I en tid hvor matvareprisene øker, forsyningslinjene utfordres og vi blir stadig mer avhengig av import, blir spørsmålet, «hvordan kan vi bli mer selvforsynte», stadig mer aktuelt.
Beredskapshage, selvforsynt hage - hva er egentlig det, og hvorfor trenger vi det nå?
– En beredskapshage er enkelt forklart en hage der alt som dyrkes, kan spises eller brukes på en nyttig måte, forklarer Anne Sofie. – Det handler om å være forberedt. Dersom butikkene stenger eller det oppstår kriser, er det en trygghet å kunne høste mat rett fra egen hage. I tillegg har det jo blitt dyrere med mat – så det har også en økonomisk gevinst.
Er det realistisk å bli selvforsynt med mat?
– Det er absolutt mulig å bli helt eller delvis selvforsynt, men det krever planlegging, forteller hun. – For å dekke hele familiens grønnsaksbehov gjennom året, anbefales det rundt 200 kvadratmeter dyrkingsareal. Men man må ikke starte så stort – mange kommer langt med pallekarmer, krukker på balkongen eller små bed i hagen. Du kan også velge ut noen nøkkelgrønnsaker å fokusere på.
Hvilke grønnsaker er best for selvberging?
– Jeg anbefaler poteter, løk og lagringsdyktige rotgrønnsaker, som gulrot. Det er grønnsaker vi bruker mye av, og de er enkle å lagre lenge. De gir mye næring og volum, og krever ikke spesielt mye stell når de først er plantet, sier Anne Sofie.
Disse grønnsakene er næringsrike og egner seg godt for selvberging;
- Rotgrønnsaker: Gulrøtter, poteter, beter, pastinakk
- Bladgrønnsaker: Kål, spinat, salat
- Belgvekster: Erter, bønner for proteinkilde
- Løkvekster: Løk, hvitløk, purre
- Gresskar og squash: Lang holdbarhet, god næring
- Urter: For smak og medisinell bruk (timian, oregano, basilikum)
- Frukt og bær: Epler, bærbusker, rabarbra
Hvordan lagrer man maten best mulig?
– Det kommer an på hva du skal lagre. Gulrøtter og løk trives rundt 0 grader og høy luftfuktighet, mens poteter helst vil ha 8–10 grader og mørke omgivelser. I tillegg kan du tørke, sylte, fryse, fermentere eller hermetisere – det er mange teknikker som kan forlenge holdbarheten.
Slik kommer du i gang med selvberging i egen hage
Når man skal planlegge en beredskapshage så er det viktig med gode forberedelser. Planlegging og kartlegging er halve jobben, sier Anne Sofie. Her følger hennes råd for å komme i gang.
1. Hvor skal du dyrke og hvor stor plass har du?
Start med det du har, du trenger ikke 200 kvadratmeter. Alt er bedre enn ingenting.
2. Hva skal du dyrke?
Velg noe du spiser mye av og som tåler lagring. Spre risikoen ved å dyrke flere ulike sorter, det gir mer variert næring og gjør deg mindre sårbar hvis du får skadedyr på en av avlingene.
3. Hvilket utstyr trenger du for å komme i gang?
- Jord
- Filtduk
- Lecakuler
- Spade/planteskje/greip
- Frø
- Plantepinner
- Gjødsel
- Potter/kasser/pallekarm
- Vanningsutstyr
Vann, jord og gjødsel – finnes det alternativer til det vi kjøper i butikken?
– Absolutt. Du kan samle regnvann i tønner – spesielt nyttig om det blir vanningsforbud eller problemer med vannforsyningen. Regnvann er også bedre for mange planter enn kloret vann fra springen. Og så er det jo en fordel at det vannet er gratis.
Når det gjelder jord, anbefaler jeg kompostering. Matavfall, gressklipp og kvister og plantemateriale blir til næringsrik jord over tid. Det er bærekraftig og gir plantene den næringen de trenger. Les mer om kompostering her.
Når det gjelder gjødsel, kan du lage brenneslevann eller såkalt «gullvann» – som er urin blandet med vann. Det høres kanskje rart ut, men det er utrolig effektivt og bærekraftig!
Brenneslevann: blande sammen ca 1 kg brennesle og 10 l vann, la det stå 2-3 uker å gjære i solen. Fjern neslene fra vannet. Når brenneslevannet ditt er ferdig så er blandingsforholdet 1/10 vann/nesle. Gullvann: blande 1 del urin og 9 deler vann. Denne blandingen er holdbar i ca 2 uker, unngå å vanne direkte på bladverk. |
Avslutningsvis: Hva er ditt beste råd til de som vil starte med beredskapshage?
– Begynn i det små, ikke vær redd for å prøve og feile. Finn ut hva som funker for deg og din hage. Det gir mestringsfølelse, bedre helse og en fantastisk ro å vite at du kan forsyne deg selv og familien din helt eller delvis– uansett hva som skjer. I tillegg vet du nøyaktig hva du spiser – maten er ren, fri for sprøytemidler og full av næring du selv har vært med på å dyrke frem, sier Anne Sofie med et smil.
Tips! Dyrke hele året med hydroponisk dyrkning. Du trenger bare vann, frø, næring og lys. Dyrk i vinduskarmen, balkongkassen eller på kjøkkenbordet. Les mer her. |