I 2021 satte Felleskjøpet Agri ny rekord da samvirket solgte mer enn 220 000 tonn av kraftfôret Kromat til fjørfe. Dette er en næring i vekst. Siden 2015 har Felleskjøpet økt omsetningen av fjørfefôr med 19 prosent.
– Det er gledelig å se at vi befester vår viktige posisjon på dette kraftfôret, som er en avgjørende innsatsfaktor for god drift og dyrevelferd, sier produktsjef kraftfôr Hanne Christine Øverli i Felleskjøpet Agri.
– Mest mulig norskprodusert
Helsedirektoratet publiserer årlig rapporten «Utviklingen i norsk kosthold». Like før jul kom rapporten for 2021. Den viser at nordmenn har høyt forbruk av både egg og hvitt kjøtt.
«Engrosforbruket av hvitt kjøtt (fjørfe) økte fra 1 til 21 kilo per person per år i perioden 1959–2013, og har siden vært på et noe lavere nivå. I perioden 2015–2019 gikk forbruket opp fra 18 til 20 kilo per person per år. I 2020 har engrosforbruket av hvitt kjøtt endret seg lite», skrier Helsedirektoratet.
I samme rapport kommer det fram at nordmenn spiste i snitt 13,4 kilo egg i løpet av 2020.
– Vi er opptatt av å bidra til at vi kan ha mest mulig norskprodusert mat. Felleskjøpet Agri jobber langsiktig med å sikre gode forutsetninger for fjørfenæringa gjennom godt fôr og fôringsråd, som er selve grunnstenen i et godt liv for dyrene, sier Øverli.
Felleskjøpet var en av de sentrale aktørene da en samlet næring gikk sammen og tok ut narasin av fôret til slaktekylling. Antiparasittmiddelet ble assosiert med antibiotika. I dag tilsettes det ikke lenger narasin rutinemessig i fôret til slaktekylling.
Forskning på fôr, en nøkkel i bærekraftarbeidet
Fjørfe spiser mye norske råvarer i dag, og det arbeides for å øke denne delen enda mer. I tillegg er Felleskjøpet med sitt fôrutviklingsmiljø sentrale i utviklingen av fôrblandinger til kylling med betydelig redusert innhold av importert soya.
I Trondheim jobber Felleskjøpet Fôrutvikling med bærekraft- og økonomispørsmål gjennom blant annet fôringsforsøk på NMBU, internasjonalt samarbeid, feltforsøk og ulike prosjekter. Målet er å jobbe mot resepter som gir god effektivitet, og hvor proteinkildene samtidig brukes mer riktig.
– Ved å redusere proteininnholdet med cirka 1 prosent, kan man spare cirka 10 øre pr kilo fôr med dagens råvarepriser. Spesielt på verpehøner viser ny rådgivning vi kom med i fjor at man kan fôre billigere enn det som gjøres i dag, og samtidig få like bra produksjon, sier Kari Ljøkjel, utviklingssjef, svin- og fjørfefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling.
For slaktekylling er det utviklet et 3-faset fôrprogram, og for verpehønene har Felleskjøpet Agri lagt om forrådgivningen. Det jobbes aktivt med god dyrevelferd. For eksempel vil det nye fôrprogrammet i tre faser gi mindre proteinoverskudd i dyra, noe som er bedre for både dyras helse og for miljøet.
– Dette mener vi skal gi bedre ressursutnyttelse og lavere kostnader. I sum en mer lønnsom og bærekraftig drift for bonden, sier Hanne Christine Øverli.
