Sorter
Halvparten av høsthveten Felleskjøpet solgte i fjor var sorten Ozon. God sort på de fleste vis, men med lavt proteininnhold. I gjennomsnitt for 7 Nibio-forsøk i fjor, lå proteininnholdet 2 prosentenheter under Kuban. I mange situasjoner vil en ikke klare å komme over 11,5% protein som er minstekravet til mat. På den andre siden, det er i vekstsesonger med lave/moderate avlinger sjansene for tilstrekkelig proteininnhold er størst i en slik sort.
Nesten hver tredje sekk høsthvete vi solgte i fjor var med sorten Kuban. I tillegg til godt falltall er sorten proteinrik. Å sikte mot matkvalitet og velge gjødslingsstrategi deretter er mest aktuelt for dyrkere med Kuban.
Jantarka og Ellvis avregnes som fôr, så der er valget allerede tatt.
Korntørke?
Skal, skal ikke treske? Den vurderinga er krevende når hveten er moden og langtidsvarslet på yr usikkert. En sak er sikker, de som velger å gå for fôr tør å utsette treskinga litt lenger og slipper med lavere tørkekostnader.
Mange vil si at det å satse på mathvete uten å ha mulighet til å tørke/lagre eget korn er å gamble. Egen korntørke eller tilgang til det er en faktor som må tas med i vurderinga når en velger strategi.
Gjødsling til fôrhvete
I regelen tilføres all gjødsla innen strekningsveksten tiltar. Gjødsling i strekningsveksten og fram mot skyting vil også gi økt avling, men sen gjødsling virker mer på proteininnholdet og gir mindre uttelling i avling.
Konsekvensen er at planlagt gjødsling i fôrhvete skal gjøres innen strekningsveksten åpenbart er i gang. Men om du av en eller annen årsak har gitt mindre enn planlagt fram til det stadiet, eller at du har blitt forsinket, vil du fortsatt få godt igjen for å gjødsle de nærmeste ti dagene.
I år anbefaler vi å gi 2-4 kg nitrogen per dekar straks det er kjørbart, og det er det mange steder nå. Nitrogen stimulerer til økt busking, og i de aller fleste åkrer er det ønskelig. I tillegg, veksten er i gang og plantene vil kjapt ta opp tilført næring, hvilket gir redusert risiko for tap.
Kjør en runde nummer to med 7-9 kg N/daa når veksten er godt i gang og faren for utvasking er redusert.
I siste del av buskingsfasen endrer næringsopptaket karakter. I strekningsfasen er næringsopptaket svært høyt. I løpet av et par uker er det ikke uvanlig med opptak opp mot 10 kg N/daa. Det er avgjørende å ha tilført nok nitrogen i forkant av denne vekstfasen. Poenget er at nitrogenet må tildeles så tidlig at planterøttene får tak i det under strekningen.
Så hvor mye bør en bruke på siste gjødsling? Til fôrhvete kan du kalkuler ut fra et behov for 2,2 kg N per 100 kg kornavling. Det betyr 11 kg N/daa til 500 kg korn og 16-17 kg N/daa til 750 kg avling. Ved denne siste gjødslinga vil det være en stor fordel å kunne variere gjødslinga innad på skiftet.
Gjødsling til mathvete
Hvetedyrkere med sorten Kuban og eventuelt andre som sikter mot mathvete, trenger en annen strategi. Fordi mathvete må ha høyere proteininnhold, trenger 100 kg kornavling mer nitrogen. Her bruker du faktoren 2,5 kg N per 100 kg kornavling. I tillegg er det nødvendig å holde igjen 3-5 kg N/daa som gis ved skyting. Det trengs 2-4 kg N/daa før å øke proteininnholdet met ett prosentpoeng. Responsen avtar med økende avlingsnivå (uttynningseffekt). I Ozon bør en trolig legge på 1-2 kg N/daa ekstra ved skyting for å øke muligheten for matkvalitet.
