Mustorp driver med både melk- og planteproduksjon, og vil i år spare gjødselkostnader ved å spre mer møkk i enga.
Vi er hos Mustorp sammen med fagfolk i Felleskjøpet for å diskutere «våronn» i høstvekstene.
– Hvis vi tar ei høsthveteavling på 800 kg, vil forskjellen mellom mat- og fôrkorn utgjøre nesten 450 kroner pr. mål med prisene vi kjenner i dag. Da må vi tåle å gi gjødsel så vi er sikre på at åkeren ikke går i fôr, sier Mustorp.
Hos Mustorp står høsthveten, høstbygget og høstrapsen flott når vi er på besøk tredje uke i mars. Hvite røtter på kornplantene viser at veksten er i gang, og i høstrapsen ser vi nye grønne skudd. Telen er borte og jorda virker kjørbar. Trond Anstensrud, Ulf Aasen og Håvard Pedersen i Felleskjøpet er alle enige om at Mustorp ikke må vente lenge før han kjører utpå med den første gjødsla.
KLAR FOR GJØDSEL: Jon Reidar Mustorp i den direktesådde høsthveten, som fagfolkene i Felleskjøpet anbefalte å gjødsle så raskt som mulig.
Gi en god start!
I sosiale medier og landbrukspressen går debatten om hva man skal gjøre når mineralgjødsla nå koster 2-3 ganger mer enn for et år siden. Svaret kommer i stor grad an på når du kjøpte gjødsla.
– De som kjøpte fra juli til september har mer eller mindre normale gjødselkostnader. For de som kjøpte senere, særlig etter prisoppgangen i november, er situasjonen en annen. Og nå er prisene nær tre ganger høyere enn på begynnelsen av gjødselsesongen, sier Håvard Pedersen, som er produktsjef for gjødsel og kalk. Han sier prisutviklingen framover er usikker, men påpeker at krigen i Ukraina vil ha stor betydning. Pedersen er likevel klar i sin anbefaling for vårgjødslinga, enten det er i høstkorn eller vårkorn.
– Man må gi det åkeren skal ha i starten og heller justere utover sommeren. Hvis man slår på bremsen allerede på våren, mister en avlingspotensialet. Men man må være realistisk. Det riktige er å gjødsle ut fra en avling man med rimelig sikkerhet vet man kan få, og ikke etter drømmeavling. Deretter må man delgjødsle ut fra hvordan sesongen utvikler seg. Ser åkeren bra ut og været er med deg, er det bare å «gønne på». Er åkeren dårlig, kan du spare på gjødsla. I hvete må man i tillegg vurdere mulighetene for matkvalitet. I en god avling, vil matkvalitet betale seg, sier han.
BONDENS GULL: Husdyrgjødsla kommer godt med når mineralprisene har gått bananas, konstaterer produktsjef Håvard Pedersen (t.h.).
Allsidig vekstskifte
Med melk- og planteproduksjon har Mustorp et godt vekstskifte med mye møkk. I tillegg ligger Lundestad gård i et område med klima for å kunne drive svært allsidig. I år har Mustorp eng, mais, høsthvete, høstbygg, høstraps, vårhvete og vårbygg. Han dyrker ofte også åkerbønner, men det står ikke på planen for 2022.
– Jeg var litt spent på høsthveten. Den ble direktesådd etter åkerbønner relativt sent, 18. september. Den kom kanskje ikke så langt og var så sterk som om det hadde vært pløyd, men stort sett har jeg tro på den, sier Mustorp. Det var en del ugras i åkerbønnene, så høsthveten ble sprøytet med glyfosat dagen etter såing. Vanligvis gir Mustorp høsthveten husdyrmøkk ved etablering, men denne gangen regnet han med at åkerbønnene ga en fin forgrødeeffekt og 2-4 kg N/daa i fjor høst.
Produktsjef for plantevern, Trond Anstensrud, og salgskonsulent Ulf Aasen i Felleskjøpet synes høsthveten står veldig bra, og anbefaler gjødsling relativt raskt. Hvis forholdene tillater det, planlegger Mustorps å gi fire tonn husdyrgjødsel med slangespreder første halvdel av april. I tillegg sier gjødselplanen to runder med YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4), 35 kg på våren og 30 kg ved sen busking.
– Jeg har valgt en noe rimeligere løsning enn Fullgjødsel med bakgrunn i prisene. Jeg har heller ikke lagt opp til en tredje proteingjødsling, for normalt får vi matkvalitet med to runder mineralgjødsel. Men ser det veldig bra ut, klemmer vi kanskje på litt mer, sier Mustorp. Pedersen sier nitrogenbehovet bikker 22-23 kg/daa ved en avling på 800 kilo, og synes Mustorps plan høres bra ut.
I motsetning til i fjor, ser høstbygget fantastisk fint ut. Høstbygget er inne i vekstskiftet for å rekke å så høstraps, og har også et stort avlingspotensial. Åkeren fikk 4 tonn kumøkk ved såing, og også her planlegger Mustorp to gjødslinger med OPTI-NS, henholdsvis 35 kg ved vekststart og 25 kg ved strekning.
I VEKST: De hvite røttene i høsthveten og høstbygget er dannet i år og viser at plantene er i vekst.
Fin høstraps
Høstrapsen ble sådd 13. august og nådde Mustorp til knærne før innvintring. Han har vært bekymret for at vekstpunktet til plantene ble sittende for høyt og dermed mer utsatt for frost. I tillegg har store rådyrflokker beitet i rapsen. Men han ble beroliget under besøket.
– Jeg tror dette er en av de fineste høstrapsåkrene i Norge, utbrøt Anstensrud begeistret da vi vandret gjennom rapsen av sorten Explicit. Han viser til at det ikke trengs mer enn rundt 25 livskraftige planter pr. kvadratmeter for å få en god rapsåker, og tror ikke rådyrene har gjort for mye skade. Anstensrud ville dessuten ha ut gjødsel så raskt som mulig. Mustorp forteller at rapsdyrkinga varierer. Mens han i fjor måtte så om etter dårlig overvintring, høstet han hele 550 kilo pr. dekar i 2019.
LIV OG DØD: Rapsplanta bakerst har allerede et grønt skudd på gang, mens planta i forgrunnen neppe vil klare seg etter at vekstpunktet er skadet av beitende rådyr.
Nok protein
Mustorp skal så 200 mål Mirakel vårhvete. Også her blir det 4 tonn husdyrgjødsel. I tillegg sier planen 40 kg YaraMila 25-2-6 ved såing og 15 kg OPTI-NS ved begynnende strekning. Heller ikke her planlegger Mustorp noen ekstra proteingjødsling.
– Vi gjorde ikke det i fjor og vårhveten vi leverte holdt over 16 prosent protein, forteller Mustorp, som gir husdyrmøkka æren for proteinnivået både i høst- og vårhvete.
Det blir i år rundt 300 mål med Thermus vårbygg. Her blir det ikke møkk på alt, og gjødslingsplanen sier én tildeling med 60 kg YaraMila 20-4-11. Mustorp vurderer nå å dele opp denne gjødslinga.
– Kanskje skal du vurdere å gi litt til. Thermus har stort avlingspotensial, og uten husdyrmøkk kan det være behov for mer. Men du må se hvordan åkeren utvikler seg, sier Aasen.
Mer møkk i enga
Gjødselkummen på 2 800 m3 utenfor fjøset er nesten helt full.
– Jeg har brukt lite møkk på graset de siste åra, for jeg har vært redd for sporer. Men i år vil jeg bruke mer, for å få litt rimeligere gjødsling, sier Mustorp.
Han har godt med areal og trenger ikke være så bekymret for avling, men heller tenke kvalitet. Mustorp praktiserer tre slåtter og gir totalt rundt 24 kg N/daa i sesongen. Nå lurer han på om det kan være riktig å gjødsle noe hardere for å få høyere proteininnhold i grovfôret. Det kan betale seg i lavere kraftfôrregning. Gjødselplanen sier 3 tonn møkk på våren, 35 kg 25-2-6 før førsteslått, 33 kg 25-2-6 før andreslått og 20 kg OPTI-NS før tredjeslått. Normalt ligger energi- og proteininnholdet hos Mustorp på 0,88 FEm og 135 gram pr. kg tørrstoff.
Mustorp skal ta nye prøver av husdyrmøkka i vår. Det klinger godt i Pedersens ører.
– Det er god økonomi i å vite hva husdyrmøkka gir. Det er grunnlaget for å beregne behovet for mineralgjødsel. Man kan komme godt ut ved å styre bruken på gårder med så mye husdyrgjødsel som her, sier Pedersen.
LIVSKRAFT: Nesten synd å ta opp ei så vekstkraftig plante til ære for fotografen.
Lundestad Gård 2022
- Driften på Lundestad Gård består av 865 dekar eget areal
- 370 dekar leid areal
- 800 dekar skog
- Gården har en melkekvote på ca. 430 tonn
Markplanen for 2022 ser slik ut:
- 110 daa høsthvete, Ozon
- 130 daa høstbygg, Galileo
- 128 daa høstraps, Explicit
- 300 daa eng og beite
- 67 daa mais til fôr
- 200 daa vårhvete, Mirakel
- 300 daa vårbygg, Thermus
