- Norsk matkorn kan dekke det norske matkornbehovet. Men målet om 90 prosent norsk matmel i brød og gryn krever at hele bransjen tar grep og at politikken tilpasses. Det er konklusjoner fra Matkornpartnerskapet, som Amund Dønnum presenterte på Kornkonferansen.
For mye Mirakel og Betong
Norske planteforedlere og bønder har hatt suksess med å utvikle og ta i bruk nye sorter med sterkt gluten i klasse 1 og 2, som bakerne gjerne vil ha 30 prosent av i melet for å gjøre deigen seig nok, slik at gjæren kan blåse store bobler med CO2. Dette er kvaliteter vi tidligere har måttet supplere med import, men som vi nå har fått litt for mye av. Dette omfatter vårhvetesortene Mirakel og Betong i klasse 1 og 2.
Mangler svakere hvete
Nå mangler vi svakere hvete, som skal sikre at deigen ikke blir for seig, slik at den hever for dårlig av den grunn. Den kvaliteten har Caress, som er i klasse 3, en klasse som møllerne ønsker at 45 prosent av mathveten skal tilhøre. Zebra og Krabat er også tilgjengelige i klasse 3, men deres posisjon trues av den høytytende Caress, en sort fra Lantmännen SW Seed. Ordet ‘caress’ er engelsk og betyr kjærtegn. - Vi har god tilgang på såkorn av Caress, sier fagsjef såvare Finn Bjørnå i Felleskjøpet.
Falltallet sikrer godt brød
- Norsk mathvete bør ha høyere krav til falltall når bakerne skal bruke mye norsk mathvete, sier professor Anne Kjersti Uhlen ved NMBU. For lavt falltall, f.eks etter aksspiring, gir problemer for bakerne med klebrig deig som er vanskelig å håndtere, mindre brødvolum og i verste fall rårand. I gode år vil et krav om et falltall på 250, som vi nå har for importkornet, være lite problematisk. I dårligere år med muligheter for å justere med importert korn, eller evt. korn fra et bedre år, kan kravet til falltall være lavere, mener Uhlen.
Industribakere trenger stabil kvalitet
– Vi heier på norsk kornproduksjon, men vi trenger forutsigbarhet i mel-kvaliteten når vi skal bake 230 000 brød om dagen, sa produktutviklingssjef Amund Skrutvold i Bakehuset, som baker for Norges-Gruppen og kjøper 50 000 tonn mel i året.
Felleskjøpet vil gi signal om hva markedet trenger
- Vi skal sikre høgest mulig verdiskaping på norsk korn for den norske kornbonden gjennom vårt eierskap i Graminor, kornmottak, kraftfôrfabrikker, Norgesmøllene, Mesterbakeren, Baker Brun og Nærbakst og flere bakerier, sa konsernsjef i Felleskjøpet Svenn Ivar Fure på Kornkonferansen. Han ga gode eksempler på god produktutvikling i kjeden fra norsk pizzamel til Felleskjøpets egen havrebar, som kan øke verdien på kornet. Men han ga også klare signaler om hvilke sorter og kvaliteter markedet etterspør, en informasjon som også vil vise seg i pris:
- Vi trenger ikke mer rug. Vi trenger mindre rug både til mat og fôr, og bare passe mye av enkelte kvaliteter hvete. Vi trenger ikke en Betong-kloss rundt foten. Omfavn Caress i stedet, sa han til bondelagsleder Bjørn Gimming, som dyrker Betong. Det går mot overproduksjon av bygg, spesielt om melkemengden fortsetter å gå nedover. Vi ønsker å stimulere til økt produksjon av olje- og proteinvekster, som hjelper oss med å redusere importen av soya. Vi vil også gjerne ha mer fôrhvete, som er ettertrakta i kraftfôret og bidrar til økt norskandel. Vi har økt proteinbetalinga i fôrhvete, og det vil vi fortsette med, sa konsernsjefen.
