rett tid og mulig å gjøre jobben enda bedre, mener Rustad.
Han styrer sprøyta fra John Deere-displayet i traktoren. Han bruker to skjermer, slik at han har sprøyta og sprøytefunksjonene på den ene og autostyringen og resten av John Deere-systemet på den andre. Funksjonene på sprøyta styrer han med Kvernelands spesielle joystick som er montert i traktoren. Mange funksjoner, som fylling, væskemengde, kjemikalieaktivering og vaskeprogram kan også styres fra en skjerm på sprøyta. Det er bare å velge det som er mest praktisk, uten å måtte løpe inn og ut av traktorhytta.
ENKELT: Funksjonene på sprøyta er på egen skjerm i traktoren, og de styres enkelt med Kverneland-joysticken.
Fullt vaskeprogram
Rustad har med mye utstyr. Sprøyta har selvsagt seksjonsavstengning, men her har Rustad nøyd seg med stenging av hver bomseksjon på tre meter. iXtrac-sprøytene kan også leveres med stengning av hver dyse, det vil si hver halvmeter.
– Jeg valgte fullt vaskeprogram. Da kan jeg bare taste inn ønsket program, trykke på skjermen og gå inn å ta en kaffe mens vaskingen pågår. Sprøyta ordner alt automatisk. Da er jeg mer sikker på at alt er skikkelig vasket. Det er viktig når du sprøyter for andre og skal skifte mellom midler og kulturer, sier Rustad. At vaskeprogrammet fungerer fikk Rustad bevis for allerede tidlig i sesongen. Etter å ha sprøytet ned ei eng med Roundup, kjørte han ugrassprøyting hos naboen etter vasking, og det ble ikke registrert noen skader.
– Det er mange programmer å velge mellom og vaskingen tar ca. ti minutter. Det er smart å kjøre skjuleprogram slik at sprøyta tømmer seg mens du er i åkeren. En annen finurlighet er at du kan ta inn vann fra rentvannstanken på 450 liter hvis du ser at du mangler noen liter når du nærmer deg slutten på av sprøytinga på et jorde, forklarer Rustad.
FULL VASK: Med fullt vaskeprogram ordner sprøyta alt selv uten behov for manuelle innstillinger av kraner.
Følger terrenget godt
Sprøyta har Kvernelands bomguide-system med følere ute på bommene på hver side og en midt bak traktoren. Den automatiske bomstyringen tillater at bommene også kan bevege seg under vannrett nivå.
– Systemet fungerer veldig fint. Bommene følger terrenget bedre og det er nyttig her hvor vi har mye kuler og søkk. Hos naboen gikk bommene på den gamle sprøyta i bakken, men denne følger terrenget uten å gå nedi, forklarer Rustad. Han kan velge mellom tre innstillinger i BomGuiden, for enten å følge bakken, veksten, eller en hybridvariant som tar hensyn til både bakkenivå og vekst.
KULEKOPLING: Rustad liker kulekoplingen som gjør styringen helt tight.
Standard dyser
Sprøyta er utstyrt med standard lowdrift dyser. Rustad bruker sprøyta i et område der det kun er én bekk han må ta særlig hensyn til og har foreløpig ikke sett behovet for dyser som reduserer avdriften ytterligere. Sprøyta har for øvrig sirkulasjonsbom som sørger for at væske med plantevernmidler er likt tilgjengelig i hele bommens bredde.
Rustad fyller sprøyta fra vanningsanlegget på gården, men må da bruke en reduksjonsventil for å unngå for sterkt trykk. Likevel fylles sprøyta på rundt ti minutter, forteller han.
Variert tildeling
Rustad har selv 200 mål gras og 540 mål korn. I år har han 160 mål Jantarka høsthvete, nesten 200 mål Mirakel vårhvete og resten bygg. Foruten ugrassprøyting, kjører han vekstregulering i høsthveten en til to ganger, to vekstreguleringer i Mirakel og behandling mot sopp når det er behov.
– Det blir fort tre-fire kjøringer. Nå får jeg såpass effektivitet at jeg kan tåle å kjøre flere ganger, for eksempel stråforkorter alene til riktig tid. Med den nye sprøyta får jeg også mulighet til å variere mengden. Særlig i forbindelse med andre runde med stråforkorter har jeg tenkt å bruke CropSAT og variere mengden opp og ned innenfor det dysene tåler, kanskje pluss minus 50 prosent. Tidligere har jeg flekksprøytet manuelt. Det har fungert, men nå skal det være mulig å kjøre med tildelingsfiler basert på CropSAT, sier Rustad.
Erfaring med CropSAT
Han har laget tildelingsfiler med CropSAT for gjødsling med sin Kverneland Geospread allerede i tre sesonger.
– Det går som bare det. Til høsten skal vi ta jordprøver med en prøve per fire mål. Sammen med NLR skal vi lage kart for fosfor og kalium med tanke på å gjødsle med ren PK-gjødsel etter tildelingsfiler i høst og bruke en rimeligere gjødsel, som Fullgjødsel 25-2-6 eller Opti-NS 27-0-0 (4S), til våren, forteller han.
– Jeg vil også vurdere bladgjødsling, men dette må jeg sett meg mer inn i. En kunde ønsker for eksempel å kjøre mangangjødsling. Vi kan også gjødsle med andre spesifikke næringsstoffer, eventuelt med tildelingsfiler laget på basis i jordprøver, fortsetter Rustad.
Frihet med trailersprøyte
Rustad har kjørt uten sprøytespor i noen år, men har i år delvis lagt sprøytespor igjen. Hensikten er å få mindre etterrenning enn om han kjører rett i åkeren. Ikke minst i hvete kan etterrenning bidra til at umodent korn reduserer falltall og bakekvalitet.
– Jeg kan tvangskjøre sprøyta i sidehellinger for å sikre at den følger traktoren i sporene. Det fungerer nesten overraskende bra, sier Rustad.
Rustad har valgt kulekopling for draget, noe Kverneland også anbefaler.
– Da er koplingen helt tight, og jeg hadde kulekopling også på den gamle sprøyta, sier han.
– Med ei trailersprøyte har du friheten. Det tar ett minutt å kople på sprøyta og da binder du ikke opp en traktoren hele sommeren. Jeg mener også trailersprøyte er en fordel i forhold til marktrykk i stedet for å kjøre ei stor trepunktmontert sprøyte, sier han.
FLEKSIBELT: Funksjonene kan også styres fra en skjerm på sprøyta.
Burde gi støtte til presisjonsutstyr
Jon Iver Rustad er svært interessert i presisjonsteknologi, som han mener gir mange muligheter.
– Vi får bedre mulighet til å etterkomme stadig nye krav som myndighetene stiller til bonden, og vi kan få riktigere og bedre bruk av innsatsmidlene. Det er viktig, for de er jo ikke akkurat billige. I tillegg er det bra for miljøet. Derfor synes jeg myndighetene burde gi støtte til kjøp av slikt presisjonsutstyr, sier Rustad.
SPARER: Jon Iver Rustad ønsker støtte til presisjonsutstyr som sparer innsatsmidler og miljø.
Publisert 17.06.2021
