– Vi gjødsler rundt 3 000 dekar i året med Geospreaden. Halvparten er på eget areal og halvparten er leiekjøring. Det aller meste er i eng, men vi overgjødsler også noe korn, forteller Onshus.

Nabosamarbeid

Han kjøpte sprederen med veieceller og seksjonskontroll i 2018 sammen med naboen Erik Smestad. Det har i lengre tid vært maskinsamarbeid mellom de to brukene.

– Vi har et nabosamarbeid på generell basis. I tillegg til å ha en del redskap som jordarbeidings- og gjødselutstyr sammen, hjelper vi hverandre når det kniper på tida, sier Onshus.

Samarbeidet og leiekjøringen viser hvilke muligheter som ligger i å utnytte kostbart presisjonsutstyr. Onshus og Smestad får fordelt investeringskostnaden på flere brukstimer, og ti-tolv bønder i nærområdet får spredd mineralgjødsla optimalt.

– Det er jo ganske dyrt utstyr, og enda mer når du i tillegg må ha GPS-utstyr til sporfølging. Så jo flere dekar, jo raskere går du i pluss. Så enkelt er det, sier Onshus.

Til å begynne med styrte Onshus og Smestad manuelt ved hjelp av Kvernelands Tellus-terminal, men senere har begge ettermontert GPS-styrt sporfølgingsutstyr på traktorene de bruker. Onshus har satt AutoTrac på sin John Deere 6630, som var utstyrt med Isobus, men ikke forberedt for autostyring. Nå styrer han Geospreaden via traktorskjermen. Smestad har koplet Geospreaden til Tellus-terminalen på en Fendt.

Positive tilbakemeldinger

– Presisjonsgjødsling er vel mye mer aktuelt med høye priser på mineralgjødsel og tilsvarende økt verdi på husdyrgjødsla?

– Det blir nok mer fokus på riktig gjødsling enn tidligere. Jeg er glad vi investerte i en presisjonsspreder da vi gjorde. Vi er i et område med overflod av husdyrgjødsel, som kanskje har vært en pest og en plage for mange. Men vi bør se husdyrgjødsla som en ressurs og utnytte den på en god måte. Mange mangler imidlertid kapasitet eller utstyr som er godt nok, og da er det ikke lett å fordele gjødsla presist. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra kundene på gjødsling med Geospreaden, selv om de nok ikke har satt seg inn i alle finessene. Jeg regner med det blir enda større interesse for dette nå, sier Onshus.

Imponert

Onshus kjører på mange og varierte skifter på alt fra flate sletter langs Lågen i bunnen av dalen, via bratte jorder i dalsidene til setervanger helt opp i 700-800 meters høyde.

– Gjennomsnittsskiftet er på rundt 25 dekar. Det er jo ikke verst, men variasjonen er svært stor, vi har skifter fra fem til 80 dekar, sier han.

– Når vi sprer på små skifter, og ofte flere skifter på samme tur, er det en stor fordel med vektsystemet som er på Geospread. Ofte skal det brukes samme gjødseltype og da kan vi fylle sprederen med akkurat det kvantumet som skal til for å dekke flere skifter. Når du er innom mange skifter, kan det jo bli feilmarginer, men dette har stemt overraskende bra. Her har Geospreaden rett og slett imponert meg. Arbeidet blir rasjonelt og effektivt. Nå fyller vi akkurat det vi skal ha. Hadde vi måttet kjøre i retur fordi vi manglet 150 kilo på det siste skiftet, ville det blitt veldig dyre 150 kilo, sier Onshus.

Gårdbrukeren sier kapasiteten på sprederen er enorm og at han har kapasitet til å kjøre på enda mer areal.

– I praksis med mange skifter, går om lag halve tida til spreding og resten til fylling og transport. Kniper det med kapasiteten, samarbeider vi slik at en står med laster i jordkanten og fyller, sier han.

Mer tildelingsfiler

Onshus har lastet ned biomassekart fra både Atfarm og CropSAT for å lage tildelingsfiler for variert gjødsling, og i noen tilfeller har han også levert spredekart til kunder etter gjødsling.

– Jeg har brukt tildelingsfiler i enga på egen gard, men foreløpig mest på forsøksstadiet. I år har jeg mål om å bruke det mer aktivt. Jeg vurderer også å gå mer aktivt ut å tilby variert tildeling til kundene, men vil først se an både interesse og muligheter, sier Onshus.

Riktigere fordeling

Han synes det har gått greit å hente biomassekart og lage tildelingsfiler, men er glad han hadde satt seg inn i systemet før første turen med variert tildeling.

– Du må ha full tillit til systemet og overlate alt til automatikken, for variasjon i spredemengde kan være ganske stor. Hvis jeg ikke hadde hatt litt erfaring med sprederen, tror jeg det kunne blitt vel spennende, sier han.
Onshus sier han har brukt systemet for lite til at han har sett utjevningseffektene med det blotte øye, men han er sikker på at sprederen har utlignet forskjeller.

– Gjødselforbruket mitt er ganske likt, men jeg tror gjødsla blir brukt mer riktig. Tidligere hadde jeg nok mer areal som fikk dobbelt så mye gjødsel som nødvendig og arealer som fikk mindre enn de skulle ha. En stor fordel er kantsprederutstyret. Det ser jeg veldig godt på veksten, sier Onshus.
Med AutoTrac kan han også overgjødsle rett etter slått uten hensyn til om traktorsporene synes. Og rekker han ikke alt på dagtid, kan han kjøre selv om det er mørkt.

LEIE-GJØDSLER: Arne Onshus utnytter den store kapasiteten til Kverneland Geosprad til leiekjøring. Slik får han ned kostnadene – og flere i nærområdet får presis gjødsling. (Foto: Agrofil/Espen Solli)

To slåtter i 750 meters høyde

Arne Onshus har tatt flere grep for å oppnå best mulig grovfôrkvalitet.

Gården er på 220 dekar med en melkekvote på 130 tonn. Onshus har også sju-åtte ammekyr og fôrer fram ca. 400 slaktegris i året. I tillegg driver han en god del leiekjøring om sommeren.

Hjorten gir ekstraarbeid

Mye av arealet er bratt, men Onshus har som mål å snu enga hvert tredje-fjerde år. Gjenlegg sås alltid om våren. Han er også opptatt av å supplere eksisterende eng etter skader av hjortedyr eller utvintring.

– Det kan gå bra, men også galt i bratta. Styrtregn etter såing kan gi en god del ekstraarbeid, forklarer han.

Onshus sier han gjødsler innenfor normene i gjødslingsplanen fra Norsk Landbruksrådgiving.

– Men jeg er opptatt av å gi litt ekstra i starten for å ta ut det ekstra potensialet tidlig i vekstsesongen, og heller roe noe ned mot slutten. Jeg vet ikke om det er riktig, men synes det har fungert bra, sier han.

Slår tidlig

Fôringsrådgiver Rune Lostuen i Felleskjøpet har oppmuntret Onshus til å slå tidlig for å få høy kvalitet på grovfôret. De siste åra har han tatt to slåtter på det meste av arealet. I 2021 gjorde han det på alt areal, også det som ligger 750 meter over havet.

– Det ga veldig positive tall for kvaliteten på grovfôret, nesten så god at jeg stusset på om prøvene var representative, sier Onshus, som skulle begynne å fôre med en svært god andreslått da Samvirke snakket med ham. Det kan han trolig spare kraftfôrkostnader på.

– Du må være på hugget og ta graset tidlig nok første gang, og så er det ikke til å komme fra at du må være heldig med vær og vind. Jeg får nok ikke større totalvolum, men bedre kvalitet, sier han.

Onshus viser til at det er omstridt med to slåtter høyt til fjells, og at NLR ikke anbefaler det, men at han likevel vil prøve for å se hvordan det fungerer.

Samvirke 2 2022