Med melkekvote på 540 tonn blir det mange kalver å ta imot i løpet av et år for melkeprodusentene Stig og Harald Gammelsrød i Rygge i Østfold.
De syntes flere kalver enn de skulle ønske seg var litt slappe og lite livskraftige og begynte derfor å lete etter forbedringsmuligheter.
- Som så mange andre har vi fått flere dyr i fjøset enn vi hadde da fjøset var nytt. Det ble litt for tett og trangt. Det første vi gjorde for å bedre miljøet for kalvene var derfor å flytte dem i kalvehytter og igloer utafor fjøset, forteller Stig. De investerte også i melketaxi med muligheter til å pasteurisere melka. Nå får kalvene tre liter melk tre ganger om dagen.
Livet er best ute
Kalvehelsa ble bedre av å få kalvene ut i frisk luft, men flyttingen ble likevel ikke den store endringen melkeprodusentene hadde håpa på. Vel vitende om at kalver er født uten immunstoffer i blodet og derfor er totalt avhengig av å få disse immunstoffene via råmelka innen to timer etter fødsel, bestemte bøndene seg for å undersøke hvordan det egentlig stod til med kvaliteten på råmelka i besetningen. De gikk til innkjøp av refraktometer og begynte å ta prøver av all råmelk.
Begynte å måle
Tidligere hadde Stig et kolostrometer, men dette ble stort sett liggende i skuffen, fordi råmelka måtte holde nøyaktig tjue grader for at kolostrometeret kunne brukes. Refraktometeret er mye enklere å bruke i fjøshverdagen. Ved å legge en dråpe råmelk på refraktometeret, får du straks opp et tall som sier noe om kvaliteten på råmelka.
- Vi ble veldig overraska over det vi fant. Under tjue prosent av den råmelka vi har tatt prøver av, holder anbefalt kvalitet. Det hjelper ikke at vi styrer med å fryse ned 1,5 liters flasker med råmelk hvis den ikke har god nok kvalitet, konkluderer melkeprodusentene.
Samtidig som de begynte å måle kvaliteten på råmelka, tok de blodprøver av flere kalver og fikk bekreftet at nivået av antistoffer var lavere enn det burde være.
Enkelt: Ved å legge en dråpe råmelk på refraktometeret får du umiddelbart vite om råmelka er av god, middels eller dårlig kvalitet.
Halvparten av råmelka er for dårlig
I likhet med mange kolleger har Stig trodd at hvis råmelka er tjukk og gul, er den av god kvalitet. Nå som han har begynt å måle, ser han at det ikke er så enkelt.
- Du kan ikke se med det blotte øyet om råmelkskvaliteten er god eller ikke. Jeg tror mange vil få seg en overraskelse hvis de begynner å måle, sier melkebonden.
Det har han sannynligvis rett i. Animalia viser til undersøkelser hvor over halvparten av de analyserte prøvene ligger under den anbefalte grensen. Det er store individuelle forskjeller, men kyr i andre laktasjon, lekkasje av råmelk, lang tid fra fødsel til utmelking, kalving på vinteren og kraftig fôring med kraftfôr gir risiko for dårlig råmelkskvalitet.
System: Bøndene måler kvaliteten på all råmelk som fryses ned. Råmelka sorteres etter kvalitet i fryseren, slik at bøndene vet om råmelka må tilsettes råmelkserstatning når den tas opp.
Pluss Råmelkserstatning
For å bøte på råmelkskvaliteten, har Stig i vinter prøvd Pluss Råmelkserstatning. Det er et helt nytt produkt som Felleskjøpet lanserte i november i fjor. Det er tørket råmelk fra utvalgte besetninger med god helsestatus i Tyskland og Frankrike. Råmelka er fra første melking etter fødsel og kan gis til kalv, lam, kje, spegris eller føll. Pluss Råmelkserstatning kan brukes der man mangler råmelk eller når man har for lite eller for dårlig kvalitet.
På Bjølsund gård bruker bøndene råmelkserstatning hver gang råmelka bare er middels kvalitet eller når de tar opp råmelk med ukjent kvalitet, fra fryseren. Pulveret skal i utgangspunktet blandes ut i vann, men Stig blander det rett i råmelka. En pose er nok til én kalv, men siden Stig blander ut med råmelk av middels kvalitet bruker han bare en tredjedels pose. Han ønsker å få i kalven fire-fem liter og sondefôrer kalven hvis den ikke vil drikke nok på egenhånd.
- Pulveret er ikke gratis, men når vi vet hvor ekstremt viktig råmelka er for god kalvehelse, så er det en billig forsikring. Slappe og svake kalver er ikke morsomt verken for bonden eller dyret, sier Stig. Han kan ikke trekke noen klare konklusjoner fra prosjektet enda, men har tenkt til å fortsette med innblanding av råmelkserstatning.
- Dette er jo ikke noe vitenskapelig prosjekt og jeg har ikke holdt på så lenge, men jeg er glad det har kommet et produkt jeg kan bruke når råmelka er for dårlig, så får vi se om kvaliteten på råmelka i besetningen kanskje blir bedre utover sommeren, sier bonden.
Pluss Råmelkerstatning
- Kan brukes til kalv, lam, killing, spedgris og føll.
- Kan brukes hvis du mangler råmelk, har for lite råmelk eller har råmelk av for dårlig kvalitet.
- Kommer fra første melking etter kalving i tyske og franske storfebesetninger med godkjent helsestatus.
- En pose holder til én kalv eller fem lam
- Posen inneholder 675 gram og koster 675 kroner eks mva
Publisert 11.02.2021
