Matsektoren blir kraftig påvirket. På kort sikt er vi utsatt for sterkt økte priser og økt usikkerhet rundt forsyninger. I det lange bildet er jeg sikker på at kampen om maten vil bli større, sa styreleder Anne J. Skuterud til årsmøtet i Felleskjøpet Agri som åpnet på Gardermoen tirsdag.
Krigen i Ukraina, de høye kostnadene i jordbruket og behovet for større selvforsyning og økt matvareberedskap preget mye av årsmøtet, som samlet rundt 200 eiertillitsvalgte fra hele landet.
Skuterud viste til at krigen kommer på toppen av klimaendringer og befolkningsvekst som allerede skaper store utfordringer.
– Matforsyningen i verden er nå akkurat så usikker som mange av oss har advart mot. Nå handler det om å produsere så mye mat i Norge som vi bare klarer. I denne situasjonen er jeg sikker på at norske bønder både ønsker og er beredt til å ta ansvar. Men det er et paradoks at vi faktisk kan komme til å oppleve lavere matproduksjon enn vanlig denne sesongen som følge av de økte kostnader bonden har fått. Det er stort behov for inntektsvekst og forventningene til årets jordbruksoppgjør er større enn noen gang. Landbruks- og matminister Sandra Borch har garantert at det skal lønne seg å produsere mat, og mer spesifikt at det skal være lønnsomt å produsere matkorn. Løftet er ikke veldig konkret, men vi må stole på at hun mener det hun sier. Utfordringen er å at bøndene trenger likviditet og det må skje raskt, sa Skuterud.
Hun la til at Felleskjøpets skal gjøre hva de kan for å bidra til en trygg matforsyning i Norge.
Sparer bøndene for over 300 millioner
Felleskjøpet Agri har i hele perioden med kraftig økende priser beholdt faste kronepåslag på kraftfôr og gjødsel, to av de viktigste driftsmidlene i norsk jordbruk.
– Det har spart våre kunder for store beløp. Ved å inngå lange avtaler med Yara i desember 2020 og juni 2021 sparte vi gjødselkundene for 100 millioner kroner sammenlignet med spotprisen på internasjonale markeder. Nøkternt vurdert er kostnadsreduksjonen som følge av faste kronepåslag ytterligere 100 millioner kroner. Samme regnestykke for kraftfôr gir en like imponerende årsvirkning på ca. 100 millioner kroner. Til sammen er dette en årsvirkning på langt over 300 millioner kroner, sa Skuterud, som understreket at Felleskjøpets policy setter et pristak i markedet som kommer alle bønder til gode.
– Dette synes jeg illustrerer på en god måte hva Felleskjøpet betyr for norske bønder, sa FKA-lederen.
Dyra, jorda og framtida
Styret og administrasjonen arbeider for tida med en gjennomgang av konsernets strategi.
– Dette er et pågående arbeid og vi vil komme tilbake til de tillitsvalgte med ønske om å diskutere flere temaer, ikke minst hva som skal være innholdet i våre hovedmål. Men vi har besluttet og kan nå lansere vår nye visjon: «Sammen tar vi vare på jorda, dyra og framtida», sa Skuterud, og høstet applaus fra årsmøtet.
Ønsker støtte til råvarelager
Skuterud viste til at krigen har reist ny debatt om Norge bør etablere et beredskapslager av matkorn.
– Matkornberedskap er kjempeviktig. Men den viktigste beredskapen er en høyest mulig norsk kornproduksjon. Dernest er vi avhengig av råvarer til fôr og fôrproduksjon. Selv om vi må gjøre alt vi kan for å produsere så mye grovfôr og fôrkorn til husdyra våre som mulig, kommer vi ikke bort i fra at vi er avhengig av å importere råvarer vi ikke klarer å produsere selv. Og vi må vi ikke havne i den situasjonen at finansiering av et beredskapslager går på bekostning av de friske midlene som norsk landbruk trenger.
Vi kan imidlertid gjøre enda mer! Gjennom strategiske innkjøp og lagring kan vi ytterligere trygge råvaresituasjonen for landbruket. Men dette vil være svært kapitalkrevende og skape en prisfallsrisiko kommersielle aktører ikke kan ta. Her burde regjeringen komme på banen og tilby oss garantier som gjør det finansielt mulig og forsvarlig å ta større ansvar for forsyningssikkerheten. Det kan ikke være opp til oss bønder å bære ansvaret for å trygge tilgang på kritiske råvarer til norsk matproduksjon, sa Skuterud.
Lagerplass i Stavanger
Når det gjelder matkornberedskap understreket Skuterud at Stavanger Havnesilo vil være et aktuelt lager en god stund framover.
– Et mulig salg ligger langt fram. Inntil det blir besluttet, kan siloen i Stavanger brukes. Her er det kapasitet på 170 000-190 000 tonn, og vi kan gjøre om lag halvparten av dette tilgjengelig selv før vi har bygd ny kapasitet andre steder. Så hvis myndighetene ønsker lagring av korn, er vi klare, fastslo hun.
Skuterud sa at styret i Felleskjøpets Agri har satt som en forutsetning for et framtidig salg av Stavanger Havnesilo at det bygges opp tilsvarende kapasitet i kornområdene på Østlandet.
Forsiktig pengebruk
På sitt første årsmøte kunne konsernsjef Svenn Ivar Fure konstatere at Felleskjøpet har to gode driftsår bak seg.
– Det kommer godt med i en virksomhet og bransje som har så små marginer, poengterte Fure, som varslet en forsiktig pengebruk framover. Her trakk Fure fram de usikre tidene som krigen i Ukraina har skapt og at høye byggekostnader gjør det nødvendig å nøye vurdere større investeringer.
– Slik det ser ut akkurat nå, er det flere grunner til å stramme inn i Felleskjøpet enn å gi gass. Det betyr at mange ting som står på ønskelista vår dessverre må stå der litt til, for vi må ta vare på selskapet, sa han.
Fure understreket imidlertid at Felleskjøpet Agri er i en solid finansiell posisjon. Konsernet fikk før krigen i Ukraina på plass langsiktige låneavtaler.
– Men det er viktig å huske på at lånekapasiteten er et resultat av inntjeningen vår. Vi må tjene penger for å få låne penger. I motsetning til børsnoterte selskaper som kan hente kapital i markedet, har vi ingen andre kilder enn fra drift og lån, sa Fure.
Konsernsjef Svenn Ivar Fure
