– Mange har opplevd sitt beste. Avlingsmessig er 2022 på pallen, men vi må avvente leveringene gjennom vinteren før vi kan slå fast om det blir bronse eller sølv. Gullet tror jeg 2019 fortsatt beholder, sier Bernt Hoel. Han leder agronomiteamet i Yara Norge og har tidligere lang fartstid som kornforsker i NIBIO.

I september oppjusterte Felleskjøpet Agri, som er markedsregulator, sin andre prognose for sesongen til 1 299 000 tonn med korn, oljefrø, erter og åkerbønner. Men føyde til: «Prognosen er lavere enn inntrykket av innhøstinga så langt.» Vi har hatt år, som 2008 og 2015, med like stor totalavling, men da var kornarealet vesentlig større. Avlingsnivået er derfor høyere i år. Det meste av årets korn har også god kvalitet etter fantastiske innhøstingsforhold på Østlandet.

Lenge var innhøstinga i Trøndelag et usikkerhetsmoment, men i slutten av september kom to etterlengtede godværsperioder. Ved inngangen til oktober var det meste høstet.

"Forskning av Hugh Riley viser at avlingspotensialet reduseres med 30 prosent ved såing 25. mai sammenlignet med såing i slutten av april."

Hvorfor ble året så bra?

Hvorfor ble 2022 et så bra kornår? Samvirke har snakket med flere eksperter. Annbjørg Kristoffersen i NIBIO følger kornsesongene tett, blant annet som ansvarlig for nitrogenprognosene i høsthvete som Yara, NLR og NIBIO samarbeider om. Kristoffersen trekker fram mange forhold som trakk i riktig retning i år, men understreker at dette gjelder Østlandet.

• Tidlig våronn
  – Veldig mange fikk sådd i slutten av april og begynnelsen av mai. I flere år har vi hatt regnværsperioder, der våronna er satt på pause. Det slapp vi i år. Tidlig såing er viktig for avlingspotensialet, sier Kristoffersen, og viser til forskning av Hugh Riley som viser at avlingspotensialet reduseres med 30 prosent ved såing 25. mai sammenlignet med såing i slutten av april.
• Gode såbed
  – Det var tørt på våren med klart vannunderskudd. Det ble ingen pakking av jorda. Alle kjørte under laglige forhold som ga gode såbed.
  
  
• Nye, yterike sorter
  – Over tid er det utviklet sorter som er mer yterike, kanskje særlig i bygg. Sortenes avlingspotensial er stort, og under laglige forhold som i år, gir de mer.
  
  
• Riktig gjødsling – tross pris
  – Foran sesongen var det mye snakk om gjødsling med høye priser. Det var usikkerhet om hvorvidt folk kom til å spare på gjødsla. I tillegg var det stor oppmerksomhet rundt å produsere mathvete i Norge. All oppmerksomheten førte trolig til at mange valgte å gjødsle optimalt, eller i alle fall ikke for lite i forhold til å kunne utnytte avlingspotensialet ut over i sesongen. Mange hadde også kjøpt gjødsel tidlig til lavere priser og da ble ikke valget så vanskelig.
  
  
• Høyere kornpris
  – Det ble ganske store justeringer av kornprisene. Det gjorde at lønnsomheten ved å gjødsle til forventet avling ble opprettholdt. Både ut fra økonomi og solidaritet tenkte nok de fleste at det ikke var grunn til å spare gjødsla til neste år når det så lovende ut.
  
  
• Nedbør i grevens tid
  – Det var svært tørt på våren og vi fryktet en tørkesommer som ville gå ut over avlingspotensialet. En del høstkorn, særlig sør i Østfold, ble da også preget av tørke. Hele sesongen har vært opplevd som tørr på Østlandet, men det kom ganske mye nedbør i månedsskiftene mai/juni og juni/juli. Første runde var nok til å dekke plantenes behov i den tidlige vekstfasen, og neste runde dekket i stor grad behovet i siste vekstperiode fram mot modning.
  
  
• Ingen ekstremvarme
  – Temperaturen har vært gunstig, særlig i forhold til at det var så tørt. Mai og første del av juni var ganske kjølig og plantene utviklet seg sakte. Hadde det vært fem grader varmere, ville tørken hatt større negative konsekvenser. Juli var ikke kald, men heller ikke varm. Trolig ga dette lite sjukdomspress. Det bidro til å holde kornet grønt og ga god innlagring i kornfyllingsperioden. Korn har flere avlingskomponenter å spille på, og når forholdene bedret seg i innlagringsfasen, antar jeg at det ga velfylte korn.
  
  
• Flott innhøsting
  – Til slutt bidro en tørr og fin august på Østlandet til å bevare kvaliteten og gjorde at en kunne treske tørt og fint korn.
  
  
• Økt bevissthet om å gjøre ting riktig
  – Jeg tror bøndene er blitt enda mer bevisst på å utføre tiltak i åkeren når muligheten er der. Klimaendringer har satt økt fokus på kortere tidsvinduer og at værsituasjonen ofte «låser seg» for lengre perioder. Det er økt bevisstgjøring om å være «på». Det bidrar ganske sikkert til at flere tiltak blir gjort til rett tid. Da blir også resultatet bedre.

FULL KLAFF: Mange faktorer dro i riktig retning denne kornsesongen, fastslår Annbjørg Kristoffersen i NIBIO.

0-ruter forteller ikke alt

– Hva med mineralisering fra jorda. Du har sett på det i N-prognosefeltene i høsthvete?

– I noen felt økte N-opptaket i 0-rutene, mens det i andre ikke rikket seg ut over et bidrag på 0,5-1 kg N/daa. Der N-opptaket øker, gir det et ganske godt bilde av frigjøringen i jorda. Men at opptaket stopper helt opp, behøver ikke bety at det ikke skjer en mineralisering. I disse 0-rutene var vekstforholdene trolig så dårlig at plantene ikke fikk noe signal om å sette i gang veksten, men bare berge stumpene på den næringstilgangen de hadde. Når denne «avlingskomponenten» er slått av, forsøker ikke plantene å ta opp mer nitrogen. Der plantene har vært mer «optimistiske» i mai/juni, har de helt andre muligheter til å ta opp nitrogen senere. 0-ruter er bra, men de forteller ikke alt. Egentlig tror jeg det har vært gode forhold for mineralisering av næringsstoffer fra jorda i år, sier Kristoffersen.

– Har årets store avlinger konsekvenser for neste sesong?

– Mange legger inn en forholdsvis stor forventet avling i gjødslingsplanen. Årets avling trenger derfor ikke å ha bortført mer næring enn det er gjødslet ut fra. I tillegg var det tidlig tresking på Østlandet med en lang periode etter innhøsting hvor det skjer mineralisering og frigjøring av næringsstoffer. Per nå ser jeg ikke grunnlag for at årets avlinger bør føre til å gjødsle mer enn forventet til våren, sier NIBIO-forskeren.

HØSTFORSØK: På historisk grunn ovenfor Hoff kirke på Østre Toten følger kornforsker Annbjørg Kristoffersen spent med på høsthveten som er sådd i høst. Forsøket inneholder «alt»: forskjellige såtider, ulik jordarbeiding og variert gjødsling.

Flinkere bønder

Bernt Hoel i Yara deler vurderingene til Kristoffersen. Han viser til at det har vært mange gode avlingsår etter at det for rundt ti år siden ble tatt flere initiativ i kornsektoren, blant annet gjennom rapporten «Økt norsk kornproduksjon» i 2013.

– Det ble starten på flere tiltak for bedre agronomi og dreneringstilskuddet kom tilbake. Det har «skjedd noe» hos kornbøndene. Det blir gjort mye riktig i norske åkere. Økte avlinger skyldes ikke bare at vi har vært heldig med været, understreker Hoel.

– Når det gjelder årets resultat, tror jeg det var ganske avgjørende at de aller fleste, til tross for den store usikkerheten, fulgte rådene om å gi en tilstrekkelig grunngjødsling på våren. Da ødela en ikke for avlingspotensialet. Senere i sesongen kunne en tilpasse gjødslinga til vekstforhold og ny kornpris, og mitt inntrykk er at mange gjorde fornuftige valg, sier Hoel.

– Jeg tror vårt generelle råd om delt gjødsling i alle kornarter, fikk et løft i år. Flere og flere ser at dette er smart. Det ble også et løft for bruk av Atfarm, N-Tester BT og Yara N-Sensor, presisjonsverktøy som gir mer optimal gjødsling, legger han til.

Normal jul i Trøndelag

– Det trenger ikke bli sein jul likevel, lo Jon Olav Forbord i NLR Trøndelag da Samvirke snakket med ham 30. september. Tidligere i sesongen spøkte den erfarne kornrådgiveren med at jula måte skyves på for å rekke å få inn kornet etter mye sein våronn og en håpløs regnfull sommer. Men i slutten av september var optimismen tilbake.

– Jeg har spådd et bra kornår i Trøndelag og tror fortsatt på det. Det er selvfølgelig variasjoner, men mange sier det er bedre enn i 2021. Nedbøren har ikke vært rettferdig, og gamle Sør-Trøndelag er nok hardest rammet, sier Forbord.

Fagsjef for plantekultur i Felleskjøpet, Eva Pauline Hedegart, som har sett mange åkre på sine runder med såkornkontroll i Midt-Norge, sier det er store variasjoner. Hun tror trønderne i snitt kanskje får et normalår.

Kvalitetsmessig er det utfordrende når skuronna drar seg mot oktober, og Hedegart sier ingen bør være overrasket over trekk for værskade denne sesongen.

NYKOMMERNE: I det gamle fjøset hos NIBIO på Apelsvoll ligger sekkene med såkorn til neste års sortsforsøk. Her er det sikkert en del nykommere som vil få stor interesse i framtida.

Samvirke 7 2022