Det er sådd mye høstraps. Tall fra Felleskjøpet og de andre såvareleverandørene tyder på at det kan være sådd rundt 20 000 dekar, og de fleste åkrene ser bra ut før innvintring. Raps som ble sådd fram til 20. august har fått nok døgngrader til å etablere seg godt.
– Rapsen bør ha 450-500 døgngrader før innvintring, og slik høsten har vært, har de fleste åkre fått en god start. Raps som ble sådd 1. august har fått over 700 døgngrader i vårt område, sier rådgiver Ingvild Evju i NLR Viken.
Også i fjor høst var det mange fine høstrapsåkre, men mange bukket under i den lange perioden med sterk kulde og manglende snødekke sist vinter. Høstrapsen overvintret imidlertid generelt bedre på vestsiden enn på østsiden av Oslofjorden.
– Vinteren viste at mye av høstrapsen overvintret selv om mye høstkorn gikk ut, sier Evju etter erfaringene i Vestfold.
Veieprøver
Vi er med Evju i en høstrapsåker med sorten Mercedes i Sem utenfor Tønsberg i slutten av oktober. Åkeren ble sådd 5. og 6. august og står kraftig og fin. Rapsen ble gjødslet med 24 kilo 18-3-15 den 12. august og ytterligere 11 kilo 18-3-15 den 10. september.
For å anslå gjødselbehovet til våren kan en ta veieprøver av plantemassen fra én kvadratmeter, vurdere avlingspotensialet og legge resultatene inn i en kalkulator som er utarbeidet av Svensk Raps (her angis areal i hektar).
– Det er nå før frosten kommer og plantene innvintrer at vi kan bestemme gjødslingen neste sesong, for når bladverket er borte til våren er det for sent, sier Evju.
Flere veieprøver
For å få et mer presist resultat og kunne ta hensyn til variasjoner i åkeren, anbefaler Evju å ta flere veieprøver på ulike steder i åkeren.
– Her er et CropSat-kart, som viser variasjonen i biomassen på skiftet, et godt hjelpemiddel. Ved å bruke kartet til å ta prøver fra områder med ulik plantemasse, får man et bedre bilde av hele åkeren og en kan lage en styrefil for variert gjødsling til våren, sier Evju.
Rådgiveren har med seg en ramme som dekker én kvadratmeter som hun kaster tilfeldig ut i åkeren der hun velger å ta ut prøver. Innenfor ramma klipper hun alle rapsplantene ved jordoverflata og samler dem i en pose, som hun veier ved hjelp av en enkel koffertvekt.
I dette tilfellet veier plantemassen 2,9 kilo. Evju anslår avlingspotensialet til 400 kilo per dekar og hun forutsetter at plantene har fått tilgang til to kilo nitrogen per dekar gjennom mineralisering i jorda. Når verdiene legges inn i gjødslingskalkulatoren viser kalkulatoren at plantene vil ha behov for 4,2 kilo nitrogen per dekar til våren.
– Vårgjødslinga gis ved vekststart, i praksis ofte en morgen med teleskorpe. Er det snakk om inntil seks til åtte kilo nitrogen per dekar, anbefaler vi stort sett å gi dette i én gjødsling. Dersom behovet er større, kan det være fornuftig å dele det i to gjødslinger, sier Evju.
VARIASJON: Et CropSat-kart viser variasjonene på skiftet og er et nyttig verktøy når en skal ta ut veieprøver.
Vurderinger om våren
– Hvordan korrigerer du gjødselbehovet du kommer fram til om høsten, når våren kommer?
– Det vil være overvintringa som bestemmer det. Opplever man at det har vært god overvintring, at plantene kommer fort i gang og at avlingspotensialet er høyt, er det jo greit. Men er det som våren 2021, der mange åkre hadde hatt det veldig tøft gjennom vinteren og det var tvil om de hadde overlevd, blir potensialet et helt annet. Dette er en vanskelig vurdering og vi har fortsatt mye å lære. Men når situasjonen er som den var i vår, er det veldig aktuelt å dele gjødslinga for å ha mulighet til å justere etter hvert som ting utvikler seg. Er plantene satt mye tilbake, kan det være behov for kraftigere gjødsling enn beregnet om høsten. Det er ikke sikket man har godt nok inntrykk av overvintringa ved første gjødsling, sier Evju.
Nitrogen viktigst om våren
Erfaringene fra Sverige er at nitrogen er viktigst for rapsen om våren. Behovet for fosfor og kalium bør hovedsakelig være dekket gjennom høstgjødslinga, blant annet fordi fosfor som tildeles oppå bakken om våren, vil være lite tilgjengelig for disse plantene. Har man veldig kaliumfattig jord, er det aktuelt å tildele kalium. Det er også viktig med svovel i riktig forhold for å utnytte nitrogenet. Rapsen trenger også bor, men det blir stort sett ivaretatt dersom en bruker Fullgjødsel.
Såtid og plantetall
Inne i den fine åkeren ligger et minst like fint forsøksfelt med ulike høstrapssorter og to forskjellige såtider. Feltet ble sådd 5. og 12. august med høstbygg som forgrøde etter tradisjonell jordarbeiding med pløying og harving.
Ved såing ble det tilstrebet en etablering med 50 planter per kvadratmeter. Feltet fikk samme gjødsling som åkeren rundt, samt 12 kilo 18-3-15 gjennom labben ved såing. Rapsen i forsøksfeltet har dermed fått ca. 8,5 kilo nitrogen per dekar i høst, som er noe mer enn anbefalt. Feltet ble vannet to ganger og spirte fint til tross for de tørre forholdene i august. Andre steder opplevde mange at tørken førte til sein og ujevn oppspiring.
STORE FORSKJELLER: I storskalafeltet i Vestfold står åkeren mye bedre i feltene som er pløyd eller harvet før såing (bildet til venstre), mens etableringen og åkeren ble dårlig på det direktesådde (bildet til høyre). Det var trolig for tørt og hardt for direktesåing.
Lavere såmengde ved tidlig såing
– Nå senhøstes ser vi mindre forskjell mellom såtidspunktene enn vi gjorde tidligere i høst, sier Evju, som forteller at sist i oktober hadde det først sådde nådd 664 døgngrader og det sist sådde 584 døgngrader.
– Det ville vært veldig interessant å se sammenheng mellom sådato og såmengde, men i dette forsøket er det ikke lagt opp til det. Når plantene får det trangt strekker vekstpunktet seg oppover, noe vi ikke ønsker om høsten, fordi planta da blir mer utsatt for frost. Ved tidlig såing er det derfor aktuelt med lavere såmengde. Ved såing 1. og 20. august kan det være riktig å legge seg på henholdsvis 35-40 og 55-60 planter per kvadratmeter. Men en må selvfølgelig vurdere forhold og laglighet. Spørsmålet er vel om en tør å så ned mot de laveste nivåene, som betyr en såmengde på 200-250 gram frø per dekar. Det kan nok føles risikabelt, men vil gå bra hvis forholdene er gode, sier Evju.
Klimaendringer kan endre rådene
Høye temperaturer i august og september har gitt svært kraftig vekst på det tidligst sådde. Noe av det samme opplevde en i fjor.
– Hvis slike høster blir normalen, er det spørsmål om vi kan så rapsen enda seinere enn vi hittil har anbefalt. Det vil imidlertid avhenge av mange forhold som må vurderes på det aktuelle tidspunktet. Vi vil nok fortsatt anbefale å så så fort det er mulig og når forholdene er laglig fra begynnelsen av august. Hvis en ikke utnytter denne muligheten, kan det komme regnværsperioder som gjør det umulig å etablere høstrapsen tidsnok, sier Evju.
Storskalaforsøk
I Vestfold er det også anlagt et storskalaforsøk med høstraps med tre forskjellige jordarbeidingsmetoder og seks forskjellige såmaskiner, inkludert såing med frøaggregat på ugrasharv. Generelt står rapsen best på arealene som er pløyd og harvet, mens etableringen er dårlig der det er direktesådd.
– Selv om vi har dyrket høstraps noen år, har vi ikke mange forsøk i Norge å støtte oss på. Dette er derfor veldig nyttig for oss og vi har lært mye allerede, sier Evju.
Det er både tidkrevende og dyrt å pløye. Forsøket viser imidlertid at etableringen synes å bli sikrere bare ved å kjøre en harveløsning. Evju trekker fram at etablering med ugrasharv også kan gå, men at det da bør pløyes. Grunnen til at det direktesådde spirte sent og dårlig i dette forsøket, er trolig at det var for tørt og hardt da feltet ble sådd. Lærdommen er at en må vurdere nøye både forhold og jordtype ved direktesåing. Evju peker også på at forsøket viser at det er vanskelig å stille inn såmaskinene til oljefrø.
– Vi må øve oss på å vurdere såmetode opp mot forholdene hvert enkelt år. Og den som skal så, bør kjenne jorda godt, konkluderer NLR-rådgiveren.
1 M2: NLR-rådgiver Ingvild Evju bruker en ramme på én kvadratmeter og klipper rapsplantene rett ved jordoverflaten innenfor en ramma.
STREKNING: Det ovale vekstpunktet viser at denne rapsplanta har begynt å strekke seg, noe som ikke er ønskelig om høsten. Plantene kan strekke seg hvis de får det for trangt. Det er derfor viktig å tilpasse plantetallet ved tidlig og sen såing.
Samvirke 8 2021
