Sammen med søsteren Lene Elise driver Pål Torje med melkeproduksjon på Dokknes i Murudalen i Heidal 660 meter over havet. Vi er med når Pål Torje kjører sine første drag med den nye rotorharva. Forsommeren viser seg fra sin beste side her opp i fjellet. Sola skinner fra nesten skyfri himmel, enga grønnes, men snøen ligger fortsatt malerisk på toppene.

Jorda på de fine slettene nedenfor gården varierer fra myr til steinrik grus, og resultatet etter harva ser like bra ut over alt.

– Tanken bak å ta i bruk rotorharv er å effektivisere våronnarbeidet, og jeg synes erfaringen viser at vi sparer tid, sier Pål Torje.

Steineide har valgt ei rotorharv i den nye kraftige S-serien fra Kverneland.

– Harva har kraftigere og lengre tinder med dobbel opplagring og større og tyngre pakkevals. Den tåler mer stein og større traktor, forteller Kjetil Steineide. Han er maskinselger hos Felleskjøpet på Otta, og for øvrig onkel til Pål Torje og Lene Elise.

Bruker den på alt

Steineide har 450 dekar med gras fordelt på to gårder. Hvert år snur han 50-60 dekar med plogen for å fornye enga. Han må ofte også reparere eng som har gått ut i løpet av vinteren. Gjenlegget sås alltid om våren her opp i fjellet. Frøet må i bakken før St.Hans, for å sikre at de kan ta en avling i september.

– Først tenkte jeg å bruke rotorharva til å pynte opp på vendeteigene etter pløying og til å frese der det er overvintringskader. Men jeg endte med å bruke den på alt areal der det skal sås gjenlegg og til noe reparasjonssåing. Det har gått veldig bra og jeg er godt tilfreds med harva, sier Steineide, når vi snakker med ham et par uker senere når alt er gjort klart til såing.

Steineide har pløyd og sloddet før han har kjørt rotorharva. Vanligvis har han en runde med steinplukking før han sår, men ikke denne gangen.

– Rotorharva pakker ned det meste av steinen. Jeg har ikke trengt å gjøre annet enn å kjøre bort noe stor stein, sier han.

Steineide forteller at han også vil bruke rotorharva før såing av raigras til beite for kuene.

– Hvorfor ble det ei Kverneland-harv?

– Jeg så på flere, men valget har både med leverandør og forhandler å gjøre. Jeg anser Kverneland rotorharv for noe av det likaste du kan få, sier Steineide.

image6clr.png

TÅLER MYE: Den nye S-serien tåler både sterk traktor og mye stein.

Populær

Steineide, som også er maskinentreprenør, har spent en John Deere 6215R i rotorharva. Det kan han gjøre fordi den kraftige S-serien er konstruert for å kunne kjøres med traktorer opp til 250 hk.

– Men du trenger ikke så stor traktor. Du kjører fint en 3 meter rotorharv med 100 hk, sier Kjetil Steineide.

Han forteller at det har vært stor interesse for rotorharver i Nord-Gudbrandsdalen de siste 2-3 årene.

– Det har blitt en populær redskap her i området. De fleste pløyer først og kjører én gang med rotorharva, og så har de et ferdig tilpakket såbed. Noen forsøker også redusert jordarbeiding ved å kjøre rotorharv en gang om høsten og en gang om våren, og eventuelt pløye sjeldnere. Og så er ei slik harv selvfølgelig veldig anvendelig til reparasjon av eng. Det er også noen som bruker rotorharv til potet, forteller FK-selgeren.

Den kraftige S-serien

Pål Torje Steineide kjører med standard tinder og tannpakkevals på sin 3 meter rotorharv. S-serien fås i fire størrelser fra 3 til 4,5 meter og kan leveres med flere tinde- og valsealternativer ut fra ulike behov. Tindene er festet med et pinne- og klemmesystem som gjør at de kan skiftes uten behov for verktøy. Standard girkasse gir en rotorhastighet på 298 rpm, men det finnes flere giralternativer som tilleggsutstyr. Harvene har fire rotorer med til sammen åtte tinder pr. meter. Opphenget er konstruert med stor plass for å sikre god gjennomgang av jord, stein og planterester.

720x480-Rotorharv_Steineide_20210602_29.jpg

JEVNER: Sloddeplanken jevner jorda før valsen pakker.