Å snakke med kornprodusent Helge Hafsahl Karset om hans over 40 år lange bondekarriere gir et interessant innblikk i utviklingen av norsk landbruk. Kornprodusenten husker at faren gikk over fra kornlagring i striesekk til lagring i kornbinger med kaldluftstørking.

- Det var stort. Jeg husker eldre slektninger sa at så raskt som landbruket utvikler seg nå, kommer det aldri til å utvikle seg igjen. Så feil kunne de ta. Nå kan jeg trykke på en knapp på korntørka, så henter den selv korn fra sjakta, regner ut hvor lenge kornet må tørke for å oppnå ønsket fuktighet og sender deretter kornet rett i den siloen jeg har programmert den til. Sammenliknet med barndommens korntørking er dette som å være med i en science fiction-film. Det hadde ikke vært mulig for faren min å forestille seg min arbeidshverdag, humrer Karset.

Science fiction: Helge H. Karset husker at kornet på gården ble lagret i striesekker. Han synes fremdeles den nye rullerende satstørka fra Tornum er som tatt ut av en science fiction-film.

God allround-traktor

Som tidligere yrkesmilitær liker han og ha orden i sysakene, ryddig tun, godt vedlikeholdte maskiner og redskap som sørger for at jobben blir utført på best mulig måte. Det betyr likevel ikke at han investerer mer enn nødvendig.

- Du får ikke større avlinger bare fordi traktoren er dyrere. Enhver investering er et bedriftsøkonomisk regnestykke med plusser og minuser. Traktoren jeg bytta ut nå var en John Deere 6410, som jeg har brukt i 21 år. Jeg bytter ikke ut traktorer som er driftssikre, men nå var det på tide med en ny. Jeg eier 400 dekar og forpakter ytterligere 1100. Da er jeg avhengig av å få unna våronna effektivt, sier kornbonden. Valget falt på en John Deere 6155M. Den skal brukes til såing, korntransport, harving og slodding. Til tyngre oppgaver har bonden en John Deere 7530.

- Den nye traktoren er en god allround-traktor. Den har 172 hestekrefter og drar Vaderstad Rapiden lett som en lek. Jeg trenger ikke å bekymre meg for trekkraften, selv om tanken er full og jordet har helning. Komforten er upåklagelig, sier Helge. Han har bare hatt traktoren en uke, men har allerede sådd 600 dekar med nykommeren.
Sterk: John Deere 6155M har 172 hestekrefter og drar såmaskinen, Vaderstad Rapid, lett som en lek.

Gjensidig tillitsforhold

Helge har lang erfaring med å handle traktor av John Deere og Felleskjøpet på Hamar. Han lærte å kjøre traktor i en MF35 uten hytte, men siden den gang har det vært Volvo og John Deere på gården. Karset har vært innom de aller fleste modeller i årenes løp. Valget av ny traktor er veloverveid.

- Å kjøpe traktor til over en million kroner er ikke noe du gjør på impuls. Jeg har hatt den på prøvekjøring og har snakket mye med selgeren om ulike modeller. Kanskje kunne jeg fått en billigere traktor et annet sted, men jeg vil ikke bare kjøpe et produkt, jeg vil også kjøpe trygghet. Hos Felleskjøpet kjenner jeg både selgeren, folka på delelageret, mekanikerne og de butikkansatte godt. Det er et langvarig og gjensidig tillitsforhold. Avdelingen er bare et par kilometer unna og jeg vet at jeg får god hjelp når jeg trenger det. Går utstyret i stykker når det passer som dårligst, vet jeg at jeg får låne utstyr og at flinke mekanikere rykker ut for å bistå. At servicen og verkstedet fungerer og at folk forstår hvor viktig det er å få gjort ting til rett tid, er helt essensielt når du driver en biologisk produksjon, sier gårdbrukeren.

Førerkomfort

Helge H. Karset har hatt minst ti ulike John Deere-traktorer opp gjennom tidene.

- Hver gang jeg har bytta, har det vært markante forbedringer. Det er nesten ikke til å tro hvilken utvikling som har skjedd med traktorhyttene. De tidligste hyttene var litt som å sitte inni en kakeboks, men du slapp i alle fall vind og støv. Førerkomforten nå er av en annen verden, både når det gjelder ergonomi og støy. Med fjærende framaksel og fjærende hytte sitter du mye bedre. Selv da jeg sådde i ti timer forleden dag, var jeg ikke spesielt sliten i kroppen, forteller bonden.
Traktoren er klargjort for AMS, men presisjonslandbruk er ikke blant Karsets interesseområder.

- Når du blir så gammal som meg, så er det greit å ikke måtte lære helt nye ting. Jeg pleier å si at vi som har kjørt i 40 år, vi klarer å kjøre rett uten GPS. Jeg forstår at presisjonslandbruket er framtida, men dette får neste generasjon bønder ta seg av, smiler bonden.

Redusert jordarbeiding

Helge H. Karset kjører redusert jordarbeiding. Møkka fra gårdens 7500 verpehøner pløyer han ned på 200 dekar, men ellers gjør han det enkelt. Etter tresking om høsten, rører han ikke jorda. Unntaket er hvis det er felter med mye ugras. Da sprøyter han med glyfosat. Skal du lykkes med redusert jordarbeiding må du vinne ugraskampen. God agronomi, forståelse for integrert plantevern og rett bruk av plantevernmidler er nøkkelen.

- Det er to årsaker til å drive med redusert jordarbeiding. Det ene er kostnader, det andre er jordpakking. Jo færre overfarter med tunge maskiner, jo bedre for jordstrukturen og lommeboka. I mitt opplegg får jorda hvile fra innhøsting til våronn. Forhåpentligvis med tele, for det finnes ikke den redskapen som er bedre til å sprenge i filler alt som er av pakkeskader, oppsummerer gårdbrukeren.

Brenner halmen

Det første som skjer i våronna hos Helge, er brenning av halmen fra i fjor på de fleste skiftene. Han vet det er kontroversielt, han vet det er forbud mange steder i landet og han vil ikke anbefale det til hvem som helst. Etter årelang erfaring føler han seg imidlertid trygg på rutinene. Han pløyer et ti meter bredt belte rundt jordet og vurderer vindforholdene nøye.

Brenner halm: Karset vet at halmbrenning er kontroversielt og mange steder forbudt, men synes praksisen fungerer svært godt. 

- Asken er verdifull, og vi blir kvitt halmen og eventuell soppsmitte. Alternativet ville være å molde ned halmen, men det ville bety en ekstra overfart med tungt utstyr. Det kreves også mye nitrogen å omdanne halmen til en del av matjorda, sier bonden.
Når halmen er brent, kjører Karset over jordet med en Vaderstad Carrier XL, en slepemontert kultivator med skråstilte skåler. Kultivatoren gir presis og effektiv grunn bearbeiding ned til 12-18 centimeter.

- Jeg er veldig imponert over hvor fint såland vi sitter igjen med etter bare en runde med carrieren, sier gårdbrukeren. Han sår med såmaskin av typen Vaderstad Rapid. Når såinga er ferdig, kjører Karset en runde med trommel.
Enkel jordarbeiding: En runde med Vaderstad Carrier etter halmbrenninga er alt som skal til for å lage godt såland hos Helge H. Karset.

Ingen delgjødsling

Såfrøet legges på tre-fire centimeters dybde og gjødsla legges to-tre centimeter under der igjen. Med mindre det kommer unormalt mye nedbør, praktiserer ikke Karset delgjødsling.

- Vi gir i utgangspunktet all gjødsla på våren. Vi har ikke problemer med proteininnholdet i kornet og ser derfor ingen grunn til å gjøre det mer komplisert enn nødvendig, sier Karset. Han registrerer at det er en debatt blant kornprodusenter om det er mest lønnsomt å satse på fôrhvete eller mathvete, men for egen del er ikke Karset i tvil.

- Mathvete gir absolutt best betalt, men hvis du mislykkes med å oppnå riktig kvalitet, blir regnestykket et annet. Hvor stor sannsynlighet man har for å lykkes, avhenger av mange ting. Hvis vi ikke får til mathvete på den kalkrike morenejorda og med det klimaet vi har her, så er det ingen som får det til. Vi har alle forutsetninger for å lykkes, sier kornprodusenten. I år sår han 800 dekar med hvete av klasse 2-sorten Bjarne og 700 dekar med Thermus bygg.

- Bjarne er kanskje ikke den mest avlingsrike, men den er tidlig, noe som er gunstig når du har mye areal som må høstes i løpet av en kort periode. Vi har prøvd andre sorter, men har alltid falt tilbake på Bjarne. Den er stabil og god her hos oss, sier kornprodusenten.

Djupkultivator

I år har Karset også gått til innkjøp av en kultivator av typen Vaderstad Swift. Kultivatoren har 19,3 centimeters tindeavstand, vibrerende tinder og gir intensiv bearbeiding ned til 20 centimeters dybde.

- Tanken er at denne kan brukes til å løse opp sålen, som noen ganger dannes etter carrieren. Hvis halmbrenning blir forbudt eller det av andre grunner ikke er mulig å brenne halmen, ser jeg det som et godt alternativ å kjøre swiften om høsten og carrieren om våren. De to maskinene kan utfylle hverandre, sier Karset.

Årets investering: I år har Helge H. Karset investert i en Vaderstad Swift med vibrerende tinder. Den kan brukes der carrieren har laget såle. Der halmbrenning ikke er aktuelt, planlegger han å kjøre swiften om høsten og carrieren om våren. Begge maskinene dras av en John Deere 7530.