Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at de vil etablere beredskapslagring for korn. Landbruksdirektoratet har utredet saken på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, og la fram sin utredning 15. juni. Skuterud peker på at dette ikke er en utredning for eller mot beredskapslagring av korn, men at den belyser gjennomføringen av og kostnadene ved en slik lagring.
– Dette er en politisk bestilling. Med pandemi og krig er det naturlig at regjeringen er opptatt av beredskapslagring, men det er fortsatt uoversiktlig hvordan saken vil ende. Jeg opplever at folk er mer opptatt av beredskapslagring og at det er større forventinger til at vi skal være mer selvforsynt på alle mulige områder. Her får Landbruks- og matdepartementet et underlag til budsjettforhandlingene til høsten. Det er gjort et godt stykke arbeid, sier Skuterud, som understreker at matvaresikkerhet og beredskap er et samfunnsansvar.
310-320 mill. i 2023
Her er noen hovedpunkter fra utredningen:
- Et beredskapslager bør dekke seks måneders forbruk.
- Det bør lagres korn, ikke mel.
- Beredskapslagring er kostbart og vil kreve statlig finansiering.
- Det mest fleksible er at lagerkorn inngår som en del av de kommersielle kornaktørenes kornbeholdninger.
- Tilgjengelig kapasitet i dag, inkludert Stavanger havnesilo, er ca. 75 000 tonn. Det dekker 3-4 måneders forbruk av mathvete.
Dersom man ønsker å sette i gang lagring raskt, bør Stavanger havnesilo benyttes fram til eventuell omregulering. Landbruksdirektoratet har beregnet at en etablering av lager i størrelsesorden 75 000 tonn vil koste 310-320 millioner kroner i 2023 til innkjøp av korn, drift og investeringer.
– Vi er positive
– Det er fortsatt mulig å få tak i korn, men det koster mer. En beredskapslagring vil kunne gi større forutsigbarhet også når det gjelder priser. Norsk korn bør i stor grad gå inn i beredskapslagringen, og ordningen må bidra til økt norsk kornproduksjon, mener Skuterud.
– Vi er positive og vil som største aktør i kornmarkedet tilby det vi har av ledig kapasitet, også ved Stavanger havnesilo. Selv om vi har satt i gang en omreguleringsprosess, har vi relativt god tid til å koordinere dette. Vårt primære ønske er å bygge opp kapasitet i kornområdene og få en ordning som kan fase ut Stavanger havnesilo, fortsetter Skuterud.
Kostnadene
Uten Stavanger havnesilo trengs det å bygges ny kapasitet til 110 000 tonn for å ha nok lager av mathvete til seks måneders forbruk. I utredningen vises det til at dette vil koste ca. 850 millioner kroner hvis det bygges nye siloer ved store kornanlegg. Tilsvarende utvidelser i nye gårdsanlegg er anslått å koste over 1 450 millioner kroner. I disse tallene har Landbruksdirektoratet lagt inn en «stress-test» med 30 prosent prisvekst de siste årene. Skuterud peker på at investeringskostnadene antakelig er mye høyere nå enn for bare seks måneder siden.
Hva vil det så koste å kjøpe inn beredskapshvete? Det er selvsagt helt avhengig av prisen. Med en pris på ca. fire kroner pr. kilo, inkludert frakt, vil innkjøpskostnaden ligge rundt 660 millioner kroner.
Driftskostnadene er anslått til mellom 50 og 66 millioner kroner pr. år for å lagre mathvete til seks måneders forbruk.
Samvirke 5 2022
