Jern er den viktigste byggesteinen i hemoglobin som binder oksygen til blodet. Dersom hesten mangler jern til å lage nok hemoglobin, vil det heller ikke kunne bindes tilstrekkelige mengder oksygen til blodet, noe som vil redusere den fysiske kapasiteten betydelig. I tillegg til oksygentransport er jern en viktig del av flere enzymer, og er nødvendig for god funksjon av immunforsvaret. Samtidig er jern giftig dersom det tas opp for mye av det i kroppen, og det er derfor nødvendig at hesten har gode mekanismer for å regulere jernopptaket.
Ulike former av jern
Jern finnes både som toverdig (Fe2+) og treverdig (Fe3+), der det treverdige jernet utnyttes svært dårlig. For at hesten skal kunne ta opp jernet må det ikke være bundet til andre, uløselige substanser, slik det for eksempel er i jord. Jern analyseres i grovfôranalyser, og dersom grovfôret har blitt tilsølt med jord vil analysen vise svært høye jernverdier. Det er aldri gunstig at grovfôret har blitt tilsølt med jord, men for jernets del er det ikke skadelig for hesten, da nesten alt jernet i jorda er bundet til andre, uløselige substanser slik at hesten ikke kan ta det opp i kroppen.
Regulering av jern
Hesten er spesielt god til å regulere jernnivået i kroppen ved hjelp av et hormon som kalles hepcidin. Når det er tilstrekkelig jern i blodet frigis hepcidin, som igjen påvirker tarmcellene til å bli nesten ugjennomtrengelige for jern. På denne måten holdes jernnivået hos en frisk hest stabilt. Dersom hesten har en infeksjon i kroppen kan produksjonen av hepcidin endres slik at man ofte ser lave jernverdier hos hester som nettopp har gjennomgått en infeksjon. Dette normaliserer seg vanligvis helt av seg selv så snart infeksjonen er slått tilbake. Hesten utnytter normalt bare 20 % av jernet i rasjonen, og har mye å gå på i utnyttelsesgrad dersom den trenger mer jern.
Høyt jernlager hos forfangne hester
Etter at det hos menneske ble funnet en kobling mellom unormalt høye jernlagre og sykdommen diabetes, ble det nylig gjort undersøkelser av jernlagre hos hester med insulinresistens (EMS). Noen av undersøkelsene viste ingen sammenheng, mens en av forskergruppene fant at hester med EMS hadde høyere jernlagre enn friske hester. Noen har tolket dette dithen at for mye jern gir forfangenhet, mens sammenhengen trolig heller er omvendt. Hester som er genetisk disponert for EMS kan kanskje ha en egenskap til å lagre mer jern i kroppen enn andre hester, men det er ikke jernopptaket som har gjort dem forfangne. Det vil heller ikke være til hjelp for hesten å begrense jerninnholdet i fôret, da hesten normalt bare tar opp en liten andel av jernet som er tilgjengelig, og den kan lett regulere opptaket slik at den tar opp mer dersom jerntilgangen er mer begrenset. Det finnes heller ingen vitenskapelige bevis for at lavere jerninnhold i fôret gjør hesten mindre insulinresistent.
Gode jernkilder til hest
Det er store variasjoner i jerninnholdet i grovfôret, og det er også store variasjoner i hvor stor andel av jernet i grovfôr som er toverdig, og dermed er lett for hesten å ta opp i kroppen. Drikkevann inneholder også jern, med en stor andel toverdig jern, men mengdene varierer svært mye i ulike vannkilder.
Felleskjøpet følger nøye med på hvordan mineralinnholdet i norsk grovfôr utvikler seg fra år til år. Alle kraftfôrene i Champions blå serie blir årlig gjennomgått og justert i forhold til innholdet av mineraler i årets norske grovfôr. Det er også viktig at balansen mellom de ulike mineralene er riktig, da et høyt opptak av et enkelt mineral kan påvirke hestens opptak av andre mineraler. Felleskjøpet Fôrutvikling følger med på anerkjent forskning på dette området, og justerer mineralbalansen etter de gjeldende internasjonale anbefalinger for å oppnå helt optimal mineralbalanse hos hesten, også når det gjelder jern.
Kilder:
National Research Council, Nutrient Requirements of Horses (NRC), 2007
Equine Applied and Clinical Nutrition (Geor, Harris and Coenen), 2013
Possible dysmetabolic hyperferritinemia in hyperinsulinemic horses (Kellon and Gustafson), 2019
