Landbruk, mat og matmerking er sentralt innenfor det omstridte fagområdet. Kan næringen enes om en felles holdning?
Crispr (clustered regularly interspaced short palindromic repeats) står sentralt i denne debatten. Crispr er en forholdsvis ny og enklere metode for å endre genetisk materiale, og er blitt den mest brukte metoden for genredigering. Metoden er svært aktuell både i planteforedling og husdyravl. Svært forenklet er spørsmålet for norsk landbruk om man skal holde sin sti «ren», slik man har gjort gjennom et generelt standpunkt mot bruk av genmodifiserte organismer (GMO), eller til en viss grad tilpasse seg den rivende utviklingen innenfor bioteknologien og tillate nye teknikker som Crispr, for ikke å tape i konkurransen.
– Det er helt grunnleggende at landbruket har en felles policy om hvordan vi skal håndtere spørsmål knyttet til genteknologi generelt, GMO og genredigering. Derfor er det avgjørende at vi nå kjører en god prosess, slik at faglagene, markedsaktører og andre i landbruket ser hvilke muligheter og utfordringer som ligger i den teknologiske utviklingen, sier adm. direktør Gaute Lenvik i Norsk Landbrukssamvirke (NL).
NL startet denne prosessen allerede våren 2021 med prosjektet «Kompetanseoppbygging om genteknologi og gjennomgang av GMO-policy». Det er arrangert webinarer hvor blant annet lovverk, konkurransekraft og omdømme har vært sentrale temaer. NL vil nå tilby halvdagsseminarer for de tillitsvalgte i styrene i medlemsorganisasjonene.
– Dette må drøftes på høyt strategisk nivå, og vi legger til rette for bred debatt, sier Lenvik.
Det er ulike vurderinger hos NLs medlemsorganisasjoner. Foredlings- og avlsorganisasjonene som Graminor, Geno og Norsvin møter den nye teknologien i internasjonal konkurranse, mens salgssamvirkene som Tine og Nortura også er opptatt av å ta hensyn til holdninger og omdømme i forbrukermarkedet. I Bondelaget og Småbrukarlaget ligger alle hensyn på bordet, ikke minst generelle holdninger i samfunnet og i det politiske miljø. Frontene kan lett bli steile mellom «teknologioptimister» og mer ideelle, eller ideologiske, tilnærminger.
Tror på felles holdning
– Norsk landbruk er avhengig av å ha samlet tillit mot markedet og forbrukerne. Det er i stor grad de samme menneskene som er eiere av Geno, Norsvin, Nortura, Tine og Felleskjøpet og som er medlemmer i Bondelaget og Småbrukarlaget. Selv om bøndene har ulike roller som eiere og medlemmer i de forskjellige organisasjonene, er det viktig å klare å se sammenhengen. Jeg tror det er viktig å ha en entydig og klar holdning mot forbrukerne for å sikre troverdighet til og volumet for norsk mat framover. Det ruster vi oss nå til å diskutere i kjølvannet av innstillingen fra Genteknologiutvalget, sier Lenvik.
– Hvilke forventninger har du til å finne fram til et felles ståsted?
– Jeg har god tro på å finne fram til felles holdninger.
Det er avgjørende at vi går inn i diskusjonen med høy kompetanse og gjør gode faglige vurderinger.
Og så må vi ta oss tid til nødvendige meningsutvekslinger, sier Lenvik.
Adm. direktør Gaute Lenvik
Direktør for næringspolitikk og markedsregulering i Felleskjøpet, Eli Reistad, sier til Samvirke at Felleskjøpet ønsker å bidra til en felles holdning i næringa.
– Det er en klar føring fra styret, sier hun.
Merking
Lenvik sier det kjøres ganske parallelle prosesser i Norge og EU. Et viktig spørsmål er merking av produkter.
– Norge har en mer restriktiv lovgivning enn EU knyttet til dokumentasjon av etikk, samfunnsnytten og bærekraft av GMO-er. Både Norge og EU har krav om at alle GMO-er som skal brukes i mat eller fôr skal merkes. I land som USA og Australia er lovgivningen mer liberal i forhold til risikovurdering og merking. Helt vesentlig i diskusjonen er om produkter endret gjennom Grispr skal merkes på samme måte som GMO-produkter. Her er det ny teknologi og mulig andre risikovurderinger som ligger til grunn, sier Lenvik.
Han peker også på at krig og krise har aktualisert debatten om genteknologi og matsikkerhet, blant annet fordi det påvirker tilgangen på GMO-frie råvarer.
"Det er helt grunnleggende at landbruket har en felles policy om hvordan vi skal håndtere spørsmål knyttet til genteknologi generelt, GMO og genredigering."
Gaute Lenvik, Norsk Landbrukssamvirke
Samvirke 7 2022
