– Vi var med på den siste turen til Hamra før koronaen stengte ned samfunnet, og der ble vi helt opp i himmelen når vi så den nye VMS'n, forteller Jens Peder Svelmo og Jon Mikkel Unsgård i Løvøen Samdrift i Tydal.
– Vi hadde sagt vi skulle bytte, men vurderte å avvente et par år. Men etter besøket på Hamra tok vi en kjapp beslutning og bestilte den nye V310'n. Vi hadde hørt og lest en del om den nye modellen før vi dro og hadde en mistanke om hvor bra den var, og vi ble overbevist av det vi så på Hamra, sier de.
Påsettet imponerer
Hva er det som har overbevist dere?
– Robotarmen, bevegelsene, den nye kamerafunksjonen og hvordan dette har forbedret påsettet. Nå er det helt borte at roboten leter etter spenene. Innlæringsfasen er imponerende. Mens den gamle brukte lang tid med dyra, går den nye roboten rett på. Vi er meget imponert over den nye løsningen, sier Svelmo og Unsgård.
Svelmo og Unsgård har overtatt samdrifta som ble etablert av foreldrene, som også bygde nytt fjøs som ble tatt i bruk i 2006. Allerede da ble det satt inn melkerobot, som hadde gjort sitt etter 14 års drift da den nye V310'n kom på plass i 2020.
Etter å ha kjøpt en del kvote de siste årene, har Løvøen Samdrift i dag en egen grunnkvote på 346 tonn, og i 2021 vil produksjonen ligge på 360-380 tonn. De fôrer opp alt av kviger, men selger oksekalvene.
– Vi er den eneste melkeprodusenten som er igjen i Løvøyen og leier jorda på alle gårdene i grenda. Vi disponerer totalt 450 mål og kommer til å ha rundt 500 mål neste år. Vi er heldige, for ikke noe jord ligger lengre unna enn 1,5 kilometer, forteller Svelmo og Unsgård.
Arrondering og topografi er svært god i Løvøen-grenda, og de tar to slåtter på arealene som ligger 580 meter over havet. Det meste av graset legges i plansilo, men noe presses også i rundballer. Begge har full jobb utenom samdrifta. Svelmo er daglig leder i Tydal Bygdeservice, mens Unsgård er lærer på barne- og ungdomsskolen i bygda.
Selv om mange melkebruk er lagt ned de siste årene, understreker Svelmo og Unsgård at flere yngre brukere også har bygd nye fjøs i bygda.
– Det er en positiv trend at ungdom investerer, og det leveres nok like mye melk fra Tydal i dag enn før, sier Svelmo.
IMPONERT: Jon Mikkel Unsgård er imponert over hvor raskt og effektivt kamera og arm på DeLavals V310 finner spenene og setter på melkeorganene. Det har gitt mer fullstendig melking.
Bedre utmelking
Det mye raskere påsettet med den nye roboten gjør at den sikrer mye bedre utmelking.
– Vi hadde en god del flere ufullstendige melkinger i den gamle roboten. Den brukte i hvert fall 40-45 sekunder mer tid på å sette på melkeorganene, og da var kuene allerede kommet langt ut i kraftfôrrasjonen som den får i roboten. Det gjorde at de ofte ble mer urolig og resultatet ble mer ufullstendige melkinger. Det skjer ikke nå, sier Svelmo.
– Vi så med en gang at den nye roboten hentet ut mer melk. Kua blir stimulert på en bedre måte og det gir helt sikkert mer melk, sier Unsgård.
Gjennomsnittlig dagsytelse i besetningen ligger på 30-32 kg, og årsavdråtten har vært rundt 8 800 kg EKM. Samdriftbøndene viser imidlertid til at de hadde et dårlig grovfôrår i 2020 og har brukt mye kraftfôr siste sesong, slik at det ennå er vanskelig å direkte sammenligne gammel og ny robot når det gjelder melkemengde.
– Det kan høres ut som vi driver ren markedsføring, men forskjellen er som natt og dag. Vi har også anbefalt en annen som vurderer ny melkerobot, sterkt å gå for denne, sier de.
MER MELK: Raskere og mer fullstendig melking er i ferd med å øke melkeytelsen i besetningen hos Jens Peder Svelmo (t.v.) og Jon Mikkel Unsgård i Løvøen Samdrift.
Økt fruktbarhet
Roboten er utstyrt med både holdvurderingskamera og RePro-systemet, samt kløvspyling. Særlig RePro-systemet for registrering av brunst og drektighet, har vist seg å være svært nyttig.
– Etter litt innkjøringsproblemer med en lekkasje i kasettboksen som samler opp melkeprøvene, har systemet vist seg å fungere utrolig godt. Systemet er veldig lett å bruke i og med at dataene er så enkle å lese av. Når en lar dette gå inn i dagsrutinen, blir RePro et helt nødvendig redskap for å sjekke dyra. En behøver ikke være dataekspert for å bruke systemet, understreker Svelmo.
– Mange sliter med å se brunst og få kalv i dyra, og det samme har vi gjort. FS-tallet i besetningen lå på 45-48, men etter at vi begynte å bruke RePro-systemet ligger det nå på 70-75. Det er en ekstrem økning. Vi har også sett på regnskapet i forhold til veterinærkostnader, og de har gått utrolig ned. Også veterinærene skryter av systemet og konstaterer at kua er «moden» når de kommer og skal inseminere, sier bøndene.
– RePro er ganske dyrt utstyr og det er ikke sikkert nedgangen i veterinærkostnadene dekker hele investeringen. Men vi får mye igjen på drifta ved å lykkes med insemineringene og få kortere omløp mellom laktasjonene. I starten benyttet vi veterinær til å dobbeltsjekke drektighet, men det gjør vi ikke lenger, sier de.
BEDRE FRUKTBARHET: FS-tallet i besetningen har steget betydelig etter at de tok i bruk RePro-systemet.
Holdvuderingskamera
Svelmo og Ungsgård har overlatt bruken av holdvurderingskameraet til TINE-rådgiverne.
– Da vi valgte å montere det, var det tanken at det skulle være et styringsprogram for dem. Kameraet er montert i SmartGaten, og vårt inntrykk er at TINE-rådgiverne er fornøyd med det. Vi har lest at folk har spart mye kraftfôr ved hjelp av kameraet, men det har ikke vi har mulighet til denne sesongen, sier de.
På centimeter'n
Da V310'n ble satt inn en dag i september i fjor, oppsto det noen nervepirrende timer i forhold til å få plass der den gamle 300'n hadde stått.
– Den nye er jo litt større, men det er sagt at det skal være plass til å byte den ut med forgjengeren. Hos oss var det ikke mye å gå på, men det holdt med fem centimeter, forteller Svelmo og Unsgård, som er imponert over hvor effektivt installatørene arbeidet. Selv om det var trangt og utfordrende tok det bare åtte timer fra siste ku ble melket i den gamle roboten til første ku sto i den nye.
– Det var fantastisk driftige folk som gjorde jobben. Vi må også få fram at DeLaval har veldig dyktig servicefolk her i området som stiller veldig bra opp. Vi er jo så heldig at en av serviceoperatørene er stasjonert så nærme som i Selbu, sier de.
TOUCH: Jens Peder Svelmo synes det er veldig greit å ha touch-skjermen på roboten.
