– Etter at du har satt på slåmaskinen, starter «elendigheten», sier gras- og ensileringsekspert i Felleskjøpet, Jan Håvard Kingsrød, og forklarer hvorfor:

– Kvaliteten på graset er aldri bedre enn i det du begynner å slå. Når graset er slått, vil det prøve å leve videre. Det ånder og bruker av næringa som er i graset. Det starter med andre ord en nedbryting av næringsstoffene. Fra graset er slått til det er i silo eller rundballer, handler derfor alt om å redusere tapet, sier han.

Her ligger mye av lønnsomheten i å bruke rive for å spre, vende og rake graset.

– Noe av det aller viktigste for å lage godt grovfôr er å få opp tørrstoffinnholdet og å sørge for rask og effektiv fortørking. Jo kortere tid graset trenger å tørke, jo mindre blir nedbrytingen og jo mer beholder du av næringsstoffene. Hovedmotivasjonen for å bruke rive er derfor å øke kvaliteten på grovfôret ved å få opp tørrstoffprosenten så raskt som mulig. Men fortørking har selvfølgelig andre positive effekter. Det blir mindre volum å håndtere når du får ut mer vann, og dermed mindre behov for plast og ensileringsmidler. Alt dette må med i regnestykket ved investering i rive, sier Kingsrød.

Tall fra Grovfôr 2020-prosjektet viser at de som har river bruker rundt ni prosent mindre tid og har fem prosent lavere høstekostnader.

– Dette skyldes nok ikke bare at de har rive. Det viser antakelig et godt management i grasdyrkinga, med effektiv fortørking av graset som gir godt grovfôr og høyt fôropptak og at vending og raking ikke medfører ekstra tidsbruk, sier Kingsrød.

Kingsrød mener det bør være et mål å ha en tørrstoffprosent på 35-40, og at graset er så jevnt tørt som mulig. Forsøk fra Jæren har vist ganske klare forskjeller i opptørking mellom bredspredd og strenglagt gras. På en overskyet og vindstille dag holdt graset 17 prosent TS da det ble slått klokka 12.00. Klokka 19.00 var det 17-20 prosent TS i det strenglagte graset, mens det bredspredde var kommet opp i 25 prosent TS.

En tommelfingerregel sier at når tørrstoffinnholdet øker med én prosentenhet, får en fem kilo mer tørrstoff i hver rundball.

– I en normal 1. slått vil forskjellen mellom 25 og 30 prosent TS fort utgjøre 25 kg TS mer pr. rundball, forklarer Kingsrød. Da blir det færre rundballer å håndtere og mindre kostnader til nett, strekkfilm og ensileringsmiddel

Han illustrerer betydningen av TS-innholdet også på en annen måte. Med en tørrstoffprosent på 15 kreves det 6 500 kilo fôr for å ha 1 000 kilo tørrstoff. Er tørrstoffprosenten 30, vil du trenge bare 3 250 kilo fôr for å ha samme tørrstoffmengde.

 

REGNESTYKKET: Ved riktig bruk av rive kan TS i graset raskt økes med fem prosentenheter, tilsvarende 25 kg ekstra TS pr. rundball, med samme tørketid. Dette reduserer forbruk av ensileringsmidler og rundballeplast. Ved en årsproduksjon på 1 500 rundballer vil disse to faktorene alene betale for riva. Det er beregnet avskrivning over 15 år, 5 prosent rente, vedlikehold tilsvarende 2,5 prosent av rivepris pr. år og en restverdi etter 15 år på ti prosent av nypris. Det er forutsatt at kjøretid med rive kompenseres av færre timer på høstemaskinen. Andre fordeler er blant annet mindre transport, høyere fôropptak, lavere åndingstap, mindre nedbryting av protein, mindre utfordring med frosne baller og mindre pressaft.

 

TS i graset

Årsproduksjon,

antall baller

500

750

1000

1500

2000

Redusert antall baller

60

90

120

180

250

Sparte ensilerings-kostnader, kr

2 520

3 780

5 040

7 560

10 350

Sparte kostnader til plast og nett, kr

2 700

4 050

5 400

8 100

11 250

Direkte sparte kostnader, kr

5 220

7 830

10 440

15 660

21 600