Forslag skal legges fram i vinter og endringer kan bli iverksatt fra sesongen 2019/2020.
«Verdikjede korn» har vært tema i flere omganger de siste åra. Bakgrunnen er å sikre en kostnadseffektiv verdikjede og å stimulere til produksjon av de råvarer som kraftfôr- og matmelindustrien har behov for. Dette er nødvendig for å skape rom for norsk kornproduksjon på lang sikt. Utfordringene i verdikjeden er blitt større som følge av nedgang i kornarealet, endret bruksstruktur og større treskekapasitet. Slik priser og ordninger er i dag får ikke Felleskjøpet dekket sine kostnader til håndtering og transport. Dette ble ytterligere forverret da staten fjernet sonefrakttilskuddet til transport av korn fra innlandsanlegg til kystanlegg.
I sommer igangsatte Felleskjøpet et prosjekt for å utrede saken, og det er etablert en referansegruppe med korn- og husdyrprodusenter som støtte i arbeidet. Styrets føringer er at Felleskjøpets verdikjede for korn må være økonomisk bærekraftig, som innebærer at det skal være inndekning av kostnader i alle ledd. Samtidig legges det vekt på at Felleskjøpet skal være konkurransedyktig i kornmarkedet, at kornvirksomhet skal støtte opp om kanaliseringspolitikken og at incentiver skal oppleves balansert og rettferdig i markedet. Utfordringen er at de ulike føringene lett kan komme i konflikt med hverandre og synliggjør hvilke dilemmaer en står overfor.
Balansegang
– Dette er krevende. Ulike hensyn må balanseres opp mot hverandre, men vi kommer ikke utenom å foreslå prioriteringer og anbefale noen valg. Det er alle i prosjektet innforstått med. Prosjektet legger derfor stor vekt på å diskutere og enes om noen grunnleggende prinsipper som skal legges til grunn for prioriteringer og veivalg, sier Amund Dønnum, som er prosjektleder for forretningsutvikling i Felleskjøpet Agri og daglig leder av prosjektet.
Dønnum er tydelig på at det også i framtida vil være prisvariasjoner mellom geografiske områder, men at det er et mål at variasjonene enklere kan forstås og aksepteres dersom de er forankret i noen overordnede veivalg.
– Jeg tror knapt det er mulig å forene alles interesser. Det avgjørende er å komme fram til effektive og rasjonelle løsninger som sikrer at verdiskapingen i norsk kornproduksjon tilfaller kornprodusenten, og ikke i unødig stor grad går med til å dekke kostnader i varestrøm og anleggsstruktur. Det er i kornprodusentenes og landbrukets overordnede interesse, sier Dønnum.
Komplekst
Korn representerer en stor og kompleks verdikjede. I Felleskjøpet er det snakk om rundt femti anlegg med «stort og smått» som håndterer om lag 750 000 tonn korn i året. I tillegg er korn sentralt i landbrukspolitikken med tilhørende ordninger, interesser og avveininger.
– Vi går gjennom alle sider av saken, sier Dønnum, som imidlertid understreker at man må ta utgangspunkt i noen grunnleggende forutsetninger.
– Som markedsregulator må Felleskjøpet følge kornprisene som avtales i jordbruksoppgjøret og fastsettes som målpriser ved våre kystanlegg. Innenfor det begrensede handlingsrommet dette gir, kan vi se på fraktsatser, prising ved lokale mottaksanlegg, godtgjørelser for lagring på gård osv. Vi må også forsøke å se nye muligheter, for eksempel om det kan være rasjonelt å stimulere til dyrking av bestemte kornarter rundt enkelte anlegg, sier Dønnum.
– Man skal ikke forvente at arbeidet vi nå gjør vil styrke lønnsomheten hos den enkelte kornbonde på kort sikt. Men hvis vi ikke får inndekning for de reelle kostnadene i varekjeden, vil ikke Felleskjøpet ha råd til å foreta de investeringer og tilpasninger som må til for å få en rasjonell og framtidsrettet infrastruktur. Samtidig må vi arbeide for å få politisk forståelse for frakttilskudd og andre ordninger for å kunne opprettholde en størst mulig kornproduksjon, sier Dønnum.
På kretsmøtene
Det har vært flere møter i referansegruppa og planen er å legge fram et forslag for styret på nyåret. Man vil kunne informere om saken på kretsmøtene, og på bakgrunn av utredningsarbeidet og tilbakemelding fra medlemmene vil styret trolig ferdigbehandle saken i mars. Da er det tid til å sette i verk nye grep for kornsesongen 2019/2020. Det vil bli en nærmere vurdering av i hvilket tempo tiltakene skal iverksettes.
